Kommentar

Så raus at hun blir slapp i klypene

Av Frithjof Jacobsen

Tegning: Roar Hagen

Høyre-leder Erna Solberg skal holde fire partier sammen i fire år. Det blir dyrt. Det kan også bli dyrt og dårlig

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over seks år gammel

Det moderne Høyre er et maktparti. Det dyrker styring og posisjon. I Oslo, Bergen, Tromsø, Stavanger og alle de andre byene og kommunene der partiet har et fast grep om makten.

Erna Solbergs vei til statsministerstolen gikk, som for de fleste andre statsministere fra Høyre, gjennom borgerlig samling. Jobb nummer én for Solberg er å holde de fire borgerlige partiene samlet med Høyre som lederparti og henne selv som statsminister.

Enig og tro ...

Etter at forsøket på å samle de fire partiene i regjering strandet, er styrken i det borgerlige samarbeidet noe uklar. Fra regjeringspartiene Frp og Høyre, uttrykkes det stadig håp om at Venstre og KrF går inn i regjeringen før neste stortingsvalg, og at de fire går til valg fra regjering sammen.

Skjer det vil Erna Solberg ha de aller beste forutsetninger for å blir sittende i to perioder. De fire borgerlige partiene har et solid flertall i Stortinget. Selv om et eller flere av de fire partiene skulle gå på en velgersmell, så er det sannsynlig at de mange av de velgerne i så fall vil ende hos et annet borgerlig parti.

Men, det borgerlige prosjektet er avhengig av et stort Høyre. Uten Solberg og Høyre som midtpunkt og ubestridt største parti er det lite hold i samarbeidet. Høyre må holde seg godt over 25 prosents-streken i de neste valgene, samtidig som Frp, Venstre og KrF blir i folden

... til budsjettøksa faller

Det er i spennet mellom bred Høyrepolitikk og innrømmelser til de andre tre partiene, ikke minst KrF, at Solberg skal forme Høyres politikk i posisjon. Det er ikke noen drømmejobb. Og den blir ikke lettere av at en rekke interessegrupper og næringer nå mener at det er deres tur.

Særinteressenes appetitt på offentlige penger er grenseløs. Særinteressenes iver etter å tvinge sin vilje på et mer eller mindre uvitende flertall er like grenseløs. Nye partier ved makten betyr ny makt til nye særinteresser.

De rødgrønne hadde Senterpartiet og LO, den borgerlige regjeringen har KrF og NHO. Særinteresser er alltid dyrt. Stoltenberg fikk aldri begynt å slå sammen kommuner, eller innført pensjonsreformen i offentlig sektor.

Pengene renner ut

I det gryende oppgjøret i Ap etter valgnederlaget, har partisekretær Raymond Johansen pekt på oppfatningen av LO som en bremsekloss i arbeidslivet som en faktor. Store partier som Ap og Høyre taper velgere når velgerne oppfatter at de er for nært bundet til en side i en sak.

Solberg er allerede tvunget til høyere kontantstøtte og betydelige skattekutt for de med høyest inntekt. Ingen av sakene helt typiske for det brede nye Høyre, som først og fremst har et solid grep om den norske middelklassen.

Det mest oppsiktsvekkende med Solbergs første statsbudsjett er imidlertid ikke at hun gir etter for familiefundamentalistene i KrF, eller Frps krav om å fjerne arveavgiften før formuesskatten. Det oppsiktsvekkende er at regjeringen Solberg bruker mer penger enn Stoltenberg.

Hvis det er slik den borgerlige blokken skal holdes sammen, så kan det bli et haraball. For de neste fire årene vil det være nesten ufattelige beløp tilgjengelig for dem som styrer, i takt med at oljefondet fortiden går på økonomisk proteinpulver av reneste grad.

At Solberg ved første anledning åpnet for økt pengebruk for å få den borgerlige behovskabalen til å gå opp, vil forfølge henne i arbeidet med neste budsjett. Det er ingen grunn til å tro at KrF eller Frp har blitt noe billigere i drift om ett år. Ikke NHO og alle de som Solberg har lovet skattelette heller.

Stort er skjønt

I flere norske byer har Høyre vist at partiet kan holde på makt i flere perioder. Høyre som styringsparti har dokumentert appell hos store befolkningsgrupper. Det som utmerker Høyre som styringsparti er at det klarer å fremstå som relativt ubundet og opptatt av økt livskvalitet og velferd for ganske store grupper. Ikke som et særinteressedrevet parti, der prinsipper og historie krysser foran løsninger og erfaringer i nåtid.

Solbergs suksess som Høyre-leder har vært at hun har løftet denne delen av partiet opp i rikspolitikken. Da kom den borgerlige samlingen, og da kom velgerne.

I iveren etter å holde på de allierte i Frp, KrF og V, kan Høyre glemme seg selv. Skjer det, tror jeg veien nedover kan bli bratt. Hvis det borgerlige samarbeidet er så skjørt at det bare kan holde med en jevn vekst i statsbudsjettene, får vi ikke bare en dyr regjering, men sannsynligvis også en dårlig en.

Les også

  1. Det mørkeblå mørket

    Høyres historiske fremgang og valgseier kom da partiet la vekk kalkulatoren og trakk mot midten.
  2. Får minefelt i morgengave

    Erna Solberg arver et krevende statsbudsjett fra Jens Stoltenberg.
  3. Forhandlinger i seiersrus

    RADISSON BLU, HOlBERGS PLASS, OSLO (VG) Erna Solberg vant valget etter lang og seig jobbing med partiet over fire år.
  4. Vil Erna skifte strategi?

    BELSVIK, SØR-TRØNDELAG (VG) Erna Solberg virker lei av å forsvare seg hele tiden.

Mer om

  1. Politikk
  2. Solberg-regjeringen
  3. Høyre (H)
  4. Fremskrittspartiet (Frp)
  5. Venstre (V)

Flere artikler

  1. Krisen bare Frp tjener på

  2. Lang dags ferd mot valgnatt

  3. Hareide knuser Solbergs drøm

  4. Den borgerlige budsjettkampen

  5. Det blåser på gelétoppene

Fra andre aviser

  1. Lørdagskommentar: Borgerlig liv etter døden

    Fædrelandsvennen
  2. «På ett område representerer Erna Solbergs regjering udiskutabel historie.»

    Aftenposten
  3. For blått for folket

    Bergens Tidende
  4. Slik kan borgerlig kjekling knuse Erna Solbergs drøm

    Aftenposten
  5. Med disse grepene vil Høyre gjøre Solberg historisk

    Aftenposten
  6. Hva slags regjering kan vi få? Her er de ulike alternativene.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder