DYSTER SAMTID: – Dette er tider med fysisk usikkerhet, når folk som koser seg ute på byen en kveld, lytter til musikk i et konsertlokale i Paris, ser på fyrverkeri i Nice eller venter på flyplassen i Brussel blir vilkårlig slaktet ned, skriver direktøren for Human Rights Watch.
DYSTER SAMTID: – Dette er tider med fysisk usikkerhet, når folk som koser seg ute på byen en kveld, lytter til musikk i et konsertlokale i Paris, ser på fyrverkeri i Nice eller venter på flyplassen i Brussel blir vilkårlig slaktet ned, skriver direktøren for Human Rights Watch. Foto: Helge Mikalsen VG

Hvordan bevare våre demokratier

MENINGER

En effektiv respons mot populistene må ta fatt i de virkelige temaene de reiser, på samme tid som vi avviser angrepet mot våre verdier som de representerer, skriver Kenneth Roth, direktør i Human Rights Watch i denne kronikken.

debatt
Publisert:

KENNETH ROTH, direktør for Human Rights Watch

Demokrati må være rotfestet i menneskerettighetene. For mange er dette en selvfølgelighet, men i økende grad ser vi krefter i Europa som hevder at demokrati bare handler om å vinne valg og deretter gjøre det som velgerne er dømt til å ville. For dem blir demokratiet et slags «flertallets diktatur».

Ja, regjeringers arbeid bør avspeile flertallets preferanser slik de kommer til uttrykk i periodiske, frie og rettferdige valg.

Men det må også begrenses av tiltak for vern av menneskerettighetene og rettsstatlige prinsipper. Det er visse ting en regjering må hindres i å gjøre, selv om de fleste velgerne skulle bifalle dem, for eksempel innføre dødsstraff, fengsle folk av politiske grunner, begrense deres muligheter til å møtes og tale fritt, eller diskriminere noen på grunn av kjønn, rase, etnisk bakgrunn, religion eller seksuell legning.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Krevende tid

Når vi har med oss denne dypere forståelsen, er det klart at dette er et vanskelig øyeblikk for demokratiet – både i Europa og USA. Evnen til å opprettholde menneskerettighetene avhenger, når alt kommer til alt, av folkets samtykke. Likevel er det i dag flere som reiser tvil om noen av de grunnleggende menneskelige rettighetene enn noengang på over en generasjon eller mer.

Årsakene til den økende intoleransen er lett å se. I disse tider med økonomisk usikkerhet føler mange mennesker at de er i ferd med å falle av lasset.

Dette er også tider med fysisk usikkerhet, når folk som koser seg ute på byen en kveld, lytter til musikk i et konsertlokale i Paris, ser på fyrverkeri i Nice eller venter på flyplassen i Brussel blir vilkårlig slaktet ned. Og vi lever i tider med kulturell usikkerhet, når migranter som kommer i store antall utløser frykt for å miste nasjonal eller europeisk identitet.

I slike tider er det en tendens til å grave seg ned igjen, til å søke ly blant dem som virker mest like oss selv, og lukke døren for andre. Dette instinktet skaper en plattform for hatets og intoleransens røster som nå har fått sånt oppsving. Dessverre er mange politikere ivrige etter å utnytte all denne frykten for å vinne politiske fordeler.

Gitt alt som står på spill, skulle man tro at mer moderate politiske ledere ville slå alarm, at de ville argumentere mot demagogene, at de ville understreke hvor sentrale rettigheter og liberale verdier er for våre demokratier.

Men det er få som står opp mot utfordringen. Noen ledere ligger simpelthen lavt, i håp om at hatets vinder vil legge seg, at taushet på et vis vil seire i debatten. Andre forsøker å uskadeliggjøre demagogene ved å etterligne dem, omfavne fremmedfiendtlig politikk eller kryptere sine egne ord, i et naivt håp om at de kan fri til ekstremistenes støttespillere ved å legitimere deres synspunkter. Det har vært noen åpenbare unntak. Angela Merkel, Justin Trudeau og Alexis Tsipras har talt positivt om flyktninger. Men det er for få politikere som slår tilbake, for ikke å si engasjerer seg for det liberale demokrati.

Følg VG Meninger på Instagram ved å klikke her eller legge til @vgmeninger.

Populismen som vekker

Dette er et nødvendig tiltak: ikke bare et forsvar for prinsippet – å forklare at demonisering og intoleranse er feil – men også en pragmatisk tilnærming – å vise at den populistiske agendaen, langt fra det universalmiddel den fremstilles som, vil føre til at vi får det adskillig verre.

For eksempel er det viktig å forklare at islamfobi er det siste vi behøver dersom vi vil integrere våre innvandrersamfunn, undergrave radikalisering og oppmuntre samfunnet til å samarbeide med politiet. Den islamske stat (IS) kunne faktisk ikke fått noen bedre rekrutterings- eller aksjonsplan enn populistenes islamfobi.

Dessuten bør vi stille tøffe spørsmål om planer som kan ofre våre rettigheter i antiterror-kampens navn. Behøver Frankrike virkelig en unntakstilstand som forlenges i evighet, når landets svekkede sikkerhetstiltak har ført til politiovergrep mot vanlige innbyggere? Eller hvorfor er vi så glad i masseovervåking når vi er så smertelig på etterskudd med målrettet overvåking av kjente mistenkte?

Det ser ut til å være lettere å innsnevre våre rettigheter enn å samordne virksomheten mellom politimyndigheter eller dele etterretning over landegrensene.

Selvsagt skal jeg ikke påstå at alt er bra i våre demokratier. Det populistiske tilbakeslaget bør være en vekker slik at vi ser reelle problemer som trenger forbedring: Den dårlige jobben vi har gjort med å integrere mange innvandrere, den utilbørlige politiske innflytelsen penger har fått, urettferdigheten i skattesystemene våre, tendensen til å prioritere bedriftenes behov fremfor arbeidernes rettigheter i internasjonal handel, samt miljøet, splittelsen og dysfunksjonalitet i mange deler av EU.

En effektiv respons mot populistene må ta fatt i de virkelige temaene de reiser, på samme tid som vi avviser angrepet mot våre verdier som de representerer. Dessuten bør vi hente styrke fra velviljen som så mange europeere viser flyktningene.

Dette er ikke tiden for å stikke hodet i sanden. Trusselen mot demokratiske prinsipper og institusjoner vil ikke vike av seg selv. Vi må alle stå frem offentlig med et høyt og tydelig vern om denne robuste forståelsen av demokrati – å forsvare rettighetene og verdiene som gjør våre samfunn sterkere.

@KenRoth

Her kan du lese mer om