SAMARBEIDSPARTNERE: Manager Erland Bakke og tidligere Liverpool-spiller John Arne Riise. Foto: Jørgen Braastad

Debatt

Farlige prinsipper

Tenk deg at du er en kjent person som opptrer i mediene fra tid til annen? En skuespiller, en programleder, en reality-deltager. Eller kanskje en idrettsutøver. Og se for deg at du i en periode i livet har litt dårlig råd, eller kanskje glemmer å betale en regning.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ERLAND BAKKE, manager for John Arne Riise

Da kan det skje. Da kan du uten forvarsel bli kastet i skittentøyet og få navnet ditt hengt opp til offentlig tørk gjennom en såkalt kredittvurdering, som kan føre til en publisert artikkel på forsiden av en stor nettavis. Skaden har skjedd. Saken er publisert, og til evig tid ligger den der ute, fritt tilgjengelig for alle, som et manifest på at du mangler økonomisk kontroll. Saker som er signert av journalister, velsignet av ansvarlige redaktører.

De samme redaktørene – blant annet i VG, Dagbladet, NRK, Morgenbladet og en rekke andre medier - har vært meget kritisk til at deres journalister laster ned regjeringens «Smittestopp»-app. De henviser til at private opplysninger om både kilder og journalister kan komme på avveie ved at noen urettmessig får tilgang til personlige opplysninger om deres journalister. Bare det å vite hvor journalistene beveger, seg holdes hemmelig. Nå kalles det plutselig kildevern.

Arnulf Øverlands kjente sitat «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» passer godt til dagens nyhetsformidlere. Den siste tiden har flere medier begynt utstrakt bruk av kredittvurdering som en kilde til nyhetssaker. Som et journalistisk «virkemiddel», i jakten på en «god» sak, velger ulike medier å kredittvurdere mer eller mindre kjente personer. Grunnen er enkel: Innsyn i kjente menneskers økonomi er brennhett lesestoff.

Erland Bakke. Foto: Terje Bringedal

les også

John Arne Riise klar for «Farmen kjendis»: – Jeg var veldig skeptisk

Søk i skattelister er årlig en trafikkgenerator for mediene. Nordmenn elsker å snoke i naboens inntekt og økonomi. For noen få år siden ble det gjort en innskrenking i muligheten til å søke i skattelisten. Nesten samtlige medier klaget høylytt over at dagens regjering ga mindre tilgang til offentlige skattelister. Grunnen til at regjeringen snevret inn tilgangen til listene, var for å unngå at de som ikke hadde saklig begrunnet behov skulle fritt få tilgang til alle nordmenns inntekt, formue og gjeld.

Først og fremst ville regjeringen fjerne søkemotorene til mediene som hadde fråtset i nordmenns sult etter dyneløfting. Journalistene selv stritter imot når det kommer til å dele hvilken kaffebar de selv besøkte forrige uke. Samtidig dykker de med glede ned i din privatøkonomi og blottlegger din sårbarhet. Det lukter ikke godt.

I fjor ble Nettavisen felt i PFU etter at John Arne Riise hadde klaget nettstedet inn. Alle medier som hadde sitert Nettavisen i den aktuelle saken valgte å slette sine saker. Nettavisen skrev en liten sak om avgjørelsen i PFU, men sletten ikke saken. Mange andre medier valgte å skrive større saker om feilen til Nettavisen. Det likte den redaksjonelle ledelsen dårlig.

les også

Minnelig ordning med Riise 

Det siste året har Mediehuset Nettavisen beviselig kredittvurdert Riise over 20 ganger, uten at han har noen forretninger med dem. For to måneder siden valgte Nettavisen å publisere en kredittvurdering av Riise som privatperson. En kredittvurdering skal etter loven slettes etter svært kort tid, og det er strenge krav om hvordan en slik kredittvurdering skal behandles. Den skal blant annet ikke deles med andre.

Kredittvurderingen av Riise ble en artikkel som etter alt å dømme blir liggende til evig tid og fritt tilgjengelig for hele verden. Den er bare noen tastetrykk unna. Skal Riise i sin rolle som tidligere fotballspiller og nåværende trener akseptere dette? Mener Datatilsynet, regjeringen eller Pressen Faglige Utvalg at dette er riktig anvendelse av personvernloven?

Dette rammer ikke bare Riise, men også skuespillere, influencere, samfunnsdebattanter, musikere og andre mennesker mediene kan sortere under det vide begrepet «offentlig person». Artistene i gruppa Madcon fikk tilsvarende behandling av Dagens Næringsliv i februar i år.

Jeg forstår godt at kjendiser som snubler økonomisk er juicy stoff for nyhetshungrige nordmenn, det er ikke det. Jeg skjønner at de som representer en statsmakt skal kunne kikkes i kortene. Men skal virkelig mediene som sliter mer enn noen gang om å holde på leseren og skape inntekter, kunne fiske med garn for å få fangst med dårlig økonomi hos Linn Skåber, Charter-Svein, Anne Rimmen og Stian Blipp? Og hvor skal grensen gå? Hva hvis programlederen i NRK Super har betalingsanmerkninger, eller om NRK-meteorolog Terje Alsvik Walløe opplever at banken tar pant i familiens bolig? Skal deres privatøkonomi også frem på forsidene?

les også

John Arne Riise åpen om sitt private forbruk: – Jeg har ikke brydd meg om penger

Datatilsynet, som holder oppsyn og gir konsesjon til selskaper som kan gjennomføre kredittvurderinger (selskaper som Bisnode, Experian, Lindorff etc.), er tydelig på at det må foreligge saklig grunn for at en bedrift skal kunne foreta kredittvurdering av en person. En kan ikke gjøre en kredittvurdering hvis du betaler samtidig som du får en vare eller tjeneste.

Enkelt oppsummert kan ingen kredittvurderes hvis man ikke ønsker en eller annen form for kreditt. Skal du ha en vare før du betaler kan det være gyldig grunn for kredittvurdering. Hvis du gjennom det siste tiåret har prøvd å underholde nordmenn med populære sanger, sparket fotball, gjort stand-up, fått en del følgere i sosiale medier eller deltatt i en samfunnsdebatt, så har mediene selv bestemt at du er saklig grunn for kredittvurdering.

Satt på spissen mener mediene du som offentlig kjent person, uavhengig av samfunnsrolle, er fritt vilt så lenge noen har lyst å lese om deg. Mens de selv, som daglig vurderer hvilke nyheter du skal få servert, nekter å bli med på en nasjonal dugnad for å hindre den største krisen i nyere tid fordi de er redd for lekkasjer og bryte kildevernet. Skal vi ha det sånn?

Medienes oppgave er å beskytte enkeltmenneske mot forsømmelser eller overgrep fra offentlige myndigheter. Men hvem beskytter enkeltmenneske mot mediene? Er vi sikker på den fjerde statsmakt kontrolleres tilstrekkelig? Vil ikke enkeltmenneske være redd for masse negativ omtale fra mediene hvis han velger å kritisere de, slik Riise gjorde da PFU felte Nettavisen?

Definisjonen på en offentlig person er noe helt annet i dag enn hva det var for 20 år siden. Det foreligger noe rettspraksis på tema og hvis du publiserer noe for en gruppe større enn 20 personer så er det å regne som offentlig. Hvis du skriver flere enn 12 innlegg til en større gruppe enn 20 så kan mediene hevde at du er en offentlig person. Hvor mange innlegg har du på Facebook, Twitter eller Instagram? Bør vi frykte det dystopiske samfunn beskrevet av George Orwell i 1948? Bør vi frykte mediene sin makt over enkeltmenneske i større grad enn myndighetene?

Dersom regjeringen aksepterer at journalister skal kunne kredittvurdere alle mennesker som kan tenkes å ha offentlig interesse: Skulle ikke i tilfelle også alle redaktører og journalister selv kunne kredittvurderes, og resultatet publiseres, slik at offentligheten får innsyn i hvilke bindinger som finnes mellom mediefolk og andre samfunnsaktører?

Eller skal vi rett og slett la kredittvurdering være forbeholdt de bedriftene som skal yte lån eller kreditt, slik det var ment i utgangspunktet?

Mer om

  1. Privatøkonomi
  2. Datatilsynet
  3. John Arne Riise
  4. Smittestopp
  5. Medier

Flere artikler

  1. «Dette er altså Hviterussland, et av verdens beste land å leve i»

  2. Europas slagmark

  3. Forandring er Verdens Gang

  4. Dagens viktigste corona-nyheter

  5. Samfunnstopper på tur var referanser for Oljefond-Tangen

Fra andre aviser

  1. Dette er historien fra innsiden. Slik var det da koronaen kom til Bergen.

    Bergens Tidende
  2. Datatilsynet varsler overtredelsesgebyr på tre mill. til Bergen kommune

    Aftenposten
  3. TV 2 i svart for 480.000 Get-kunder fra midnatt

    Aftenposten
  4. TV 2 i svart for 480.000 Get-kunder

    Aftenposten
  5. Nær en halv million nordmenn kan miste tilgang til TV 2s kanaler

    Aftenposten
  6. Aftenposten mener: 200 millioner her og 200 millioner der...

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder