Debatt

Offeromsorg – kun et begrep?

Jeg heter Ada Sofie. For 5677 dager siden mistet jeg min
datter.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

ADA SOFIE AUSTEGARD, leder, Stine Sofies Stiftelse

5677 dager er omtrent 15 år. Disse femten årene har jeg og gode støttespillere i Stine Sofies Stiftelse brukt på å kjempe for at det skal etableres en offeromsorg i Norge.

Ada Sofie Austegard. Foto: Petter Emil Wikøren , VG

Vi har sikkert en god offeromsorg i Norge. Det er en setning jeg har hørt hundrevis av ganger, og det er kanskje det du selv tenker, mens du leser dette.

Nei, kjære deg. Vi har ikke det. Det finnes ingen samlende instans. Ingen som har det overordnede ansvaret for å koordinere, veilede og ivareta offerets behov for oppfølgning.

Kriminalomsorg har vi. Norge har faktisk en kriminalomsorg i verdensklasse. Den er etablert med et eget direktorat som ligger under Justisdepartementet. I statsbudsjettet for 2015 er det satt av totalt 4,5 milliarder kroner til kriminalomsorg. Pengene skal blant annet gå til drift og vedlikehold av fengsler, lønn til ansatte og aktivitetstiltak.

Les også: 15 år etter Baneheia

Dette er vel anvendte midler . Vi skal være stolte av at Norge har en raus og human kriminalomsorg som skaper resultater. Resultater i form av lavere gjentakelse hos enkelte grupper kriminelle, og en kontinuerlig satsing på nye tiltak som kan bidra til at domfelte får en fremtid fri for kriminalitet – etter endt soning.

Mitt krav, mitt håp og min sak er at vi begynner å behandle de store og små ofrene like bra som vi behandler de kriminelle. Dette vil jeg kjempe for til dagen jeg dør. Selv om det strengt tatt ikke burde være en kamp.

Jeg har selv opplevd hvordan systemet fungerer. Like etter at jeg hadde mistet Stine Sofie hørte jeg på nyhetene at kriseteam ivaretok de pårørende. Det stemmer at det kom noen fra et kriseteam på politistasjonen da vi fikk budskapet om at min datter på 8 år var voldtatt og drept. De fortalte meg at de hadde ordnet først-i-køen-status hos den lokale legevakten som kunne gi meg beroligende midler. Jeg så dem aldri mer. Det ingen tenkte på var at jeg hadde to barn til. Da var det en fattig trøst å få tilgang til beroligende midler. Det var min «offeromsorg».

Det finnes mange gode krefter. Flere av tiltakene som behøves for å gjøre hverdagen til ofre for kriminalitet litt bedre eksisterer allerede. Noen av de har du sikkert hørt om. Vi har Rådgivningskontor for Kriminalitetsofre. Behandlingstilbud til voldsutsatte familier gjennom Alternativ til vold. Statens Barnehus som ivaretar barnet under og etter avhør. Krisesentere i akuttfasen. Incestsenter som gir uunnværlig støtte til ofre for seksuelle overgrep og Kontoret for voldsoffererstatning som sørger for oppreisning og erstatning. I tillegg finnes det flere frivillige organisasjoner.

Les også: Forvaringsordningen – en falsk trygghet

De som blir ofre for kriminelle handlinger i Norge, opplever at det ikke finnesenenkel systematikk i disse tilbudene. Noen forankres hos Justisdepartementet, mens andre faller inn under Helsedepartementet, Barne-. Likestillings og inkluderingsdepartementet eller Kommunaldepartementet. Hvorfor finnes det ikke en sentralt forankret styring som alle ofre kan forholde seg til? Uansett hva de er blitt utsatt for?

Stine Sofies Stiftelse har selv forsøkt å få klarhet i hvor de voldsutsatte barna i samfunnet vårt hører hjemme. Resultatet var at vi ble sendt som en kasteball fra departement til departement. Når vi som profesjonell aktør finner dette vanskelig, tenk deg at et barn må gjennom noe slikt? Det må føles helt uoverkommelig.

Det finnes et lys i tunellen. Offeromsorg er omsider blitt et begrep som har funnet veien til våre folkevalgtes lepper, hos makthavende og blant byråkrater.

Flere aktører stiller seg nå bak ønsket om et helhetlig tilbud til ofre for kriminalitet.

Tor Langbach, tidligere direktør i Domstolsadministrasjonen, etterlyste i 2010 en nasjonal offeromsorg. Stortinget ba Regjeringen i 2012 om å synliggjøre hvilke vurderinger som hadde blitt gjort med hensyn til opprettelse av en offeromsorg i Norge, og regjeringserklæringen til sittende regjering inneholdt lovnaden om «å styrke offeromsorgen».

På nyåret vil utredningen om en samlende offeromsorg i Norge offentliggjøres. Vårt håp er at det endelig er ofrenes tur. At offeromsorg endelig går fra å være et begrep, til å bli en realitet.

Kom igjen, vær så snill.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder