Kommentar

Det gode unntaket

Av Per Olav Ødegård

Foto: Tegning:Roar Hagen,VG

Valget i Tunisia er det beste som har skjedd i den arabiske våren. Tunisia er det eneste løfterike unntaket i en sørgelig
revolusjonshistorie.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fem år gammel

Religiøs ekstremisme og autoritære militærregimer formørker det arabiske Midtøsten, men i Tunisia vinner et sekulært parti i et åpent og fritt parlamentsvalg.

Og like betydningsfullt:

Det nest største partiet, et moderat islamistisk parti, gratulerer valgvinnerne og feirer demokratiet.

Viser vei

Det kommer ikke mange gode nyheter fra Midtøsten og dette er uten sammenligning det mest positive. Den arabiske våren startet nettopp i Tunisia for snart fire år siden. Håpet er at landet på ny kan vise vei.

- Tunisia er det eneste treet som står igjen i en rasert skog, sier lederen for den islamistiske Ennahda-partiet, Rachid Ghannouchi, da han gratulerte rivalene i det sekulære partiet Nidaa Tounes.

Fortsatt er det tunisiske demokratiet skjørt og landets utfordringer store.

Det finnes marginaliserte grupper hvor ekstreme islamister henter rekrutter. 3000 unge tunisiske menn utgjør den største gruppen blant mange nasjonaliteter av utenlandske krigere i den såkalte Islamske statens (IS) i Syria og Irak. IS kjemper for et islamsk kalifat over landegrensene og har bare forakt for demokratiet. Tunisia kjenner trusselen og har vært åsted for terror tidligere.

Det som samlet folkemassene til protest i 2010/11 var arbeidsledighet, fattigdom og stigende priser på dagligvarer, i tillegg til korrupsjon og maktmisbruk. Mange av problemene består, og noen er blitt større etter en tid preget av politisk krise, maktkamp og drap. Til tross for alt dette har Tunisia klart seg gjennom stormen langt bedre enn noen av de andre som opplevde en kortvarig arabisk vår.

Økonomi og sikkerhet har vært de viktigste tema i valgkampen. Konkrete forbedringer i tunisiernes hverdag er det beste virkemiddel mot politisk ekstremisme.

På prøve

Leder for det sekulære partiet Nidaa Tounes, veteranen Beji Caid Essebsi (87), sier han vil danne en koalisjon for å sikre et styringsdyktig flertall, og han utelukker ikke samarbeid med islamistene i Ennahda. Deres leder, Ghannouchi, understreker at Tunisias evne til å finne kompromisser har spart landet for den ødeleggende volden som har herjet de andre revolusjonslandene. Men også i Tunisia krevde revolusjonen blod. Flere hundre døde i opprøret mot den siste diktator Zine el Abidine Ben Ali.

Det endelige valgresultatet viser at Nidaa Tounes vinner 85 av 217 plasser i nasjonalforsamlingen mens Ennahda får 69. Valgdeltakelsen var på 69 prosent. Det er ingen liten prestasjon i en region hvor demokratiske valg er en sjeldenhet. Det er uvant også for tunisierne. Ben Ali, som ikke tillot noen opposisjon, vant tre ganger med 99,9 prosent av stemmene.

Helgens valg var det andre siden revolusjonen. I 2011 ble Ennehda største parti, men omfattende uro og vold tvang partiet til å gi fra seg makten til en regjering av teknokrater i fjor.

Nidaa Tounes ble etablert i 2012 som et alternativ til islamistene, bestående av sekulære, politikere fra venstresiden og tidligere myndighetspersoner. Det siste er omstridt, på grunn av deres tilknytning til det gamle regimet.

Sosial uro

Tunisias 11 millioner har en høyere levestandard og en bedre utdannet befolkning enn andre arabiske land. De har store inntekter fra turisme og handel med Europa. Men ulikheten er stor og i mange regioner er arbeidsledigheten svært høy. Det er en kilde til sosial uro.

Etter flere tiår med autoritært styre får demokratiet en sjanse. Landet ble uavhengig fra Frankrike i 1956 og den første presidenten, Habib Bourguiba, innførte et sekulært ett-parti styre og styrte med hard hånd i mer enn 30 år inntil Ben Ali tok makten i et kupp i 1987. Bourguiba undertrykket islamske fundamentalister, men sørget for utdanning til alle. Tunisiske kvinner oppnådde større rettigheter enn sine søstre i noe arabisk land og kvinner har vært svært aktive i revolusjonen. Valgloven sier at 50 prosent av kandidatene skal være kvinner, men ettersom bar vel 11 prosent av førstekandidatene er kvinner betyr det ikke lik representasjon i parlamentet.

Tunisia har fått en grunnlov og et folkevalgt parlament. Snart skal folket velge president. Demokratiet slår rot i Tunisia. Det er det eneste treet som står igjen etter stormen. Men på frukten skal treet kjennes. Tunisia er prøven på demokrati i den arabiske verden.

Les også

Mer om

  1. Tunisia

Flere artikler

  1. Det siste lyspunktet

  2. Terrorens ringvirkninger

  3. Vil drepe Tunisias håp

  4. Kronikk: Demokratisk selvskading

  5. VG mener: Skolebarn MÅ lære å svømme!

  6. Formuesskatt og arveavgift

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder