Foto: Tegning: ROAR HAGEN VG

Kommentar

Krisen i Roma kan få nasjonale følger: Populistenes stjernesmell

Da Italias korrupsjonstrette velgere med solid margin ga den antielitistiske Femstjernerbevegelsen (M5S) oppdraget med å regjere Roma, ble mandatet utvidet: Nå skulle populistene endelig få vist at de evner mer enn å syte - de kan også yte!

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Den talende M5S-seieren i juni var ikke bare et håndslag til bloggeren og den selverklærte klovnen Beppe Grillos euroskeptiske protestgruppe; det var vel så mye en rett venstre/høyre – alt ettersom – til de etablerte politiske partiene generelt, og til statsminister Matteo Renzis sosialdemokratiske Partito Democratico (PD) spesielt.

Første kvinne

Med mer enn to tredjedeler av Romas stemmeberettigede i ryggen, ble den 38-årige advokaten Virginia Raggi båret på en optimistisk stemningsbølge helt til topps i byens rådhus. Her residerer hun som den italienske hovedstadens første ordfører fra M5S, og som den første kvinne i embetet.

VALGSKRED: Med overveldende flertall ble den da 37-årige advokaten Virginia Raggi i sommer valgt til Romas første kvinnelige ordfører. Til tross for stor personlig popularitet, sliter hun med å styre byen, og flere av hennes nærmeste medarbeidere har gått av. Foto: Andreas Solaro AFP

Problemet er at hun også residerer stadig mer alene.

VG-kommentar: «Italia – ditt navn er kaos»

Status før 100 regjeringsdager er omme, er at halve dusinet av hennes nærmeste medarbeidere, byråder og toppbyråkrater enten er blitt avskjediget, har gått av eller er under korrupsjonsetterforskning.

Skamløse privilegier

Allerede etter elleve dager ved makten måtte Raggis første stabssjef trekke seg på grunn av indre stridigheter i M5S. Så ble erstatteren, Carla Ranieri, bedt om å vurdere sin stilling fordi det nasjonale antikorrupsjonsbyrået ANAC hadde innsigelser.

Presset om å gå ble ikke mindre da det kom for en dag at ordføreren fra det antielitistiske partiet – som har vunnet publikums tillit på å kritisere politikernes skamløse privilegier – hadde innrømmet Ranieri en lønn på nærmere to millioner kroner.

Hakk i hæl med stabssjefen har en rekke M5S-topper forlatt sine kontorer, inklusive finansbyråden, hans nærmeste økonomirådgiver, samt etatssjefene for transport og miljø.

VG-kommentar: Italia kan bli EUs neste krise

I løpet av en uke i september var fem byråder ute av Romas rådhus. Raffaele De Dominics, en tidligere dommer som Virginia Raggi tidligere denne måneden oppnevnte til å overta finansetaten og skape orden i rekkene, viste seg også å være under etterforskning for misbruk av sin stilling.

Fire dager etter utnevnelsen fikk han fyken.

Politikerne har ansvaret

Tre måneder etter at populistene overtok Italias hovedstad står byen uten en budsjett- og økonomiansvarlig, søppelet flyter i gatene og offentlig transport kneler på en regnværsdag.

Problemene med avfallshåndtering og busser som uteblir er ikke noe Beppe Grillo & co. kan lastes for. Dette har heller ikke forgjengerne maktet å gjøre noe med.

Men Movimento 5 Stelle gikk til valg på klare lovnader om å rydde opp, bokstavelig talt, og det har aldri manglet på klar beskjed fra det hold om hvem, som har ansvaret: Det er politikerne! De som sitter i rådhus og nasjonalforsamlingen.

Men nå kan ikke M5S fortsette å skylde på alle andre. Det er M5S som styrer i stadig flere kommuner, og de er nest største gruppe i parlamentet. Femstjernerbevegelsen sitter selv med makt og myndighet. Hvetebrødsdagene er over. Ansvaret er helt og holdent deres, i Roma så vel som i Torino, Milano og i 16 andre byer.

Anti EU

Helgen før det italienske parlamentsvalget i februar 2013 sto jeg på Piazza San Giovanni foran den symboltunge Laterankirken, Romas katedral og pavens sete, og hørte den søkkrike TV-klovnen Beppe Grillo bevege seg i fri flyt mellom ytre venstre og høyreradikale utfall mot det bestående.

BEPPE GRILLO: Hadde 800 000 tilhørere i sin hule hånd under det siste valgkampmøtet på Piazza San Giovanni 22. februar 2013. Hans populistiske Femsjternerbevegelse fikk 25 prosent av stemmene i parlamenstvalget. Foto: SCANPIX

Femstjernerbevegelsen, eller bare Cinque Stelle på italiensk, er mot globaliseringen, mot EU og vil ha folkeavstemning om å gå ut av eurosonen. Men de er også et aggressivt miljøparti som promoverer dels ekstreme øko-løsninger og har et syn på frihandel som man på et stykke ut på venstresiden for å finne maken til.

De 800 000 som fylte plassen kjøpte neppe den elleville demagogens tilbud om enkle svar på komplekse spørsmål i ett og alt, mange befant seg nok der for å bli underholdt av en begavet satiriker også, men aldri fikk han større applaus enn når han gikk i strupen på den utskjelte eliten.

Italia-kommentar: «Det søte liv, du liksom!»

En politisk og finansiell elite han selv, i likhet med for eksempel USAs Donald Trump og britenes Boris Johnson, også er en del av.

Det er nesten imponerende hvordan noen av klodens mest privilegerte menn har maktet å gjøre seg selv til symbol for et folkelig opprør mot systemet – et system som har båret dem frem og gitt dem enestående muligheter til å lykkes.

VG-kommentar: Advarer mot Trumposconi

«Realpolitikk»

Eksemplet Roma viser med all tydelighet at det er et stykke mellom populistiske slagord og det tyskerne kaller Realpolitik. Slik også vårt hjemlige Frp har vært nødt til å kalibrere siktet i møtet med realitetene sett fra regjeringskontorene, vil det i politikkens verden alltid være et gap mellom virkeligheten slik den faktisk er og slik man gjerne skulle ønske at den var. SV måtte smertelig erfare det samme som juniorpartner i det rødgrønne samkvemmet.

Seriøse politikere forsøker å gjøre dette gapet minst mulig; på sikt innhentes enhver opportunist av fortidens valgflesk. Populister med korttidsminne og neste valgseier som eneste mål bryr seg mindre om de større sammenhenger.

Frithjof Jacobsen kommenterer: «Protestfesten» (VG+ krever innlogging)

I Roma har imidlertid protestbevegelsen møtt seg selv i døren så mange ganger nå at mange velgere begynner å dra kjensel på hva det er de ser. Virginia Raggis uideologiske pragmatisme, som skulle heve henne over tradisjonelle partilinjer, var et godt salgsargument overfor indolente velgere med begrunnet mistro til byens velgjødde politikere. Men nå minner det hele om Flettfrid Andresens politiske credo. Fruen fra Øvre Singsaker erklærte seg som kjent partipolitisk nøytral, følgelig hadde hun «i alle år stemt Høire».

Mistet støtte

Raggis apolitiske nøytralitet sikret henne et stort antall stemmer fra venstresiden, noe som svekket især Matteo Renzis parti. M5S-kandidaten fremsto som et oppriktig alternativ som ga spesielt unge velgere en ny tro på at det faktisk spiller en rolle hvem som bestyrer byen.

Men i praktisk politikk har Virginia Raggi søkt til høyre, og ved å besette flere politiske posisjoner med koryfeer fra den tidligere nyfascisten Gianni Alemanos regime – han var Romas ordfører 2008–13 – har hun mistet mye av støtten fra venstrevelgerne.

Les også: Hvem styrer den sicilianske mafiaen? Maktkamp eller avtalt spill

I politikken smaker andres nederlag ofte bedre enn egen seier, og for statsminister Renzi kan fraværet av styringsdyktige populister i hovedstaden være det som berger ham selv når Italia går til urnene før jul. Folkeavstemningen om noen uker avgjør Renzis skjebne.

Han har satt inn sin egen stilling på å gjennomføre en ny valgreform som blant annet skal redusere Senatets (overhuset) makt og gjøre det enklere å sikre landet styringsdyktighet. En lov M5S er sterkt imot, merkelig nok (siden direkte folkestyre er en av søylene partiet bygger på), og som kan komme til å gi dem regjeringsmakt hvis folket stemmer nei og Renzi må kaste kortene.

I flere meningsmålinger har M5S pustet statsministerens parti i nakken. Roma skulle være utstillingsvinduet for Cinque Stelle og idealene om å regjere på redelig vis; de skulle vise resten av landet hvordan man fikk jobben gjort uten å velte seg i politiske privilegier, pontifikalier og pompøse maktuttrykk.

I stedet tegner Den evige stad til å bli Beppe Grillos skrekkabinett og nok et bevis på at populistiske slagord ikke uten videre lar seg omsette til praktisk politikk.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder