Store deler av Ferguson, Missouri ble satt i brann da det i natt ble klart at politimannen Darren Wilson ikke blir tiltalt for å ha skutt og drept 18-åringen Michael Brown. Foto:Thomas Nilsson,VG

Kommentar

Kommentar: USA i flammer

Bilene og bygningene som brenner i Ferguson Missouri, viser at rasekonfliktene fortsatt er USAs mest brennende spørsmål.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Ku Klux Klans flammende kors. De svarte kirkene som ble satt fyr på i Mississippi sommeren 1964. Kampropet «Burn, Baby, Burn!» som gjallet over de brennende bilene i Wattsopptøyene året etter. Bygningene og forretningene som ble plyndret og satt i brann etter at politibetjentene som hadde banket opp biltyven Rodney King, gikk fri i 1992:

Alle de vonde, historiske assosiasjonene forenes i nyhetsbildene fra Ferguson, Missouri hvor de legitime reaksjonene og demonstrasjonene er sjanghaiet av destruktive krefter som tar ut raseriet ved å plyndre, skyte og brenne.

Den amerikanske borgerrettighetskampen har ligget her i dette skjæringspunktet mellom rettferdig harme og forblindet raseri. Martin Luther King adopterte Mahatma Gandhis ikke-voldsprinsipper og mente at det å eksponere volden de svarte ble utsatt for, var et mektigere våpen enn å slå tilbake.

En hel verden så sjokkert på hvordan politiet bruker hunder, batonger og vannkanoner på fredelige demonstranter. Metoden virket. I 1964 fikk King en av tidenes mest fortjente fredspriser.

Men i 1965 slo deler av bevegelsen kontra, etter at en fyllekjører var blitt banket opp i den svarte bydelen Watts i Los Angeles. Episoden eskalerte til opptøyer som kostet 34 mennesker livet og skadet flere tusen. I årene som fulgte fikk man opptøyer i amerikanske storbyer over hele USA, som kulminerte da Martin Luther King selv ble skutt og drept på et motell i Memphis i 1968.

Nesten femti år senere er det samme raseriet fortsett ulmende. For selv om Obama er valgt til president, er det mye som ikke har forandret seg. Afroamerikanere er overrepresentert på de fleste negative kriminalstatistikker. De har større sjanser for å bli varetektsfengslet hvis de blir arrestert. De har større sjanse for å bli dømt om de blir stilt for retten. De får i snitt ti prosent lengre straffer enn hvite for de samme forbrytelsene.

Når så en svart ung mann blir skutt av en hvit politimann under uklare omstendigheter og saken ikke engang havner for retten, blåser det liv i flammene.

– Jeg forstår at det litt for ofte føles som om loven anvendes på en diskriminerende måte, sa Obama på pressekonferansen i natt.

Han understreket at det var en generell observasjon. For myndighetene nå er det først og fremst om å gjøre å få ilden under kontroll, både i Missouri og i hele den afroamerikanske befolkningen.



Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder