INNGREP: - Det er problematisk at egenandelen ved rituell omskjæring er satt så høyt, når hele ordningen er basert på konsekvensene av å ikke gjøre dette under trygge forhold, skriver kronikkforfatteren. Foto:Frode Hansen,VG

Debatt

Omskjæring til blodpris

I 2015 har loven om rituell omskjæring av gutter trådt i kraft, etter mye motstand. Hensikten med å tilby rituell omskjæring innenfor det offentlige helsevesenet skulle være å sikre guttebarn trygge rammer. Men den høye egenandelen kan skyve omskjæringen like langt under jorden som et forbud.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

HENRIETTE N. THOMMESSEN, lege
I 2015 har loven om rituell omskjæring av gutter trådt i kraft, etter mye motstand.
Hensikten med å tilby rituell omskjæring innenfor det offentlige helsevesenet skulle være å sikre guttebarn trygge rammer.

Men den høye egenandelen kan skyve omskjæringen like langt under jorden som et forbud.

Rituell omskjæring har til i år vært fritt vilt med hensyn til hvor og hvordan det skulle utføres. Mange har ønsket et forbud, blant annet fordi inngrepet innebærer smerter og risiko for komplikasjoner uten å være medisinsk begrunnet, og fordi barna ikke er samtykkekompetente.

Forsvarlig tilbud

Henriette Thommessen. Foto: ,

I stedet landet man på en regulering av praksisen, begrunnet med at dette ville sikre et forsvarlig tilbud og hindre farlig praktisering av inngrep på små barn.
Et forbud kunne skyve praksisen under jorden. Med den nye loven følger et påbud om smertelindring før, under og etter inngrepet, og de regionale helseforetakene skal sikre kompetent spesialisthelsehjelp.

Nylig kunne vi lese at Sykehuset Østfold har valgt å tilby rituell omskjæring via en privat klinikk. En etter mitt syn fornuftig bruk av avtaler mellom offentlige og private helsetjenester, ettersom sykehuset selv får frigitt ressurser inngrepene ville kreve til andre operasjoner. En utfordring for sykehuset var dessuten at mange av legene ikke ønsket å utføre inngrepet, av samvittighetsgrunner. Egenandelen for pasienten er den samme som for omskjæring ved alle norske sykehus. Det er egenandelen i seg selv som er problemet.

VG MENER: Bra at omskjæring blir et tilbud i den offentlige helsetjenesten.

Skyhøy egenandel

Vi er alle vant til å betale en egenandel i møte med det offentlige helsevesenet. Denne avspeiler ikke de reelle kostnadene for inngrep, tid eller materialbruk. Hos fastlegen er egenandelen rundt 190 kr., når man har time hos en lege på sykehus er den 320 kroner. Man betaler egenandel frem til man eventuelt kommer over frikortgrensen på 2185 kroner.

Det finnes imidlertid unntak fra egenandelsordningen. Noen inngrep krever full eller delvis pasientbetaling. Så også i rituell omskjæring av guttebarn. Egenandelen her er på 4000 kr.

Til sammenligning er egenandelen for sterilisering av menn, som også er unntatt ordningen, 1268 kr.

2000 omskjæres årlig

Betalingsvilligheten hos foreldre for å sikre barnet sitt et forsvarlig inngrep er sannsynligvis høy. Men vi vet også at 47 prosent av alle barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn. I tillegg til lav husholdningsinntekt har ofte innvandrere større husholdninger å fordele inntekten i.

Ut ifra dette er det ingen urimelig antagelse at foreldre som vil omskjære guttebarna sine har dårligere råd enn gjennomsnittet. 4000 kroner kan dermed være et betydelig inngrep i månedslønnen.

Det anslås at rundt 2000 guttebarn omskjæres årlig i Norge. Senest i 2012 døde et spedbarn i Oslo etter det helsetilsynet betegnet som en uforsvarlig gjennomført omskjæring.

Risiko

I dette tilfellet hadde familien oppsøkt en allmennlege som utførte omskjæringen en søndag på sitt legekontor. Helsetilsynet konkluderte med at «lokalene ikke var utstyrt med de nødvendige personellmessige og utstyrsmessige ressurser for at inngrepet kunne foregå forsvarlig på så små barn».

Selv om man tar inngrepet inn i lokaler med kompetent personell og utstyr, vil ethvert inngrep innebære risiko for infeksjoner, smerter eller komplikasjoner.

Men ved å tilby inngrepet på sykehuset, forsøker samfunnet å minimere risikoen for komplikasjoner fra et inngrep som vil finne sted, på den ene eller den andre måten, enten vi liker det eller ei.

LES: Ingen reservasjonsrett mot omskjæring.

Betent og vanskelig

Det er problematisk at egenandelen ved rituell omskjæring er satt så høyt, når hele ordningen er basert på konsekvensene av å ikke gjøre dette under trygge forhold. Debatten om offentlig omskjæring er betent og vanskelig, og ikke usannsynlig er egenandelen satt høyt for å signalisere at staten ikke vil subsidiere et inngrep mange er imot.

Det er mange gode grunner til å være imot omskjæring. Men konsekvensene av å gjøre et forsvarlig tilbud utilgjengelig, er alvorlige. Hverken et generelt forbud mot omskjæring eller en høy egenandel vil få omskjæring til å forsvinne. Det vil derimot kunne føre foreldre og barn til uhygieniske rituelle kniver eller, for den saks skyld, inkompetente legekontor.

Den nye ordningen har for høy egenandel til å tilby et reelt alternativ for dem som trenger det mest.

I stedet kan vi risikere å få både de negative konsekvensene et forbud ville føre med seg, og de etiske problemstillingene en del helsepersonell føler på.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder