GENERALSEKRETÆR: Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen. Foto: Lise Åserud

Debatt

«Vi gjør ikke nok for å stanse behandlerne som utnytter kreftsyke»

At noen kreftpasienter tyr til alternativ behandling er ikke vanskelig å forstå. Problemet er at vi lar useriøse aktører tjene penger på å utnytte mennesker i krise.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

INGRID STENSTADVOLD ROSS, generalsekretær i Kreftforeningen

Det har gjort inntrykk å lese VGs saker om kreftpasient Tarjei den siste tiden. 29-åringen som motsatte seg kreftbehandling til fordel for alternativ medisin i sitt forsøk på å kurere sykdommen. Til tross for legenes advarsler om at dette sannsynligvis er dødelig, står han fortsatt på sitt.

Se serien om Tarjei her.

Å si nei til moderne kreftbehandling er heldigvis uvanlig. Å undersøke alternative behandlingsformer er derimot ikke unikt. Mellom 30 og 40 prosent av alle kreftpasienter benytter seg av alternativ behandling på et tidspunkt.

Det kan være alt fra udokumenterte medisiner, til helsekost, dietter eller metoder for å tenke seg frisk. Kreftpasienter gjør stort sett alt de kan for å bli kreftfrie igjen. Noen har fått beskjed fra legen om at det ikke finnes flere behandlingsalternativer igjen, og at de har kort tid igjen å leve.

les også

Tarjeis eksperiment

Pluss content

Jeg har full forståelse og respekt for at mange undersøker alle muligheter i håp om å få leve videre. At mange kreftpasienter og pårørende befinner seg i svært sårbare situasjoner, er noen kyniske nok til å utnytte for å tjene penger. Gjennom årene har vi i Kreftforeningen vært i kontakt med pasienter som har prøvd alt fra å trekke tenner som del av en alternativ behandlingskur, til å ta haibrusk i pilleform eller skorpiongift for å bli kreftfrie.

Det finnes ingen kunnskap som tilsier at alternativ behandling kan kurere kreft. Likevel markedsføres mange ulike hjelpemidler med lovnad om helbredelse – gjerne til stive priser. Problemet er ikke pasientene som lar seg overbevise, men at vi ikke gjør nok for å stanse de som utnytter dem.

les også

Ut mot alternative kreftbehandlere: – Ubegripelig at det ikke skjer noe

De useriøse aktørene opererer i hovedsak på nett. Gjennom de senere år har markedsføringen blitt mer målrettet og vanskeligere å fange opp fordi den foregår i sosiale medier. Her kan aktørene spisse sin markedsføring mot de som har størst sannsynlighet for å la seg påvirke.

For eksempel er det er enkelt og billig å kjøpe annonser på Facebook som kun dukker opp hos personer som har søkt etter informasjon om kreft. I tillegg har vi nettsamfunnene som diskuterer alternativ behandling. Her er skepsisen til skolemedisinen som oftest stor.

les også

KREFTNETTVERKENE

Slike grupper er med på å villede kreftpasienter som befinner seg i krise og derfor kan være lydhøre for alle slags råd. Noen er villige til å ta opp store økonomiske lån for å prøve alternative behandlingsformer, gjerne i utlandet. Det kan føre til alvorlige helsekonsekvenser, og til at noen ender opp med å tilbringe den siste tiden av livet langt fra familie og venner. Noen kommer aldri hjem. Det er opprørende på mange plan.

Falsk helseinformasjon og ulovlig markedsføring av alternativ behandling kan få fatale følger. Ettersom kreft er blitt den største folkesykdommen, og vi alle er berørt av sykdommen på en eller annen måte, er vi mange som utgjør målskiver for useriøse aktører. Kreftforeningen har gjentatte ganger uttalt oss kritisk i saker hvor kreftpasienter er blitt lurt, eller forsøkt lurt til helbredelse.

Dette markedet har alltid eksistert, men i dag kan og må vi gjøre langt mer for å ta grep:

* Nå haster det å sette av penger og ressurser til et grundig lovarbeid om markedsføring i sosiale medier.
* Det bør føres jevnlig tilsyn slik at useriøse aktører stanses. Dette feltet må prioriteres av Forbrukertilsynet og Helsetilsynet.

les også

Forbrukertilsynet om alternative kreftnettverk: – Faller ofte utenfor loven

* Politikerne må vurdere sterkere økonomiske sanksjoner for de som utnytter sårbare mennesker med villedende markedsføring. Det nytter ikke å ha et lovverk som skal regulere den alternative bransjen hvis ulovlighetene ikke slås hardere ned på.
* Falsk helseinformasjon kan overdøves. Det gjør vi ved å spre god og kunnskapsbasert helseinformasjon, igjen og igjen.

Les også

  1. Klar oppfordring til leger: – Snakk med kreftsyke om alternativ behandling

    Helseminister Bent Høie (H) ber kreftleger om å uoppfordret snakke med pasientene om alternativ behandling.
  2. Vi må tåle å lytte til meninger som er kontroversielle

    På nettet verserer historier om kreftsyke som skal ha blitt friske uten medisiner. Beretninger som ofte er falske.
  3. Naturterapeuter: «Unyansert og generalisert framstilling av en hel bransje»

    Oppslaget i VG om Tarjei som har valt eigne vegar når det gjeld behandling av…

Mer om

  1. Tarjeis eksperiment
  2. Kreft
  3. Kreftbehandling
  4. Kreftforeningen

Flere artikler

  1. Forbrukertilsynet om alternative kreftnettverk: – Faller ofte utenfor loven

  2. «Hva med å ha to tanker i hodet på en gang?»

  3. Krever lovendring: – Må rydde opp i jungelen av alternative behandlere

  4. Sier nei til cellegift: Slik går det med Tarjei nå

  5. Kreftsyke som sier nei til medisin: – Må ikke avvises av legen

Fra andre aviser

  1. Trine (50) har 18 svulster på lungene, men nekter å takke ja til cellegiftbehandling. Nå løper hun en mil hver dag.

    Fædrelandsvennen
  2. – Det eneste «alternativet» til tradisjonell kreftbehandling er å dø

    Bergens Tidende
  3. Silikon-problemer, sa legene da hun fant en kul. Nå forbereder Waneska seg på å dø.

    Bergens Tidende
  4. Astrid Nøklebye Heiberg var ikke redd for å dø. Men for å bli glemt.

    Aftenposten
  5. Norsk biotek-lilleputt satser på kreftvaksine

    Aftenposten
  6. Gjelsten og Hagen spytter inn penger i Ultimovacs-emisjon

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder