SAMFUNNSSIKKERHET: – Drøye fem år etter Gjørv-rapporten er ansvaret for beredskapen fortsatt spredt og pulverisert, skriver kronikkforfatteren. Foto: Stian Lysberg Solum NTB scanpix

Debatt

Tydelig ansvar og makt

Skal vi som nasjon lykkes med å håndtere fremtidige hendelser er vi helt og holdent avhengig av ledere innen beredskap og samfunnssikkerhet som gis ansvar med klar makt og myndighet.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

MAHMOUD FARAHMAND, skribent og lokalpolitiker (H)

Politisk redaktør i VG Hanne Skartveit hadde et godt innlegg om den grove og vedvarende mangelen som finnes innen norsk beredskap. Som Skartveit så godt beskriver, ble den rød gummibåten selveste symbolet på fiaskoen, men denne symbolikken ble også brukte for å tåkelegge kjernen i hvorfor alt feilet den 22. juli 2011. Det som feilet da kan ikke fikses med helikoptre, gummibåter og GPS-utstyr.

Mahmoud Farahmand.

Den årlige samfunnssikkerhetskonferansen i regi av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), som ble arrangert tidligere i februar, hadde tittelen «Ressursene som finner hverandre.»

Les: Hanne Skartveit – At politikerne tør!

Hva har forandret seg siden 22. juli 2011? Den dagen da ressursene ikke fant hverandre, da ingen ledere turte å trykke på den «røde knappen», da kommunikasjonen gikk i stå, og de profesjonelle mistet initiativet og ble stående på land mens sivilister gikk i privatbåtene sine for å redde mennesker. Er vi blitt bedre i stand til å finne hverandre nå ?

Etter at Gjørv-kommisjonen la frem sin rapport var det stor iver for å gjøre forandringer. Man skulle gjøre endringer som ga effekt. Det skulle øves mer, samarbeids bedre og man skulle ta læring av den grufulle hendelsen.

Les også: Malin Stensønes – Fortellingen om ressursene som ikke fantes – og som fortsatt ikke finnes

Politidirektoratet sendte en fast liaison til Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH). Dette skulle korte ned beslutningstiden og bedre forholdet med Forsvaret. DSB anbefalte samvirke øvelser. Nødetatene skulle få en felles kommunikasjonsplattform. Sivile ledere ble invitert til Forsvarets høyskole på lederutdanning. Dette skulle lette på kommunikasjonen i tilfelle kriser.

Det ble totalt iverksatt 1046 tiltak, av forskjellig størrelser og typer.

Riksrevisjonen ga ut en rapport om Justis- og Beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet i mai 2015. Rapporten var nedslående. Et av hovedfunnene var «Alvorlige svakheter i ut øvelse av samordningsansvaret svekker samfunnssikkerheten». Videre sies det at det ikke gjennomføres systematisk evaluering og oppfølging etter øvelser og hendelser.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Da øvelse Gemini ble gjennomført i sommer 2015 ble nettopp den manglende samordningen belyst i praksis. I en inngående artikkel, skrevet av Kjetil Stormark, fremkommer det at det meste sviktet. Nok en gang feilet helt grunnleggende oppgaver. Transport av politiets spesialenhet Delta gikk ikke i orden, og nok engang fikk ikke Politiet tilgang til Forsvarets helikoptre.

Denne øvelsen ble gjennomført tre år etter at Gjørv-kommisjonen hadde levert rapporten med sine funn, hvorfor gikk det seg ikke til denne gangen heller?

På årets samfunnssikkerhetskonferanse påpekes det nok en gang at vi ikke lærer nok av øvelsene. De samme feilene begås i øvelse etter øvelse. Uten at man sier det rett ut så ligger det altså i kortene at samordningen fortsatt er mangelfull.

Dette vitner om at den nødvendige holdningsendringen ikke har funnet sted. Dette skyldes ikke manglende vilje hos dem som jobber med samfunnssikkerhet i det daglige, jeg tror heller ikke det er et spørsmål om penger. I disse tilfeller vil ikke penger løse utfordringene uansett.

Til tross for mange gode initiativ, var det få som tok tak i det som kan anses som rapportens hovedfunn; ledelseskulturen og holdningene. Som en tidligere leder i DSB pleide å si: «Det er et permafrostlag av beslutningsvegring innen dette feltet (samfunnssikkerhet og beredskap)».

Beslutningsvegring er et lite anvendt ord når man snakker om hendelsene på 22. juli, men det er nok det som er hovedutfordringen. Det var ingen som var villig til å ta ansvaret for å trykke på den «store røde knappen», det var helle ingen som hadde ansvaret for å gjøre det.

I dag er ansvaret for dette feltet fortsatt spredt og pulverisert, og det er ingen som vet hvem som har ansvaret for denne knappen, og hvor den er lokalisert.

I tillegg umuliggjør permafrostlaget av beslutningsvegring en enhetlig beslutningsprosess som kan resultere i en rask og resolutt håndtering av hendelser der liv og store materielle verdier står på spill.

Skal vi som nasjon lykkes med å håndtere fremtidige hendelser er vi helt og holdent avhengig av ledere innen beredskap og samfunnssikkerhet som gis ansvar med klar makt og myndighet. Ansvaret for å delegere dette ansvaret påligger våre politikere.

Nye politihelikoptre, båter og biler vil ikke løse problemet med beslutningsvegringen. Ansvar må tildeles og man må være villig til å handle når det trengs.

Et hopetall med offentlige utredninger vil heller ikke føre oss nærmere en løsning.

Skal beredskapen ivaretas på en god måte vil jeg si at det fulle og hele ansvaret for koordinering og samordning av samfunnssikkerhet og beredskap må tillegges en etat. Det å pulverisere ansvaret er lite hensiktsmessig. Videre må etaten som utpekes være bemannet på en hensiktsmessig måte for å kunne ivareta ansvaret, og ikke minst stilles til ansvar når resultatene ikke er tilfredsstillende.

Til slutt vil jeg si at de som er i førstelinjen som regel gjør en fremragende jobb til tross for begrensningene i materiell, metoder og beslutninger. Det er ikke her utfordringene ligger, det er ledelsesleddet som må endres. Handlingsorienterte og besluttsomme ledere som tør å stå i stormen og ta vanskelige avgjørelser om liv og død.

Les også

  1. Trusler og trygghet

    Norske politikere har klart å holde hodet kaldt i møte med nye trusler.
  2. Høyres grasrot presser Erna for mer forsvars-penger

    Et nytt forsvarsopprør sprer seg nå i Høyre. Flertallet av Høyres fylkeslag vil forplikte Erna Solberg og regjeringen…
  3. Erna Solberg kan bli innkalt til terror-høring på Stortinget

    Regjeringen hemmeligholder Riksrevisjonens avgraderte rapport om manglende terrorsikring.
  4. At politikerne tør!

    Etter 22. juli-terroren skulle Norge få bedre beredskap. Seks år senere mangler politiet fortsatt helikoptrene de…
  5. 263 meter langt lasteskip står fast med motorstopp på Jæren

    Et lasteskip fikk motorstopp rundt 100 meter fra land ved Feistein fyr på Jæren i Rogaland onsdag.
  6. Knusende tall om politireformen: Amundsen: – Vil alltid være motstand

    En fersk rapport fra Politiforum gir en knusende dom av nærpolitireformen.
  7. «Historien om 22. juli er like mye fortellingen om ressursene som ikke
    fantes – og som fortsatt ikke finnes»

    Beredskapstroppen gir, ved å dele sine beretninger, innblikk i hva de så, hva de tenkte, hvilken informasjon de…
  8. Et lite stykke propaganda: Bokanmeldelse: Malin Stensønes: «På vår vakt. Beretninger fra politiets beredskapstropp»

    Dokumentar: Det virker som en god bokidé, men resultatet er så ukritisk at det mest ligner et stykke propaganda.
  9. Vi må beskytte oss

    Det er ikke overraskende, men like fullt urovekkende, det som nå kommer frem om hackerangrep på sentrale norske…
  10. Ap lover mer til forsvar

    SØRMARKA (VG) For første gang programfester Ap en drastisk styrking av den norske forsvarsevnen – ved å forplikte Norge…
  11. VG mener: Lensmann i butikk

    Politiet må være ute blant folk. Synlighet skaper trygghet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder