BANALT: – De fremmøtte fikk det de kom for. To varme, nyforelskede mennesker som ønsker alt godt og vil inspirere. Men for meg var det stort sett trivielle nachspielinnsikter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Debatt

Prinsessen og showmannen

New Age har etablert seg som en livskraftig del av folkelig religiøsitet, med vekt på selvutvikling, healing og åndelige opplevelser. Med showet «Prinsessen og sjamanen» fikk vi oppleve den mer banale siden av dette feltet. Men publikum var fornøyde.

JØRG ARNE JØRGENSEN, religionshistoriker og lærer

Endelig kom Märtha Louise med sin nye flamme sjaman Durek til Norge. Turnéstart var opprinnelig satt opp i St. Petri-kirken som en religionsdialog, men etter mye motstand grep biskopen inn og showet ble flyttet til Hotel Clarion i stedet.

Jeg stilte med et åpent sinn, spent på hvordan Märtha og Durek plasserte seg i New Age-landskapet.

Etter en eterisk musikalsk åpning med harpe og klokkespill innledet dialogprest Silje Trym Mathiassen med en krass kritikk av biskopens avgjørelse om å avlyse religionsdialogen. Selv om avgjørelsen var forståelig i lys av kontroversene rundt Durek, kunne man nok ønsket seg en dialog med mulighet for kritiske spørsmål.

Jørg Arne Jørgensen Foto: Jonas Haarr Friestad

Deretter tok prinsessen ordet. Nå var det pressen som fikk unngjelde. Pressen hadde faktisk et valg om hva de skrev, sa hun megetsigende. Så henledet hun oppmerksomheten på pressefolkene og kameraene i salen og spurte hvor mange som syntes deres nærvær var forstyrrende.

Stort bifall fra salen. Men etter den avtalte halvtimen med filming måtte kameraene ut.

Märtha la an en personlig vinkling, snakket blant annet om å vokse opp i en unormal setting i en kongefamilie, med et dypt ønske om være normal og passe inn. Men, sa hun, er det ikke sånn at vi alle egentlig er litt utenfor boksen? Jo! Så våg å være dere selv! Ta den plassen du fortjener! For det er vi ikke flinke til i vår kultur, hadde hun merket.

Hun framstår ærlig, åpen og med et godt hjerte. Kjærlighet er stikkordet. Men jeg er redd det meste framstår banalt. Likevel, slike selvhjelpstanker bør ikke bedømmes etter hvor originale der er, men hvor inspirerende de er, hvor mye de kan hjelpe folk. Og det virker som dette går hjem hos publikum. Hun snakker til sine egne. De lytter og gir respons.

les også

Dialogprest: – Märtha nærmest utsatt for kollektiv mobbekampanje

Märtha har jo lenge vært åpen om sin tilknytning til nyreligiøsiteten, med engleskole og påståtte synske evner. Men sjaman Durek var et nytt bekjentskap for de fleste, bortsett fra det man har lest om ham i det siste. Var det noen nye og spennende innsikter der? Knapt. Vi fikk heller ikke noe spesielt kontroversielt. Ingenting om å helbrede kreft og snu atomer.

I stedet framstår han som en entertainer, minst like mye showmann som sjaman. Han snakker seg fort varm, spøker og ler, ufarliggjør sjamanismen. Det er noe svært sanselig over ham. Androgynt. En gullskimrende silkekjortel framhever hans tidvis lett feminine fakter, men barbert hode og dyp, malmfull barytonrøst balanserer det hele. Han småflørter med det overveiende kvinnelige publikumet.

Menn har alt for lenge undertrykt kvinner, får vi høre, men nå er det på tide at vi åpner mer opp for det kvinnelige, åpner hjertene. Applaus. Har dere ikke merket hvor lukkede vi framstår når vi legger armene i kors, sier han og agerer «lukket person» til stor latter fra salen. Jeg kunne heldigvis registrere at jeg ikke satt med armene i kors.

les også

Ari Behn om Märtha og Durek: – Jeg ønsker dem all lykke og kjærlighet de kan få

Durek ga oss to «sjamanistiske» innslag som kretset rundt typiske New Age-temaer. Først skulle vi åpne hjertet, banke lett på det mens vi så for oss noen vi elsket, mens han hele tiden snakket og veiledet oss videre. En person hostet. Så bra! sa Durek, det betydde at noe løsnet.

Senere ga han oss en guidet meditasjon der skulle tenke oss at vi ikke hadde navn, ikke kjønn, og så videre, ingen av de ytre tingene vi identifiserer oss med. Også et velkjent New Age-tema: vi må ikke identifisere oss med «egoet», men finne en dypere kjerne. Etter hvert gikk seansen over i å drive ut alt det negative som holder oss tilbake. Ganske heftig, med spredte fysiske reaksjoner fra salen. Jeg fikk visse assosiasjoner til amerikanske karismatiske TV-pastorer.  

Alt i alt fikk nok de fremmøtte det de kom for. To varme, nyforelskede mennesker som ønsker alt godt og vil inspirere. Men for meg var det stort sett trivielle nachspielinnsikter. Vær deg selv. Ikke la deg hemme av frykt. Finn din indre kjerne. Følg hjertet. Ikke døm andre, vi må være åpne. Alle i livet ditt har noe å lære deg. Ikke vær materialistisk. Ikke bli fanget i rotteracet. Tenk positivt. Vær kreativ.

Det var lite som tydet på at det faktisk finnes en større verden enn deg selv og din egen livsutfoldelse. Riktignok falt et par ord om kvinneundertrykking, men ikke et ord ble sagt om klodens tilstand. Om naturkrise. Om økende politiske spenninger. Stort sett en visjon om å utvikle kjærlighet, glede seg over livet og gripe sjansene som byr seg. Og det kan man knapt være uenig i.

Men det er selvsentrert. Og det er i-landsproblemer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder