MIDLERTIDIG: – Det er bred enighet i Norge om Flyktningkonvensjonen og i at vi ikke skal sende noen til forfølgelse. Men beskyttelse må ikke være ensbetydende med varig opphold i Norge, skriver Sylo Taraku i Likestilling, integrering og mangfold (LIM). Foto: Ole Kristian Strøm , VG

Debatt

Integrere afghanerne i Kabul eller i Norge?

Dagens asylkrise har historiske proporsjoner, men det finnes
handlingsrom i asylpolitikken. Beskyttelse er det sentrale, ikke varig opphold i Norge.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

SYLO TARAKU, statsviter og generalsekretær i LIM

Den største gruppen av asylsøkere som kommer til Norge i dag er unge menn og gutter fra Afghanistan. Bare i oktober ankom det mer enn 2000 asylsøkere fra Afghanistan, i forrige uke kom det 800.

I likhet med syrere som reiser fra Libanon og Tyrkia, har også mange av afghanerne oppholdt seg i trygge nærområder i lengre tid før de kommer hit. De kommer fra land som Pakistan, Iran og Russland, hvor mange har hatt opphold i lang tid. Om dagens asylankomster fortsetter med samme tempo og uten å øke ytterligere, kan rundt 120.000 asylsøkere komme på årsbasis. Godt over en million på bare ti år.

Signalene som sendes

Statistikk fra UDI viser at 86,4 prosent av afghanske asylsøkere som har fått saken sin behandlet i Norge så langt i år, har fått oppholdstillatelse. Det er vanskelig å nøyaktig anslå en «pull-effekt» av denne høye innvilgelsesprosenten, men det er hevet over tvil at mange har et inntrykk av at Europa har åpnet sine dører. Da Senterpartiets Per Olaf Lundteigen i forrige uke ba regjeringen om å stenge grenseovergangen på Storskog, stilte statsminister Erna Solberg, utenriksminister Bjørge Brende og justisminister Anders Anundsen opp på rekke og forsikret at grensen vil fortsette å være åpen.

Norske politikere kan virke som de har vært lite bevisste hvilke signaler utsagn og tiltak (eller mangel på tiltak) sender utenfor landet. Et landsmøtevedtak i et støtteparti til regjeringen om å at Norge skal ta imot 10.000 flyktninger er på nyhetene i Kabul samme kveld. Når norske myndigheter innlosjerer flyktninger og asylsøkere på hotell, spres det bilder av luksusinnkvartering via smarttelefoner. Den høye innvilgelsesprosenten har skapt forventninger om at opphold er nesten garantert.

Når Arbeiderpartiets Helga Pedersen nylig etterlyste «direktefly fra Kirkenes til Kabul», er det et signal i motsatt retning, og kan bidra til å stanse strømmen av afghanere via Storskog. Men om det avhenger av hvordan UDI vil fortsette å vurdere beskyttelsesbehovet til den enkelte: Vil de følge anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), eller legge mer vekt på de faglige vurderingene fra utlendingsforvaltningens uavhengige eksperter i «Landinfo». Det er i dag store uenigheter mellom UNCHR og Landinfo i vurderingen av situasjonen for de mindreårige i Afghanistan. De er også uenighet om det er rimelig å henvise de som kommer fra urolige provinser til Kabul der det er relativt trygt.

Les også: Nå er det flest afghanere blant asylsøkerne

Brekkstang for familien

Ifølge Landinfo er den sosiale kategorien «barn uten forsørger» nesten fraværende i Afghanistan. De mener at «det er lite sannsynlig at barn på egenhånd, uten betydelig støtte fra familie-/slektsnettverk, kan gjennomføre en illegal reise fra hjemlandet til Norge.»

Forsker Cecilie Hellestveit sa nylig til VG at barna representerer «en økonomisk investering for foreldrene, enten ved å få seg utdannelse og jobb i mottakerlandet og dermed kan sende økonomisk hjelp tilbake til Afghanistan, eller ved å få familien til mottakerlandet gjennom familiegjenforening».

De individuelle asylhistoriene kan variere, men noe som går igjen blant unge gutter fra Afghanistan er at de frykter tvangsrekruttering fra Taliban. Men ifølge Landinfo driver ikke Taliban med tvangsrekruttering. De trenger ikke.

Mindreårige er med andre ord ikke mer utsatt for forfølgelse enn voksne. Selv om den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er ustabil, så er det relativt få av landets 30 millioner innbyggere som blir direkte berørt av kamphandlinger.

Les også: Støre: Feil å legge skylden på meg

Intern flukt

Et viktig prinsipp i Flyktningkonvensjon er at man skal søke beskyttelse fra sitt eget hjemlands myndigheter før man eventuelt forlater landet og søker om internasjonal beskyttelse. Til tross for NATO-landenes – deriblant Norges – støtte til den afghanske regjeringen i å nedkjempe Taliban og andre opprørsgrupper, mangler myndighetene fortsatt evne til å effektivt beskytte sine borgere overalt i Afghanistan, men de har relativt god kontroll i de store byene. Derfor henviser UDI en del afghanere fra urolige områder til Kabul.

UNHCR mener fra sin side at en slik praksis kun er rimelig dersom asylsøkeren har nettverk – eller på andre måter har gode utsikter til å kunne etablere seg – i Kabul. Mange afghanere får opphold i Norge fordi mulighetene for å bli integrert i Norge anses for å være bedre enn i Kabul – hovedstaden i deres hjemland.

Landinfo og UNHCR er uenige også på dette punktet. Den historiske empirien og informasjon fra en rekke kilder i Afghanistan tilsier ifølge Landinfo at det er mulig å etablere seg i Kabul og andre store byer selv om man ikke har «effektiv nettverk». Betydningen av tradisjonelle nettverk i distriktene er ikke like sterk i byene. Til tross for stor arbeidsledighet og andre utfordringer, har 5,7 millioner afghanere returnert til hjemlandet etter Talibans fall i mars 2002. De fleste i regi av UNHCR. 40 prosent har ikke etablert seg på sitt opprinnelige hjemsted, men bosatt seg i byene. Mange i Kabul, som har hatt en eksplosiv befolkningsøkning.

Les også: Hanne Skartveit: Asylstrømmen i nord må stanses

Aps innstramninger

Da antallet enslige mindreårige gikk opp fra og med 2008, svarte Stoltenberg-regjeringen med tre mottiltak: 1) Planer om å etablere et omsorgssenter i Kabul for å gjøre det mulig å returnere mindreårige; 2) Innføring av tidsbegrensede tillatelser til mindreårige uten beskyttelsesbehov for å kunne returnere dem etter fylt 18 år, og 3) Innføre mer presise aldersundersøkelser for å motvirke juks med alder. (En av tre som blir alderstestet i dag viser seg å være voksne).

Disse tiltakene virket avskrekkende nok for å senke ankomsttallene betraktelig, og følgelig senket også myndighetene skuldrene. Det ble nemlig ikke noe av det planlagte omsorgssenteret, og forskriften om begrensede tillatelser blir i liten grad brukt. Det første halvåret i år har bare fem afghanske gutter fått en slik begrenset tillatelse.

Arbeiderpartiet strammet inn overfor mindreårige fordi det kom «uforholdsmessig mange til Norge» og fordi kostandene ikke sto i forhold til hva Norge brukte i Afghanistan. Det er et av asylordningens mange paradokser.

Det er bred enighet i Norge om Flyktningkonvensjonen og i at vi ikke skal sende noen til forfølgelse. Men beskyttelse må ikke være ensbetydende med varig opphold i Norge.

Spørsmålet nå er om man ønsker å hjelpe afghanere fra utrygge områder til å (re)integrere seg i Kabul eller la tilstrømningen av unge menn og gutter fortsette med alle de konsekvensene det har. Norges evne til å ivareta og integrere dem blir svekket for hver dag som går. Solberg-regjeringen opplever en asylkrise av historiske proporsjoner. Men heldigvis finnes det handlingsrom om politisk vilje til å handle – og samarbeide på tvers av partiskillelinjer – er til stede.

Les også

  1. Advarer Høyesterett mot å utvide flyktningbarns rettigheter

    Både tingrett og lagmannsrett slo fast at barnets beste ikke var tatt tilstrekkelig hensyn til da Utlendingsnemnda ville…
  2. Eriksson vil kutte i flyktningenes trygd og pensjoner

    Det skal ikke være mer attraktivt å komme til Norge enn til andre land, varsler arbeids- og sosialminister Robert…
  3. Lever i gigantleir: Drømmer om ny sjanse i Europa

    AL ZAATARI (VG) I den gigantiske flyktningleiren i Jordan er det én ting alle snakker om: Å flykte videre til Europa.
  4. Syrisk familie i Libanon: ­– Vi er for fattige til å dra til Europa

    QAB ELIAS (VG) Moussa El Jasim (40) legger ikke skjul på at han gjerne ville dratt til et land som Norge.
  5. Erna Solberg vil vurdere skole på ettermiddagen for flyktningbarna

    BEIRUT (VG) Her får statsminister Erna Solberg (H) en innføring i hvordan Libanon har løst utfordringen med…
  6. Nå er det flest afghanere blant asylsøkerne

    For første gang i 2015 kom det forrige uke flere afghanske enn syriske asylsøkere til Norge.
  7. Forsikringsnekt truer utbyggingen av asylmottak

    Mens UDI senker kravene til brannsikkerhet ved akuttmottak for asylsøkere, tviholder forsikringsselskapene på de strenge…
  8. Ny asylbrann i Sverige

    Et tiltenkt asylmottak i Sverige brant ned til grunnen i natt, melder Aftonbladet.
  9. Støre: – Feil å legge skylden på meg

    STORSKOG (VG) Ap-leder Jonas Gahr Støre misliker sterkt at han blir utpekt som syndebukk for den stadig økende…
  10. Trine Skei Grande: - Jeg er lei av Frp

    Venstre-leder Trine Skei Grande er frustrert over det hun betegner som lite konkrete flyktningforslag fra…
  11. Solberg: – Asylsøkerne bør være takknemlige

    Statsminister Erna Solberg ber asylsøkerne være tålmodige etter at 50-60 asylsøkere demonstrerte mot det de mener er…
  12. Asylsøkere protesterte mot forhold ved Skari-mottak

    Mellom 50 og 60 asylsøkere gikk lørdag i protesttog mot det de mener er kritikkverdige forhold ved det midlertidige…
  13. Flyktningkrise og folkevandring

    Asylstrømmen i nord må stanses. Men regjeringen virker…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder