HVA SKAL TIL? – De fleste foreldre vil vel at barna deres også skal lykkes, jeg innrømmer i alle fall det glatt for egen del: jeg vil gjerne at min datter skal lykkes. Spørsmålet blir så: Hva skal til for at jeg synes at hun har lykkes, spør kronikkforfatteren.
HVA SKAL TIL? – De fleste foreldre vil vel at barna deres også skal lykkes, jeg innrømmer i alle fall det glatt for egen del: jeg vil gjerne at min datter skal lykkes. Spørsmålet blir så: Hva skal til for at jeg synes at hun har lykkes, spør kronikkforfatteren. Foto:Sara Johannessen,NTB scanpix

Debatt: Generasjon prestasjon – som man reder så ligger man

MENINGER

Hvorfor føler unge mennesker et slikt voldsomt indre press om å lykkes, når foreldrene angivelig bare ønsker at de skal være lykkelige? Jeg tror ros-kulturen har mye av skylda.

debatt
Publisert:

Vigdis Lysne, Cand. philol og skribent/blogger (www.vigdisvivenda.com)

I Hanne Skartveits kommentar i VG tematiseres ungdommens manglende opprør mot foreldrene – foreldre som bare ønsker at barna skal bli lykkelige:

«Det er ikke lenger nok å få seg en jobb og brødfø en familie. Nå ønsker foreldre mest av alt at barna skal bli lykkelige. Det er litt av et krav å stille. For hva skal unge mennesker gjøre for å leve opp til det?»

Dette fremstår bare som underlig – hvis foreldrene faktisk ønsker at barna skal bli lykkelige – så er det vel likegyldig om de velger en utdanning som snekker, eller om de får toppkarakterer og kommer inn på legestudiet? Om poden velger å kjøpe et småbruk med geiter, eller blir menneskerettighetsadvokat?

Ros-kulturen

Så hvorfor føler disse unge menneskene et slikt voldsomt indre press om å lykkes, når foreldrene angivelig bare ønsker at de skal være lykkelige?

Jeg tror ros-kulturen har mye av skylda. Den ros-kulturen som fremhver prestasjon i stedet for person og relasjon:

– så flink du er til å spille fotball, (i stedet for) så gøy det så ut da du spilte i sted.Så fint legohus du har bygget, (i stedet for) det var morsomt å bygge lego sammen med degFor en flott kake du har bakt, (i stedet for) så hyggelig vi hadde det på kjøkkenet da vi bakte.

For hvem sier at kaka blir flott? Man kan vel ha en like fin stund sammen for det.. Hvis man senker skuldrene og kravene litt, så blir det lettere å takle nederlag som ikke engang behøver å være nederlag. Jeg pleier si at jeg lager ikke pene kaker, bare gode kaker. Det senker ambisjonsnivået radikalt når det gjelder konditorbiten av kakebaksten. Og gir oss mange gode opplevelser – som ikke er så pene, men hvem bryr seg? Mange, kan det høres ut som – for lykke er visst fortsatt synonymt med hvordan man fremstår, den gode, gamle fasaden. Litt som ny vin i gamle flasker..?

Prestasjon eller person?

Det er jo heller ikke sikkert poden er særlig god i fotball, når sannheten en gang skal fram … spørsmålet er: Gjør det noe – hvis han har det moro? Og sånn ser det ut: Det gjør noe – for han har lært at kun hvis han er flink kan han være verdt noe, være glad.

Og når barna har sluttet å bygge lego, og bake kake med mor – fordi de er begynt på videregående skole og har det alt for travelt, da kommer bomerangen tilbake. Hva har vi lært barna å fokusere på: prestasjon eller person?

Hva er å lykkes?

De fleste foreldre vil vel at barna deres også skal lykkes, jeg innrømmer i alle fall det glatt for egen del: jeg vil gjerne at min datter skal lykkes. Spørsmålet blir så: Hva skal til for at jeg synes at hun har lykkes?

* hvis hun klarer å gjennomføre en utdanning til en jobb hun kan trives med – selv om den også har sider som ikke er fantastiske, hver dag.

* hvis hun finner en partner av et fritt valgt kjønn som hun kan leve sammen – selv om ikke alle dager er like gode, og de skal arbeide for å holde på lykken.

* hvis hun får minst et av de barna hun ønsker deg.

* hvis hun får råd til å kjøpe et anstendig sted å bo i et anstendig område.

* hvis hun også har råd til litt ferier og fritidsaktiviteter når hus og regninger er betalt.

* hvis hun har beholdt evnen til å gjøre ingenting noen timer av noen dager med jevne mellomrom: la tiden flyte forbi – det haster ikke, det er søndag eller det er ferie.

Så har hun lykkes slik jeg ser det. Helt uavhengig om hun har en topptrent kropp, et rikmannshus i det riktige strøket, en (altfor) dyr bil eller en statusjobb.