PYNTENS OMSORG: – I et samfunn som setter penger, makt og status høyest, vil verken husarbeid eller julestri har særlig verdi. Men det er viktig å se andre verdier i et samfunn også, og nettopp omsorgen som ligger i så mye av juleforberedelsene kan være en påminnelse om disse, dersom vi forvalter dem varsomt, skriver Linn Stalsberg. Foto: Lars Erik Skrefsrud , VG

Debatt

Julestri og julefred

Her er en hyllest til dem som lager jul i hjemmet. For desember er den minst likestilte måneden.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fire år gammel

LINN STALSBERG, skribent og forfatter

Når moder tenner alle lys så ingen krok blir mørk på julaften er det sannsynligvis hun som har kjøpt inn de røde lysene som tennes, vasket vinduskarmen lysene står på, støvsuget gulvet hun går på og pyntet med nissene fra oldemor som står plassert under den tomme pakkekalenderen hun hadde hengt opp 24 dager før.

Linn Stalsberg. Foto: ,

Sammen med julestria kommer den årlige fortellingen fra forskerne om ulikestillingen som tradisjonelt julebesøker mange familier på denne tiden av året.

For om ikke mor allerede gjør det meste av husarbeidet resten av året, for det gjør hun, så gjør hun plutselig enda mer nå, og det i en tid på året som er stram nok som den er med utallige juleavslutninger og vanskelige ferieturnuser på jobben.

Det tredje skift

Hos dem som feirer jul, og hos dem som lever i varianter av kjernefamilier, så skjer det statistisk sett underlige ting i likestillingslandet en liten måned i året. Da er det mor som tar, eller får, eller gis, ansvaret for at neste generasjon skal få med seg egne barndomsminner fra julen.

For selv om kvinner stadig vekk jobber mer i lønnsarbeid, og menn stadig vekk gjør noe mer husarbeid, så er det på et område kvinner fremdeles jobber hardest:

I det som kalles dagens tredje skift, det som handler om organisering, om planlegging, kanskje også bekymring. Dette usynlige arbeidet, som likevel er så viktig for at alt omsorgs- og husarbeidet i dagens andre skift i det hele tatt kan skje. I julen tar hun i tillegg over mesteparten av dette andreskiftet, viser en doktorgrad av Kristine Warhuus Smeby: «Jeg har funnet ut at kvinner er administrerende direktører OG sekretærer i hjemmet i desember, altså er det de som koordinerer oppgavene som skal utføres. Derfor er julemåneden den minst likestilte måneden.»

Alt dette kan jo få en feminist til å hoppe litt på den ergometriske stolen hun benytter når hun utfører verdig lønnsarbeid. Men i stedet for på refleks å bebreide kvinnen som tar, gis, eller får alt dette ekstraarbeidet, burde man kanskje i god feministisk ånd være bevisst det fine i de verdiene hun løfter frem i adventstiden. For selv om markedskreftene er sterke i juletiden, er det mye annet som er det stikk motsatte samtidig. Det bør vi verne om. Ikke at hun gjør det, men det hun gjør.

Les også: Julens regnskap

Føle skam?

Å pakke kalendergaver eller kjøpe gaver med omtanke, lage pepperkakefest for halve klassen eller å vaske akkurat litt grundigere enn ellers, er ikke det å forvalte noen verdier vi alle kunne ha godt av å ta til oss? Eller dette å anse som så ufeministisk at en moderne kvinne nesten kan føle på skam for all pyntingen hun driver med?

Tenk om det er alle damene som lager juleminner og julemagi som har skjønt hva som er verdt å investere i, i livet? Tenk om det er mennene deres, som observerer dette litt fra sidelinja, som går glipp av noe? Tenk om det nettopp er omsorg for hjemmet sitt, det å vaske det og vedlikeholde det selv, som er progressivt?

Å lage julestemning, det kan være det motsatte av alle krav om forbruk ute i verden. Vi vasker selv. Vi pynter med den gamle nissekona etter farmor. Vi lærer ungene at det er mulig å lage kaker fra bunnen av. Vi drar frem gamle oppskrifter fremfor ferdigkjøpt mat sammen med gamle familiehistorier. I alt dette ligger verdier som ikke kan telles i penger, men det betyr ikke at de ikke skal telle. Omsorgsverdien som ligger i kjernen av alt dette har en egenverdi som vårt samfunn trenger, og som burde løftes frem og inkludere familiens menn og barn i deltagelsen, om de ikke allerede er en naturlig del av det.

En feminist i dag er nødt til å være kritisk til forbrukersamfunnet og markedsmakt, dersom man i det hele tatt skal klare å nærme seg noe som minner om kvinnefrigjøring i praksis. Å vende seg vekk fra dette, og løfte frem omsorg som en viktig verdi, og leve det ut i adventstiden, det kan være en forbilledlig kraft.

Omsorg betaler seg

Ulønnet omsorgsarbeidet pågår over hele verden til enhver tid, og det er en forutsetning for at familien skal kunne fungere i lønnet arbeid samtidig. På tross av at dette er noe alle økonomer vet, er det ulønnende arbeidet i stor grad oversett når man skal regne verdier, noe som kan ha sammenheng med verdien til dem som utfører det: damer og jenter.
I en antologi kalt Counting on Marilyn Waring argumenteres det for at økonomifaget er både diskriminerende og usynliggjørende, på bekostning av kvinners innsats nettopp i ulønnet arbeid. Forfatterne insisterer på at det i økonomien må sees nye sammenhenger. Som at alle de tingene vi opplever som utgifter for samfunnet, på mange måter er det vi i selvangivelsen kaller «utgifter til inntekts ervervelse».

For eksempel: Godt bemannede barnehager med god plass og trygge rammer gir samfunnet glade og harmoniske unger og foreldre som kan være i lønnet arbeid med lett hjerte. Det motsatte skaper bare trøbbel og utgifter på sikt, selv om det kan være vanskelig å måle, der og da; tapt arbeidsinnsats hos den urolige voksne eller senere plager hos barnet.

Omsorg betaler seg, men vi lærer å ikke tenke på det slik. Vi lærer i stedet at det er utgifter for samfunnet å ikke være effektiv på arbeidsplassen, å komme sent fordi man så Luciatoget i barnehagen, julefakkeltoget til skolen, eller gå tidlig en dag for å bake kaker med ungene i nabolaget. Vi er opplært til at det lille ekstra, det gir vi helst på jobben.

I et samfunn som setter penger, makt og status høyest, vil verken husarbeid eller julestri har særlig verdi. Men det er viktig å se andre verdier i et samfunn også, og nettopp omsorgen som ligger i så mye av juleforberedelsene kan være en påminnelse om disse, dersom vi forvalter dem varsomt.

Les også

  1. Julens regnskap

    Julen er en forbruksorgie som minner oss om at det er andre ting som betyr noe i livet.
  2. En av fire unge voksne handler julegaver med kredittkort

    Julen er en dyr høytid. Da er det lett å miste pengekontrollen – særlig om du bruker kredittkortet.
  3. Mild, vått og vindfullt i julen

    Se forskjellen mellom Lillehammer i dag og Lillehammer på julaften i fjor.
  4. 20 julefilmer du kan strømme

    Vil du selv velge når du kommer i julestemning - og hva du vil se for å komme i den, er det bare å boltre seg i det…
  5. Fem triste nisser

    …. fra filmer som egentlig ikke har noe med julen å gjøre.
  6. Julehilsen fra meteorologene: Mild jul - og
    svært mildt nyttår!

    Her er julevarselet for julen, romjulen og inngangen til det…

Mer om

  1. Jul

Flere artikler

  1. Pluss content

    Derfor blir det ingen jul uten mor

  2. Født til å lede!

  3. Hvor er de norske reaksjonene på Trump?

  4. Hareides «kristne» verdier

  5. Kvinner forandrer verden

Fra andre aviser

  1. Trenger flere typer rollemodeller i Agder

    Fædrelandsvennen
  2. «I stedet for sekstimersdagen, bør det jobbes lengre vakter som gir en ekstra fridager og helgefri»

    Aftenposten
  3. Det stikk like mykje i pappahjartet

    Bergens Tidende
  4. Ikke gjør som moren din, faren din og slekten din sier, jente!

    Bergens Tidende
  5. Da guttene i blokken fikk Elsa-kjoler

    Bergens Tidende
  6. Misforstått kvinnekamp, Bruun-Gundersen!

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder