Tegning til side 2 torsdag 29. september 2016. Akkurat Nå. Oslobudsjettet. Munch. Skrik. Tegning av Oslo med Holmenkollen, slottet og av Lambda hvor det står eiendomsskatt og konkurs, mens miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg sier:- havnivået stiger fortsatt ikke. TEGNING: ROAR HAGEN, VG Foto: Roar Hagen VG

Kommentar

Oslo-gjelden vokser

Finansbyråd Robert Steen (Ap) holdt en finanstale uten å nevne et eneste kronebeløp da han presenterte de rødgrønnes første selvmodellerte Oslo-budsjett. Det var antagelig like greit.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I byrådets forslag til neste års pengebruk og økonomiplan frem til 2020, står det at kommunens økonomiske handlefrihet er styrket. Noen sider senere kommer det imidlertid frem at gjeldsbyrden i perioden øker dramatisk:

Kommunens gjeldsgrad vil stige fra 71 prosent i 2016 til 97 prosent i 2020. Omsatt i rede penger betyr dette at lånegjelden vokser fra 37,8 milliarder kroner til 56,6 milliarder i 2020.

Det er 2,6 milliarder mer enn driftsbudsjettet for 2017.

Sårbar

Og det stopper ikke der.

Gjeldsøkningen vil vedvare også utover kommende økonomiplan, innrømmer Steen i budsjettfremlegget, fordi det forventes en befolkningsvekst i hovedstaden på ca. 10 000 i året helt frem mot 2030. Byen vokser med ett Molde annethvert år, for å sitere byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

«Dette gjør at Oslo kommune på kort sikt ikke kan forvente å nå målet om en stabil gjeldsgradsutvikling», fremholder finansbyråden i sin innstilling

Eller sagt med andre ord: Den økende gjeldsbyrden – ikke bare i inneværende planperiode, men også i den den neste – gjør kommunen betydelig mer sårbar for renteøkninger.

I tillegg har Oslo kommune et etterslep på pensjon, i fjorårets budsjett anslått til ca. seks milliarder kroner.

Vi har en hovedstad på lån. Ikke fra våre barn. Fra banken.

Rentehopp

Riktig nok er dagens rentenivå historisk lavt, og det er mange parametere som indikerer at slik vil det holde seg enda en stund. Men en dag skal renten opp igjen.

Kanskje ikke til de tosifrede tall som daværende byrådsleder Rune Gerhardsen (Ap) måtte slåss mot da Raymond Johansen første gang var med og la frem et kommunebudsjett. På tidlig 90-tall var han samferdselsbyråd for SV og hadde så lite penger på kommunens snørydningsbudsjett at han passe småirritert serverte de bevingede ord: «Måk sjæl!».

Les også Hans Petter Sjøli: «Raymond Johansens besynderlige navneendring»

Den dagen vi atter nærmer oss en normal, sunn rente i kongeriket kan ikke Oslo kommune ha en gjeldsgrad tilsvarende 97 prosent.

En renteøkning på ett prosentpoeng fra dagens fastrentenivå på 2,45 (som kommunen har på majoriteten av lånene ut planperioden), vil i 2020 bety en merkostnad på 566 millioner kroner i året. Da blir det mer enn snømåking osloborgerne må fikse sjæl.

Økt handlingsrom

I budsjettproposisjonen legger byrådet til grunn hvorfor de tror at driftsbudsjettet 2017-20 kan gi større økonomisk handlingsrom enn de selv fryktet for bare et år siden. Kommunen forutsetter årlige endringer i frie inntekter i størrelsesorden 293-563 millioner, inntektsanslaget for eiendomsskatten økes med 225-300 millioner hvert år, de kalkulerer med besparelser som følge av redusert lønnsvekst og pensjonsinnbetalinger, og minimerer bruken av innleide konsulenter.

Kommentar: «Elefanten i gandlingsrommet»

På plussiden anføres dessuten årlige, friske penger i størrelsesorden 450 millioner kroner i en ny eiendomsskatt for næring, verk og bruk. En skatt som kanskje ikke blir innført en gang.

Tung tids tall

Da Robert Steen etter kommunevalget la frem tilleggsproposisjonen med 280 omfordelte millioner kroner, siterte han Halldis Moren Vesaas:

«Det heiter ikke: eg - no lenger / Heretter heiter det: vi».

Symbolikken var vel både at venstresiden hadde erobret Rådhuset fra de blåblå, og at alvoret i den europeiske migrasjonskrisen hadde begynt å gå opp for noen hver.

Men når diktet heter «Tung tids tale», og finansbyråden slo opp et powerpoint-bilde av en oljeplattform bak en signalrød kurve som gikk fra øvre venstre hjørne til nedre høyre, ble det overflødig å si at byens velferdsutsikter utfordres av mer enn syriske flyktninger.

Hva får det rødgrønne byrådet til å mene at de økonomiske utsiktene nå har bedret seg såpass radikalt på under ett år? Har ikke det samme byrådet også sanksjonert byggevedtak av to prestisjebygg i Bjørvika til den nette sum av seks milliarder kroner siden sist?

VG-kommentar: «Kulturbyggene i Bjørvika er en tikkende utgiftsbombe»

Bekymringer

På et kommunalt investeringsbudsjett er ikke det en sum som nødvendigvis fratar en finansbyråd nattesøvnen. Høy gjeldsbyrde er heller ikke entydig negativt. Alle som har kjøpt eller bygd hus vet at fast inntekt betjener gjeld, det er bare et spørsmål om nedbetalingstid. Om gjeldsbevisets stilling, så å si.

Kalddusjen som det nye byrådet fikk da det inntok Rådhuset i fjor høst handlet ikke om initialkostnader. Det var oppdagelsen av de reelle driftsutgiftene for Bjørvika-byggene: en halv milliard i året. I november påpekte Robert Steen at «Driftsutgiftene for de to [Bjørvika-]byggene alene er tre ganger høyere enn det kommunen vil få inn samlet i eiendomsskatt.».

VG mener: «Kronisk uvilje i Oslo kommune til å spille med åpne kort»

«Det er bekymringer knyttet til driftskostnadene til prestisjebyggene i Bjørvika», sa Steen.

Det er det åpenbart ikke lenger.

Så hvordan blåste de bort, de mørke skyene som dypetset den økonomiske himmelen over hovedstaden for ti måneder siden? Da man bedyret viktigheten av å fremskrive konsekvensene av redusert oljeøkonomi, økte kommunale kostnader, høyere arbeidsledighet, stigende sosialutgifter, befolkningsvekst og flyktningkrise?

Byrådets budsjettforslag uttrykker optimisme, det skal de ha. Om det også innebærer realisme, gjenstår å se.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder