DRØMMEDAMA?: Chanel-muse Caroline de Maigret er blant dem som har gjort stor suksess med å selge hemmeligheten bak hvordan man «blir» en fransk kvinne.
DRØMMEDAMA?: Chanel-muse Caroline de Maigret er blant dem som har gjort stor suksess med å selge hemmeligheten bak hvordan man «blir» en fransk kvinne. Foto: Stephane De Sakutin , AFP

Hvorfor jeg ikke vil være en fransk kvinne

MENINGER

PARIS (VG): Det var en gang jeg drømte om å være en parisisk kvinne. Det er lenge siden nå.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 28.02.16 19:11

Av Nora Thorp Bjørnstad

Konseptet fransk frøken er ikke akkurat vanskelig å selge. Du trenger knapt å ha besøkt Frankrike for å fantasere om å gå arm-i-arm gatelangs med en beau, med rød leppestift og deilig nyforelska bustehår. Og det er ikke tull at Paris faktisk kan være et sted hvor slike drømmer er virkelighet. Jeg har selv vært hun jenta. Klip-meg-i-armen-øyeblikk.

Jeg traff en franskmann da jeg var tjue. Svøpt i fargerike makroner og hete kyss over halvdrukne flasker med Bordeaux, er det få byer i verden som får deg til å drømme som Paris. Særlig damene du ser der. Men SE på damene, da! De har dette je ne sais quoi.

Jeg vet virkelig ikke hva, de bare stråler ut en selvtillit og styrke som gjør at du vil være en av dem.

Et helt konkret bevis på hvor ettertrakta Le façon francaise er, beviste it-dame og Chanel-muse Caroline Maigret da hun ga ut boka «How to be a Parisian Wherever you are» og kvinner i hele den vestlige verden stormet til bokhandlene. Guiden deler nå hylleplass med annen litteratur som utforsker det samme mysteriet: Two Lipsticks and a Lover: Unlock Your Inner French Woman og Entre Nous: A Woman’s Guide to Finding Her Inner French Girl.

Jeg har hatt noen år på meg til å kikke nærmere på det denne litteraturen ikke tar for seg: Det franske hverdagslivet.

Vi forstår det kanskje som en slags feminisme, denne klisjeen om den franske kvinnen. I praksis holder det seg på det nivået at franske kvinner forbeholder seg retten til å røyke, banne og kaste tallerkener i lidenskapelig affekt når hverdagen og mannen blir for mye.

Nettopp et innblikk i hverdagen var det som fikk meg til å stusse. Nærmere bestemt onsdager. Da er parker og museer fulle av barn. Fordi det er fridag fra skolen. Rart, tenkte jeg, i mitt nordiske sinn. Hvordan organiserer du et samfunn hvor barna har fri midt i uka? Vel, det er opp til familien å fikse. Mamma kan vel jobbe deltid? Eventuelt hyrer hun inn en annen kvinne til å passe på ungene, hvis mor absolutt må jobbe (at far tar fri fra arbeid er ganske uaktuelt).

Ikke det at franske kvinner jobber lite. Tvert i mot, de har dager som får våre åtte-til-fire-liv til å virke som ren ferie. Mammapermisjonen i Frankrike er seksten uker. Seks uker før fødselen, og så gjenstår to og en halv måned med babyen din før du enten gir den til en barnepike eller putter ungen i en såkalt «creche», en barnehage for bitte små babyer.

Du trenger ikke være kvantefysiker for å skjønne hvorfor Frankrike er det landet i Vesten der færrest kvinner ammer barna sine. «Det franske paradokset» kalte barnelege Catherine Salinier det i et intervju med radiokanalen Europe1: ”«Vi har en av Europas høyeste fødselsrater, men ingen ting blir gjort for å legge til rette for mødrene i form av lengre mammapermisjon».

Sammenliknet med mange andre europeiske land er kjønnsrollene mer intakt i sin klassiske form i Frankrike og det uten at kravene til kvinner i arbeidslivet er noe mindre.

Disse arbeidene kvinnene er jo de samme som de jeg beundrende betrakter på gata. Kanskje er dette stilsikre «ikke plukk meg på nesa» - imaget nødvendig for en selvtillit på at du som dame kan hva du vil, når samfunnet fortsatt vil putte deg i boks: Enten hemmafru eller jobbejern. Selv er jeg takknemlig for å komme fra et land hvor staten legger til rette for at vi kvinner kan være flere ting.

Det har gått ti år og fortsatt nyter jeg å rusle drømmende rundt i parisiske gater med min «beau». Jeg har slett ikke sluttet å være fascinert av franske kvinners stilsikkerhet og eleganse. Jeg ønsker bare ikke lengre å være en av dem.

Her kan du lese mer om