DET VIKTIGSTE: Å ha muligheten til å lære seg å svømme må vike for andre prinsipper, mener kommentator Shazia Sarwar Foto:.,

Kommentar

Svømmeklær til besvær

Muslimske kvinner må lære seg å svømme. Hva de har på seg er ikke viktigst. For ingen prinsipper er viktigere enn livet selv.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Jeg kan ikke svømme. Inntil i sommer hadde jeg ikke engang badet i annet enn badekar. Jeg fikk ikke lov til å delta i svømmeundervisningen på skolen. Derfor har jeg vokst opp med en dyp redsel for vann. I min familie holdt vi oss unna sjø og vann. Så krampaktig, at det var først i fjor jeg for første gang var på Hovedøya. Jeg som er født og oppvokst i Oslo.

Slik er det for altfor mange. Før ble vi hindret av usikre foreldre. Nå blir vi hindret av hets. Det er nedslående at muslimske kvinner, som har kriget seg frem til svømmebassenget, skal jages ut av mobbere som syns mener kvinnene kler på seg for mye.

I starten av august ble det kjent at det svenske Storsjöbadet i Östersund har åpnet for salg av såkalt burkini. Et heldekkende plagg laget av samme stoff som man lager badedrakt av. Dette plagget brukes av enkelte muslimske kvinner, mens de fleste nøyer seg med badetights og «bade-skjorter». Burkini-salget var først og fremst en god forretningsidé. Men det skapte sterke reaksjoner særlig i sosiale medier både her og i Sverige.

Les også: Svømmepolitikk på dypt vann

Livsfarlig

Vi vet at både frykten og hetsen i ytterste konsekvens kan ta liv. 115 personer druknet i fjor. Fire av dem barn. Omtrent fire ganger flere 10-åringer med innvandrerbakgrunn kan ikke engang flyte uten hjelpemidler, sammenlignet med etnisk norske klassekamerater. Cirka 70 prosent av oss lærer å svømme av våre foreldre. Tallet er 21 prosent for barn med opprinnelse fra asiatiske og afrikanske land.

Enkelte kjemper mot segregert svømming og mot bruk av heldekkende svømmeplagg or dem som måtte ønske det. Jeg vet at mange gjør det fordi de vil være på kvinnenes side i kampen mot dogmer og patriarki. Men de ser ikke hvilken kamp som allerede er vunnet når det ene kvinnesvømmingskurset etter det andre er fullbooket. Gi kvinnene kred for det. Vi bør heie dem frem. Men vi gjør det motsatte.

Forlat mobberen hjemme

Det underliggende problemet i denne type debatter er utbredt umyndiggjøring av muslimske kvinner. Kvinner vi mener ikke har de korrekte meningene. Men Norge er i ferd med å gi flere og flere innvandrerkvinner en stemme. Og nå biter de fra seg.

De trosser foreldre og storsamfunnet og går med hijab, eller de trosser foreldre, gruppepresset, brødre og ektemenn og går ikke med hijab. At enkelte er utsatt for (gruppe) press og ekstrem kontroll er hevet over tvil. Der har muslimene selv, særlig kvinnene, en avgjørende jobb å gjøre. Før vi ber storsamfunnet om respekt for våre verdivalg, må vi respektere verdivalg kvinner gjør internt. Det er rimelig utbredt at de som går med hijab, mobber de som ikke gjør det. Og omvendt.

Skal du i bassenget, forlater du mobberen i deg hjemme. Uansett hvilken bakgrunn du har. For svømming er rett og slett for viktig for slikt tull.

Ingen tvil

Det finnes ikke et fnugg av tvil hos meg. Når det står om livet, eller dekkende svømmetøy, så velger jeg livet. En muslimsk mor som kan svømme er ubetalelig – Hun kan redde sitt og sine barns liv. «Kvinnesvømming» er uvant for oss her i landet, men er ikke et sær-muslimsk krav. I land som USA og Australia er det helt vanlig med kvinnesvømming uavhengig av religiøs bakgrunn.

I USA har såkalt «Modest swimwear» tatt av. Dette er dekkende svømmetøy, introdusert på markedet av ortodokse jødiske kvinner. Men trenden har spredt seg til kvinner og barn av alle slag. Tildekning kan handle om solbeskyttelse og at man ikke ønsker å vise frem kroppen på grunn av eget kroppsbilde.

Heie frem kvinnene

Det er et individuelt og helt legitimt krav om kvinner av ulike årsaker vil dekke seg til i bassenget. Det viktigste er god hygiene og bruk av tøy som er laget spesielt til svømming.

Det som er urimelig er om foreldre krever kjønnssegregering i svømmeopplæringen i regi av skolen. Det er ingen vektige argumenter for at barn så unge som ni-ti år skal ha atskilt svømming. Særlig nå, når «modest swimwear» er et tastetrykk unna. Det er forskjell på kvinner som tar egne valg, og barn som ikke tenker på kropp på samme måten.

Jeg har småflirt av burkini for kvinner. Men ikke nå lenger. Ikke siden jeg selv ble kvitt min vannfobi. For første gang i mitt liv klatret jeg ned i et basseng i sommer. Og det er nettopp «modest swimwear» som ga meg den siste dytten. Min jobb er å sette ord på ting, men å beskrive følelsen av å endelig mestre vannet, det kan jeg ikke. Jeg vet bare at dette er noe jeg unner alle. Jeg fortjente å lære å svømme da jeg var liten. Men i det jeg la ansiktet ned i vannet og svømte tre crawl-tak for egen maskin, slo det meg: Det er aldri for sent. Og at jeg heretter skal heie på kvinner som vil svømme, uansett hva de går i.

På Twitter:@ShaziaSarwar

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder