Kommentar

Den magiske ungdomstiden

Det er ikke mange dagene igjen nå før du er ungdomsskoleelev. Det kommer til å gå helt fint.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Won't you let me walk you home from school Won't you let me meet you at the pool Maybe Friday I can Get tickets for the dance And I'll take you (Big Star, «Thirteen»)

Det er nå det starter, gode sønn! 13 år, ungdomsskolen, livet. Du er ikke lenger et barn, men en liten voksen, og det er farvel til barneskolen, farvel til den trygge, bestemoderlige læreren og det enkle og oversiktlige og kanskje litt kjedelige. Ungdomsskolen er broen inn til voksenlivet, og det blir helt sikkert noen intense år. Et nytt og ennå uoppdaget alvor, men samtidig: Du vil kjenne på følelsen av å bli tatt på alvor, som et selvstendig menneske med egne tanker og oppfatninger. Du kan selv sette dagsorden og legge premissene. Det betyr en ny og kanskje skremmende frihet, men også: Uante muligheter, nyoppdagelser, tankeforflytninger og gleden av å vokse seg ut av barndommen og inn i en mer kompleks og kontrastfylt, men fremfor alt langt mer spennende tilværelse!

Selv husker jeg (muligens noe forskjønnende) ungdomsskolen som en strålende tid. Skummelt i starten, kanskje, men forlokkende og annerledes. Lærerne snakket til oss på en helt ny måte. Sjargongen var barskere, mer konfronterende, men definitivt ikke uten omtanke for de emosjonelle karusellene som preger ethvert tenåringsliv. Borte var dullingen og den til tider ganske trettende oppdragerholdningen fra sikkert velmenende barneskolelærere. Ungdomsskolen var proff, det var rett på sak. Ikke noe rundtomsnakk. Det var ingen tid å miste, for vi ble målt, vi fikk karakter. Og disse kunne vi ikke snakke oss bort fra.

Disse karakterene høres kanskje en smule nifse ut, og det er de jo også. Det nytter ikke å sno seg unna lenger. Men mer: Det er en ypperlig sjanse til å bevise hva du kan og hva du evner å ta innover deg av lærdom og kunnskaper. Noen ganger blir du skuffet over resultatene, sikkert også forbanna og lei deg, men oftere motsatt: Gleden og den indre stoltheten av å få til ting, det å beherske et stoff og få positive tilbakemeldinger på at jo, dette fikk du til. Få ting i livet matcher den følelsen. Men ikke stress, ikke tenk for mye på dem, for det er så enormt mye annet interessant i en 13-årings liv å tenke på også.

På min midtnorske ungdomsskole i åttiårene hang de tøffe elevene på røykehjørnet i friminuttene mens lærerne trasket motvillige og fjerne rundt som utskremte ordensvakter, og vi andre kranglet om hvem som var best av Wham! og de skumlere heavyrockbandene. Selv lærte jeg meg å spille gitar og oppdaget «voksne» band som Pink Floyd og Led Zeppelin, og meldte meg inn i et politisk parti, men gadd aldri å betale kontingenten. Og viktigst av alt: Kjærestene. Jeg ble sammen med en jente som var ett år eldre enn meg, og vi fikk skjenn fra en av lærerne for at vi satt i trappene og kysset fra klokken ringte ut til inn igjen.

Jeg ble også med i elevrådet, og det eneste jeg husker klart fra det er at vi arrangerte skolefester i gymsalen, og forsøkte oss som DJ-er og mest av alt gledet oss til balladene mot slutten av kvelden, før den strenge inspektøren trådte inn i lokalet og slo på lysene. Da sto vi der og famlet og fomlet med hendene som om vi våknet fra en transe, og neste dag var det kanskje prøve, og den gikk det så som så med, men kjedelig var det aldri. Aldri.

Det jeg prøver å fortelle er: Å begynne på ungdomsskolen er å gå opp på en ny scene i livet. Du skal prestere, du skal levere, men først og fremst skal du vokse og finne deg selv, hvem du er og hva du vil. Det er en selvfølge at du av og til vil trå feil, og det er langt fra sikkert at det ekstra fremmedspråket du allerede har valgt faller i smak. Men du kommer til å lære særdeles mye, både faglig og menneskelig, og det er et nytt alvor nå. Men jeg tror, kamerat, at det vil passe deg utmerket. Det er på tide å ta et nytt steg nå. På tide å bli ungdom, og å vise hva du kan. Det er ikke lite, vet du.

Og til alle medforeldre i samme situasjon: Ikke stress, dere heller. La dem vokse, la dem blomstre, la dem rase, la dem være i fred når de trenger det. La dem være ungdommer i ungdomstiden. Husk selv hvor intenst det var!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder