LANGT NRK-LIV: Yngvar Ustvedt var første gang å høre i NRK i 1949. Han jobbet i mange år i NRK-bygget på Marienlyst. Foto: Stig Næss
LANGT NRK-LIV: Yngvar Ustvedt var første gang å høre i NRK i 1949. Han jobbet i mange år i NRK-bygget på Marienlyst. Foto: Stig Næss

Noe for alle. Alltid.

MENINGER

SELJE (VG): Denne uken bisettes Yngvar Ustvedt, 79 år gammel. Hans arbeidsplass i flere tiår, NRK, har et motto for sin strategiplan som passer glimrende på Ustvedts virke: «Noe for alle. Alltid».

kommentar
Publisert: Oppdatert: 05.02.07 06:29

Vignetten «Noe for alle. Alltid» passer utmerket for en rekke medarbeidere i NRKs historie, ja for mange i dagens bredspektrede journalistiske stab, i et NRK på full fart inn i en flermedial tilværelse. De klassiske filologenes tid er omme, men de finnes fortsatt, sammen med mye annen kompetanse, i NRKs mange kanaler.

En klassiker

Disse linjene er skrevet helt vest i Norge, med Stadhavet rett ut. Norsk Rikskringkasting har nådd ut til de ytterste øyer og skjær der folk bor. Og her og i alle andre fylker vet folk hvem Yngvar Ustvedt var og er. De kjenner stemmen, de synes de kjenner mannen, for de har fulgt ham og andre NRK-kolleger gjennom år, de husker formuleringer og episoder fra programmene og - de har bøkene i hyllene.

En lektor jeg traff her vest i helgen, utbrøt fra hjertet om en av Ustvedts bøker, «Paradiset og tårene» (1977): «Han viste oss at indianerne var et kulturfolk. Min verden fremsto helt annerledes etterpå. Det var før og etter Ustvedt.»

Og det er faktisk slik. Litteraturviteren Yngvar Ustvedt som disputerte på en avhandling om Henrik Wergelands naturlyrikk, gjøv løs på «nye» temaer. Han var en av våre siste klassikere, et renessansemenneske, med kunnskapsoverskudd og sprudlende formidlingsglede. Hans røst hørtes første gang i 1949, han overtok ansvaret for radioens litterære programmer etter Mentz Schulerud i 1962. Samme år som hans far Hans Jacob Ustvedt, legen og professoren, også et renessansemenneske, tiltrådte som kringkastingssjef. Hans Jacob Ustvedt fikk satt inn et flygel på kontoret, sønnen Yngvar skapte radioprogram.

Folkeopplyser

Ustvedts fokus lå først på litteratur, så utvidet han mot samtidshistorie der han sto for en rekke store serier. Mye bråk fulgte i kjølvannet av et montasjeprogram 17. mai i 1966, «Og fjellene selv roper langt hurra», et satirisk program om kraftpatriotisme og nasjonal svada.

Presse, kringkastingsråd og Stortinget raster over krenkelse av fedreland, flagg og krigens ofre. NRK-historikerne Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl viser hvordan dette programmet ble et krystallisasjonspunkt for all samtidig kritikk mot NRK: om den venstrevridde institusjonen, ukristelighet, hensynsløshet overfor folks moral og kulturradikal innavl samt nepotisme: programdirektør Torolf Elster opptrådte som forfatter av ett av de mange antipatriotiske innslag.

Den veletablerte programskaperen Yngvar Ustvedt ristet på skuldrene og økte sine nedslagsfelt. Ja, hans om lag 70 bøker viser en helt sjelden bredde. Mange av bøkene var produkter av NRK-program og serier. Det har han felles med flere: Først hørte vi Richard Herrmann, Reidar Hirsti eller Yngvar Ustvedt (og mange flere) i radio, siden kunne vi lese dem mellom to permer. En tradisjon især NRKs utenrikskorrespondenter i dag holder i hevd.

Ustvedt skrev om frivillige i den spanske borgerkrigen, om Trotskij og verdensrevolusjonen på Hønefoss og fremfor alt det store verket «Det skjedde i Norge», en sann ustvedtsk fremstilling av etterkrigstiden, sprudlende fortalt ut fra egen synsvinkel og avisene og NRKs arkiv.

NRKs fundament

I sine mange bokanmeldelser i herværende avis roste han villig om noe var bra, men han skjøt også fra hoften når noe var dårlig. Hver gang jeg traff ham, spurte han - hva mener du om den saken eller den boken? Han var levende engasjert til det siste.

Vil folkeopplysertradisjonen i NRK overleve? Neppe i den gamle formen. Den tradisjonsrike opplysningsånden lever i huset og viser seg fram gjennom gode program både i radio og fjernsyn. Men - det er nye tider og allmennkringkasteren er under press. På et debattmøte om NRK forleden uke gjorde professor Sigurd Allern en kritisk gjennomgang av NRKs strategiplan for 2007-2012, «Noe for alle. Alltid.» Det er et dårlig tenkt dokument, svak på digitalisering og innholdsløs når det gjelder journalistikk, mente han.

NRK har siden debattmøtet fått ny sjef, og Hans-Tore Bjerkaas har store og kompetente tropper. Uansett svake eller sterke visjoner i strategidokumenter: Det som gjelder er praksis og handlekraft, og der har NRK et fundament som få andre.

Ved formidleren og folkeopplyseren Yngvar Ustvedts bortgang, er NRKs klassiske fundament minnet og løftet fram. Det er ingen dårlig ballast i møte med fremtiden.