Terrorens ettersjokk

PARIS (VG) Charlie Hebdo var et sjokk. Ettersjokket var ti ganger kraftigere.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er en fin, mild høstdag i en av verdens vakreste byer. Men det er foruroligende stille. Lite folk på gatene, nesten ikke noe trafikk. Vi kjørte fra flyplassen Charles de Gaulle til Gare du Lyon på tyve minutter.

I PARIS: Anders Giæver. Foto: ,

På Place de la République, der massemønstringene startet den mørke januarkvelden for ti måneder siden og som ble et knutepunkt for alle markeringer gjennom de påfølgende redselsdøgnene etter drapene på Charlie Hebdo, splitter tungt bevæpnet politi opp alle spede tilløp til sammenstillinger. Retten til å samle seg i grupper er opphevet for de nærmeste dagene.

Charlie Hebdo var et militært mål og en stor propagandaseier, innenfor jihadistterrorens egen definisjon av krig. Fornærmelser av profeten er en av de verste krigshandlingene fienden kan foreta seg. Hele verden visste at Charlie Hebdos lokaler og medarbeidere var utsatte mål. Det er fortsatt ikke tilfredsstillende forklart hvorfor de ikke var bedre beskyttet.

13. november-angrepet var et militært angrep på sivilbefolkningen. Og ikke et tilfeldig utvalg av sivilbefolkningen, men de unge, urbane menneskene som er ute og nyter storbylivet på en fredagskveld. De moderne, åpne, liberale menneskene som utgjør Europas fremtid og som jevnt over har en åpen og tolerant holdning til andre nasjoner og religioner.

De var totalt forsvarsløse, de hadde ikke mulighet til å gjemme seg, og de ble meiet ned uten nåde, før terroristene avsluttet sitt nihilistiske massedrap med å blåse seg selv i luften. Hvordan beskytter man seg mot en slik vilje til å spre smerte, lemlestelse og død?

At "terroren kommer nærmere", er blitt en utslitt klisjé. Terroren har vært her lenge. Men terroren er blitt så skremmende familiær. Redselsscenene fra konsertarenaen Bataclan er blitt så uhyggelige velkjente. Det som for et tiår eller to siden fremsto som eksotiske redselsscenarier, er nå europeisk virkelighet.

Republikkplassen i Paris, lørdag formiddag. Spredte tilløp til ansamlinger ble brudt opp av politiet. Foto: Nora Bjørnstad ,

Vi kjenner igjen historiene om redsel, panikk, smerte og desperat forsøk på flukt fra Mumbai i 2008, fra Utøya i 2011 og fra Charlie Hebdo i 2015.

Det sprer ny, forsterket frykt i et Europa hvor tilstrømningen av flyktninger og migranter allerede setter viktige, demokratiske institusjoner under press. Og det er hele terrorens, natur, vesen og formål: Å presse gjennom forandringer via målrettede angrep som skaper frykt og kaos.

Den europeiske sivilisasjonen skal ha en sterk rygg for å makte å bære dette.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder