Foto: Tegning: Roar Hagen VG

Kommentar

Trump presser forsvarsbudsjettene i været

Arbeiderpartiet programfester at Norge skal bruke to prosent av BNP på Forsvaret. Før gjorde man slik for å tekkes USA. Nå bør vi gjøre det for å klare oss bedre på egen hånd.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Norge bruker for lite penger på Forsvaret. Det er merkelig å skrive det når man vet hvilket antall milliarder som vil bli brukt mellom 2010 og 2030.

På en mengde kampfly som gjør lille Norge til en middelstor luftmakt i NATO. På nye kostbare ubåter, på de mest moderne overvåknings- og ubåtjegerflyene som finnes og på en voldsom opprustning av etterretningstjenestens aktivitet rettet mot Russland og russisk trafikk over og under vann i det nordlige Atlanterhavet.

Allikevel er det ikke nok.

Norge kjøper fire nye ubåter, men burde kjøpt seks. Norge trenger flere sikrede baser til de nye kampflyene, men har ikke råd til å bygge dem.

LES OGSÅ: 276 mangler på Norges nye kampfly

Norge burde hatt en fullt operativ, mobil og profesjonell brigade på land, med like tunge våpen som de avdelingene som står oppmarsjert i Polen og Baltikum. Vi trenger nye helikoptre til spesialstyrkene, men vi har ikke råd.

Erna Solberg og Siv Jensen ga i vår til slutt etter og økte bevilgningene til Forsvaret noe i Langtidsplanen, men det er ikke nok. Det som ville vært nok, var om Norge gjorde det Norge lovet å gjøre under NATOs toppmøte i Wales i 2014, nemlig å øke forsvarsbevilgningene slik at de tilsvarer to prosent av BNP. Hadde Norge gjort det, hadde vi hatt råd til å holde oss med det Forsvaret vi trenger i dagens verden.

LES OGSÅ: USAs nye forsvarsminister forsikret Stoltenberg om NATO

Men, å finne så mange penger i det norske statsbudsjettet, det tror jeg er umulig. I hvert fall uten å oppheve handlingsregelen. Arbeiderpartiet vil riktignok vedta toprosentsmålet i sitt nye program, men det ligger an til å bli en så generell formulering at den i praksis bare betyr at forsvarsutgiftene ikke skal gå nedover. Norge må klare seg omtrent med det vi har eller er i ferd med å skaffe oss.

Det er for lite i en verden som er atskillig mer utrygg enn den var for fem år siden. Norge er derfor fortsatt fullstendig avhengige av sikkerhetsgarantien vi har fra USA.

Noen kaller det for NATO, men i virkeligheten er det USA. Det er amerikanerne som kommer hvis vi blir angrepet, det er ikke spanjoler, rumenere eller polakker. Og Norges sikkerhetspolitikk har de siste årene vridd seg noe bort fra NATO og over mot det tosidige forholdet til USA.

Det er derfor de begrensede ressursene norske politikere er villige til å bruke på forsvar brukes på den måten som USA ønsker. Under denne regjeringen trumfer forholdet til USA så å si alle andre hensyn i den praktiske utformingen av forsvars- og sikkerhetspolitikken.

LES OGSÅ: Skrekkboken "1984" er på ny blitt bestselger

Dette gjør at vi uten noe særlig press eller mas fra Washington D.C. slipper unna med å bruke under 1,6 prosent av BNP på forsvar. For amerikanerne er det viktigere at vi bruker pengene på noe de har nytte av, enn at vi pøser inn større beløp på andre ting i Norge.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har vært spesielt dyktig til å gjøre Norge populært på den andre siden av Atlanterhavet. Mye av grunnen til at statsminister Erna Solberg slipper å stå skolerett med Det hvite hus på telefonen fordi hun er så gjerrig på forsvarspengene, er Søreides vellykkede innsats i USA.

Det gamle USA, er det viktig å presisere. For nå er det Trumps USA som er vår viktigste allierte. Og hva det betyr er det så langt ingen som vet.

VG MENER: Amerikanske soldater på Værnes trygger vår sikkerhet

En rekke avgjørende politiske stillinger i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon står ubesatt. Ingen vet om den tradisjonelle og med europeiske øyne «trygge» forsvarsministeren Mattis blir toneangivende, eller om det blir den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Michael Flynn. Det er en sikkerhetspolitisk avgrunn mellom de to.

Trumps kritikk av NATO har fått norske politikere til å reagere. Men den er egentlig av mindre betydning. Det som teller for Norge er hvilken pris den norske sikkerhetsgarantien vi få under Trump. Den prisen vil neppe bli målt i prosent av BNP, men i vår grad av solidaritet med Trumps utenrikspolitikk.

I første omgang er det et spørsmål om den brede koalisjonen mot ISIL, der også Norge er med, overlever Trumps planer om en langt mer aktiv og omfattende krig mot «kalifatet». Det er en frykt for at dette i praksis betyr krig mot «fiendtlige» regimer i Midtøsten.

Hvis USA går til noe som ligner en krig i den regionen, vi koalisjonen sprekke. Flere europeiske land vil sannsynligvis trekke seg fra den, mens USAs aller tetteste allierte som Storbritannia, Danmark, Polen og de baltiske landene nok vil bli.

Men hva gjør Norge? Bryter vi med Trumps USA, så må vi regne med at det får konsekvenser for sikkerhetsgarantien. En garanti vi er mer avhengige av enn på lenge.

Hadde vi hatt et større og dyrere forsvar, hadde vi hatt større spillerom. Samtidig ville det gitt oss større politisk kapital i USA. Toprosentsmålet handler derfor om mer enn at Trump krever det. Det handler om muligheten til å være en alliert med fri vilje, ikke en som er underdanig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder