Foto: Roar Hagen

Kommentar

Når makta er «kjøpt og betalt»

Oppblomstringen av konspirasjonsteorier er en gift som kan ødelegge det mest verdifulle i samfunnet vårt: Tilliten til hverandre.

Tone Sofie Aglen
Kommentator
les også

Ro i klassen

Noe er nytt i samfunnsdebatten. At politikere og maktpersoner er utsatt kritikk, er slett ikke en nyhet. Siden tidenes morgen har folk hatt en naturlig skepsis til autoriteter og dem som sitter med makt. Hva som gjennom tiden er mumlet om politikere over aviser og kaffekopper ved frokostbord og lunsjrom, er nok ikke egnet på trykk. Noe er likevel nytt. Politikerne er ikke lenger bare «idioter»

Hyppige beskyldninger om at politikere og andre samfunnsaktører har skjulte bindinger eller motiv, har sneket seg inn i ordskiftet. I kommentarfelt, nettaviser og i sosiale medier trenger man ikke lete lenge for å finne utsagn som at navngitte personer er «gjennomkorrupt», «diktator» eller «er i lomma til storkapitalen», enten det gjelder bygging av kunstsilo, vindmøller eller andre kontroversielle saker. I dette ligger en antakelse om at de er kjøpt og betalt, er en del av et hemmelig maktnettverk eller at det finnes helt andre årsaker til at de handler som de gjør. Høres det kjent ut? Den type retorikk har det til felles at de har klare konspiratoriske trekk.

Definisjonen av en konspirasjonsteori er å forklare hendelser med hemmelige, bakenforliggende årsaker. Dette er gjerne sammensvergelser, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer. Typiske kjennetegn er at alt er løgn, og folk drives av en ond hensikt. Dette noe vi gjerne tenker er noe de holder på med i USA, i noen mørke gutterom, eller på internetts innerste kroker. Slik er det ikke lenger. Den type teorier sprer seg som ugress i samfunnet vårt.

les også

Polsk riksdag på idylliske Sørlandet

Mest oppmerksomhet har det Kristiansand-baserte nettstedet «Sørlandsnyhetene» fått. Nettsiden publiserer leserinnlegg, ofte anonymt, og skriver selv at deres oppgave er «å opplyse sørlendinger om hvordan byen styres». Og det er ikke et idyllisk bilde av det blide Sørlandet vi får servert. Her blir en rekke lokalpolitikere, næringslivsledere og andre personer utsatt for harde karakteristikker. Det skapes et bilde av en elite i Kristiansand som bruker nettverk, hemmelige avtaler og skjulte bindinger til sin fordel. Også lokalavisa Fædrelandsvennen blir beskyldt for å være en del av en «korrupsjonsbefengt elite». Dette er iblandet satiriske fotomanipulasjoner. Mye knyttes til de de omstridte planene om å etablere en kunstsilo.

Til avisa DN uttalte Kjersti Løken Stavrum at «det er noe manisk og ekstremt konspiratorisk over debatten i Kristiansand». Medieforskere ser dette som en del av en internasjonal trend, og mener vi kan få se mer av denne typen nettsider. Flere har antydet at «Sørlandsnyhetene» har bidratt til Vidar Kleppes sterke valgresultat i Kristiansand.

En parallell i en annen kant av landet, er vindkraftdebatten i Trøndelag. Her har tonen lenge vært hard, og diskusjonen går varmt på ulike grupper på Facebook. I løpet av noen morgentimer denne uka kom det flere hundre kommentarer om en navngitt ansatt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Sadist, svinepels, vandal, sviker, kjeltring og Goebbels er en håndfull av karakteristikkene som får stå uimotsagt om byråkraten som folk skriver bør «lenkes fast til vindturbinen. Uten hørselsvern».

les også

Full fyr i Frps fløyer

Men i tillegg til svært ubehagelige personkarakteristikker der vedkommende person stemples som «ond», vrimler det av påstander som at utenlandsk mafia står bak og at politikerne er kjøpt av storkapitalen. Det lokale politiet sammenliknes med Gestapo, og Norge beskrives som et diktatur. Det stilles spørsmål ved slektskap, relasjoner og andre bakenforliggende motiv folk skal ha for å støtte vindkraft. Det kommer påstander om bestikkelser, trusler og hemmelige avtaler. Vindkraftutbyggerne omtales som en «okkupasjonsmakt» i ledtog med tyskerne. Lokalavisa sammenlignes med «Pravda». Hvordan havnet vi egentlig her? Det burde ikke mangle på faglige argumenter i vindkraftsaken.

Lærere er bekymret for at konspirasjonsteorier har inntatt klasserommene. I en kronikk i Aftenposten skriver lektor Sjur Aaserud at historiefaget har et særskilt ansvar for å utøve kildekritikk og gjenkjenne konspirasjonsteorier. Uten kildekritikk plukkes slike forestillinger lett opp hvis man møter få motforestillinger, er Aaseruds poeng. Noe vi bør tenke over er hva det gjør med tilliten i samfunnet vårt når det blir en vane å stemple folk vi er uenig med som onde og korrupte.

Når man ser hvordan foreldrene uttrykker seg på nettet, trengs det gode lærere for å overdøve hva barna lærer hjemme.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder