KAMPKLAR: Bjørn Eidsvåg er ikke fornøyd med musikkprofilen på NRKP1. Foto: Line Møller

Debatt

Bjørn Eidsvåg (65): - Er jeg for dårlig, NRKP1? Eller for gammel?

Bjørn Eidsvåg undrer seg over hvorfor NRKP1 ikke spiller nye sanger av artister over 50 år i denne kronikken.

BJØRN EIDSVÅG, artist

Åge Aleksandersen er ansvarlig for «nasjonalsangen» «Lys og varme». Halvdan Sivertsen skrev «Sommerfugl i Vinterland». Jan Eggum «En natt forbi». Michael Krohn vil for alltid bli forbundet med «Hun er fri». Kari Bremnes har skrevet «E du nord». Jahn Teigen vil i uoverskuelig framtid bli tenkt på som en ukuelig «Optimist». «Vårt lille land» har Ole Paus gitt oss og Vamp «Tir n’a noir». «Eg ser» var det jeg som fant.

Dette er et lite utvalg av sanger som har betydd og betyr noe for det norske folk, skrevet av låtskrivere som i dag er over 50, men som fortsatt skriver sanger.

les også

Sigvart Dagsland og Bjørn Eidsvåg med ny duett og turné: Fra spøk til samarbeid

Vi er nemlig ikke sikre på at vi har skrevet den beste sangen ennå. Den ligger kanskje der ute i sanghimmelen et sted og venter på å bli plukket ned av oss. Den sangen som virkelig skal bety noe. Den sangen som skal lodde dybder, åpne dører, gi innsikt, trøste og bære som ingen andre sanger ennå har gjort.

Vi skriver og skriver og reiser rundt og synger det vi skriver for folket som bor i dette landet, samme hvor de bor. Sangene våre plukkes opp av kor, korps, lokale band og artister og framføres på skoleavslutninger, julefester, sommerfester, bygdedans, bryllup og begravelser. Det lages og fødes barn til sangene våre. Sangene våre bærer noen gjennom sorg og smerte. Folket gjør sangene våre til sine.

Sammen med andre kulturformidlere skapes dette eierskapet til sangene.

les også

Bjørn Eidsvåg om forfatterlivet: – Skal aldri skrive bok igjen i mitt liv

Den kanskje viktigste medspilleren vi har er radiostasjonene. Noen av oss som har laget sangene som innledet denne ytringen, har vært heldige som har blitt spilt mye på radio, ikke minst på NRK P1, Norges største radiokanal. Fortsatt spilles mange av sangene på radio, men våre nye sanger må finne andre kanaler ut til folket, de spilles ikke på P1. Vår tid som brukbare sangskrivere ser ut til å bli vurdert som over. Kanskje vi fortjener å bli parkert til fordel for unge norske sangskrivere og artister. Ingen av oss ønsker å stå i veien for de unge, de må få slippe til, men sangens kvalitet bør også spille en rolle her.

PÅ DUO-TURNÉ: Bjørn Eidsvåg og Sigvart Dagsland har en flunkende fersk single ute og turnerer for tiden sammen. Foto: Helge Mikalsen

Sanger «listes» på radio. Det vil si at det sitter et utvalg i de ulike kanalene og hører på nye sanger og avgjør om de skal spilles mye, passe, lite eller ingenting. Vi tilårskomne sender også fortsatt inn våre nye låter, men vi vet ikke om de vurderes, - dette gjelder NRK P1, vi får nemlig ofte ikke svar. Dersom vår tid som sangskrivere faktisk er over – vi vet alle at den dagen kommer, så la oss få høre det. Vi tåler også å få høre at sangene våre ikke passer kanalens profil, men taushet er vanskelig å forholde seg til. Derfor må vi spekulere og gjette oss til hvorfor våre nye sanger ikke spilles på P1. Den spekulasjonen vi hører oftest rundt omkring, er at ingen norske artister som har passert 50, listes på P1.

Jeg har undersøkt listingen på P1 det siste året og har funnet ut at dette kan stemme. Kun en sang framført av en norsk artist over 50 år, er listet på P1 så langt i år, og den ene sangen som ble det – «Bare gråte» med deLillos, fikk være på lista rundt halvparten av den tiden som er vanlig.

Denne ytringen er trigget av at jeg har skrevet og gitt ut en ny sang sammen med Sigvart Dagsland. Den heter «Alt eg ser». Jeg trodde nok at dette var en veldig «radiovennlig» låt, som ville bli spilt mye på P1. Det ser ikke ut til å skje.

Vi spiller den på våre konserter og ser at den funker som ei kule. Vi er naturligvis ikke objektive og jeg har flere ganger i løpet av min karriere tatt skikkelig feil av hva som ble en slager og ikke, men foreløpig virker dette å være en slager, så får vi se om tendensen holder seg på de neste omlag 50 kommende konsertene.

les også

Ikke-mysteriet Eidsvåg – bokanmeldelse: Bjørn Eidsvåg – «Tro og trass: Min vei, mine valg»

Sangens kvaliteter svekkes ikke av ikke å bli spilt på P1, men sangens kommersielle potensial gjør det. Det er ikke NRKs jobb å hjelpe oss til å selge flere konsertbilletter eller sørge for mer streaming, men det er NRKs jobb å være med på å spre det glade budskapet om ny musikk. Fortell oss gjerne at denne låten ikke er god nok, at komposisjonen og teksten ikke holder mål, at vi bruker for dårlige musikere, at vi synger for dårlig og at produksjonen er for slapp. Jeg kommer til å være himmelropende uenig og bli oppfarende og sur, men da får jeg noe å slåss mot, - noe å svare på, slik det er nå har vi ingen å ta til motmæle mot. Det vi har fått høre er at den er vurdert og ikke listet. Hvorfor?

Samspillet mellom NRK og oss er viktig. Vi står begge i kulturformidlingens tjeneste. La oss få konstruktive innspill.

les også

Bjørn Eidsvåg forsvarer pratmakere på festivaler

Det såreste å få høre vil ikke være at låten ikke holder mål, det såreste å få høre vil være at vi er for gamle, at vi ikke har mer å gi. Den dagen kommer, og vi kommer nok neppe til å innrømme det da heller, men ikke pokker om den er her ennå. Jeg er ikke en forsmådd, sur, gammel gubbe. Jeg er en oppgående, kampklar låtskriver og artist som ikke lar meg overse.

Alle konsertene våre fra nå og til jul er øyeblikk utsolgt, så drahjelp fra NRK P1 for å selge billetter, trenger vi ikke, men min mor får ikke hørt låten om den ikke spilles på P1.

Så NRK P1: Er jeg for dårlig eller for gammel?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder