Kommentar

Ny terror, nye harde prøver

PARIS (VG) Terror er ikke naturkrefter. Det er skapt av
mennesker, og kan bekjempes av mennesker.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Lørdag ettermiddag i et litt slitt gatekryss i Paris. To stengte restauranter. En gatefeier skurer i sirkler med sopelimen over en blodflekk som ligger tørr under sagflis. Ved siden av står kollegaen med høytrykksspyleren klar. En annen heller desinfiserende væske over flekkene som ligger igjen på fortauene utenfor Le Petit Cambodge og Le Carillon.

Få siste nytt: Følg den siste utviklingen her

I går var krysset fullt av unge mennesker, forteller en nabo. Som det alltid er på fredager. Inne på utestedene med en øl eller et glass vin i hånden, eller stående ute på gaten. Sigaretter, luftkyssing, mobiler som lyste i Paris-kvelden. Bilder og nye avtaler i luften på en fredag. Forventninger og glede. Fredag.

Blomster utenfor Le petit Cambodge, et av åstedene for terror i Paris 13 november 2015. Sagflis over blodflekker, likene etter angrepet lå på dette fortauet sier øyenvitner. Foto: Frithjof Jacobsen , VG

Blodbadet

Minutter senere stopper en bil og to personer begynner å drepe. På gaten, gjennom vinduene og inne på den ene restauranten. Naboen vi snakker med ser det så vidt gjennom vinduet. Noen timer senere ser han likene ligge på fortauet.

I dag morges var bare blodflekkene igjen, nå er de også borte. Tilbake til normalen, det ene lille skrittet etter det andre. Neste uke skal barna til naboen igjen på skolen, folk skal igjen lukeparkere med dult, røyke, prate og kanskje stå med nye glass i hendene i dette lille krysset.

Paris er stille, folk er høfligere enn vanlig. Bilene tuter ikke som de pleier når noe står i veien. Men snart begynner de med det igjen. Og Paris vender tilbake til det byen egentlig er. Det gylne lyset som får alle steinbygningene til å se ut som om de er laget av gull, de hvite dukene og store fatene med mat, par som kliner på benker og alle millionene i byen som flytter seg hit og dit på vei til jobb og besøk og plikter og eventyr.

Paris kan ta det

Terroren vinner ikke. Våre byer og våre land bukker ikke under. Evnen til å absorbere grusomheter, massemord, frykt og redsel er sterk og solid. London can take it, sa man da tyske bomber la byen i grus i 1940. Paris kan ta det også.

Overlevende forteller: Slik var terroristene

Dette skal vi finne styrke i. Dette skal vi være stolte av. Men det må ikke stoppe der. For selv om Paris fortsatt er Paris, og våre frie demokratier står støtt i møtet med terroren, så må vi ta opp kampen. Og vi må vinne den.

Etter terror kommer det alltid mange kloke ord om hva vi ikke må gjøre. Vi må ikke bli som dem. Vi må ikke gi slipp på demokratiet og verdiene våre. Vi må ikke la dem sette dagsorden. Dette er viktig å si, og det er viktig å forstå.

Jerome overlevde konsert-massakren i Paris: – Da jeg så at han skjøt noen, forsto jeg

Men vi må ikke bare snakke om det vi ikke skal gjøre. Vi må også snakke om det vi skal gjøre.

Vi må vinne

Så hva må vi gjøre? Vi må kjempe, og vi må vinne. Overvinne terroristene og de som forsøker å overvinne oss. Det er ingen umulig oppgave. Terror er ikke naturkrefter eller uunngåelige hendelser. Terror er skapt av mennesker og utført av mennesker. Og det et menneske har skapt, det kan andre mennesker ødelegge. Terroren vi ser nå må ødelegges. De som står bak den må avsløres og hindres med alle de midlene våre stater har til rådighet.

Blod på fortauet utenfor Le Carillon i Paris. 14 november, dagen etter terrorangrepet. Foto: Frithjof Jacobsen , VG

Historien om den kampen vil ikke bli noen heltehistorie. Det vil være skyggesidene av oss som kommer til å dominere. Det ytterste vi tillater oss innen maktbruk og de midlene vi rår over som sjelden forbindes med demokrati og frihet. Overvåkning og våpenmakt. Frihetsberøvelse og mistenksomhet. Historiene om hvordan vestlige stater tidligere har nedkjempet terrorisme er alt annet enn gloriøse. Men seirene har vært verdt det. Og vi har aldri mistet oss selv eller vår frihet på veien. Ikke i stort.

Kunnskap vil avgjøre

Kampen mot den nye terrorismen må begynne med kunnskap. Hvis ikke vi vet hva eller hvem vi egentlig kjemper mot, og hva de vil oppnå, så kan vi ikke vinne. Analysene av hva som egentlig skjedde når terroren rammet, er ofte for svak. Den blir politisert og forenklet, eller noen ganger forvansket. De små tingene blir gjort for store, og de store for små.

Skal vi vinne denne kampen så må vi, som ved alle de andre anledningene, skaffe kunnskap. Etterretningen må bli bedre. Etterretningstjenestene er de viktigste i kampen mot terror, først når deres bilde er godt nok, vil måten å bekjempe terroristene på tre frem. Selve nedkjempelsen handler mest om maktbruk. Og vår makt er fortsatt langt større enn deres.

Paris vil sannsynligvis gjøre at den makten nå skal brukes. Våre land kan ikke la dette skje igjen Skal vi beholde oss selv og det vi står for når den makten slippes løs, i etterretningstjenester og de skarpeste endene av samfunnet vårt, så må vi stå like samlet i kampen som vi står i sorgen.

Blodbadet i Paris kan utløse en ny stor krig mot terror. Den blir brutal, utfordrende og vanskelig.

Men, vi kan neppe unngå den. Vi bør ikke unngå den heller.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder