BARNA I IS-LEIREN: – For meg handler denne saken om å forsvare våre egne rettsprinsipper, også når det krever noe av oss, skriver Une Bastholm. Bildet er fra Al-Hol-leiren i Syria. Foto: Harald Henden

Debatt

Når barneministeren svikter barna

Barneminister Kjell Ingolf Ropstad svikter en alvorlig syk fireåring som sitter hjelpeløs i en flyktningleir i Syria. 

UNE BASTHOLM, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne 

Tyrkia har nå invadert Syria. I en flyktningleir sør-øst i landet sitter en svært alvorlig syk fireåring sammen med sin mor og bror. Han har norsk mor og far. Gutten blir snart fem år og veier nå mindre enn datteren min på ett år og ni måneder. Det er bare to utveier for ham: Enten blir han hentet hjem til Norge og mottar helsehjelp. Eller risikerer han lide samme tragiske skjebne som over 300 andre barn som har omkommet i leiren.

Selv om regjeringen og Kjell Ingolf Ropstad bestemmer seg for å hente gutten hjem, så har de sviktet ham alt for lenge. Siden 2017 har regjeringen vært klar over at barn av norske foreldre sitter i flyktningleirene. To år er lenge i et lite barns liv. Et liv der mor har aleneansvar og der forholdene for et godt liv ikke ligger til rette. Siden mars 2019 har regjeringen også kjent til at fireåringen antakelig har en alvorlig sykdom, som ikke kan behandles i Syria.

Une Bastholm Foto: Frode Hansen

Forholdene regjeringen med åpne øyne har latt norske barn leve under, strider mot de grunnleggende rettighetene alle barn skal ha. I dette tilfellet straffes de for valgene mor tok før de kom til verden. Det er alvorlig at norske kvinner reiser til Syria og slutter seg til terrororganisasjoner som IS. Men barn skal ikke måtte betale for foreldrenes misgjerninger.

Regjeringen har hittil nektet å hjelpe den syke 4-åringen til Norge fordi moren hans ønsker å være med. De mener hun burde sendt gutten hjem og selv forbli i Syria. Jeg mener at barnets beste veier tyngst. Dersom det er nødvendig for at gutten skal få hjelp bør mor få være med. 

Hele saken er et grelt eksempel på at Erna Solberg og Høyre ikke tar ansvar som statsminister og styringsparti. Solberg har latt det gå politikk i en sak som burde vært effektuert. Frp mener nå at saken handler om å hjelpe terrorister. Nei, Frp, det handler om å hjelpe et sykt barn. Det er ikke Frps frykt for å miste velgere som burde være avgjørende i denne saken. 

I bunn og grunn handler dette om å respektere barnekonvensjonen, som er den viktigste juridiske beskyttelsen for barn, en konvensjon Norge har ratifisert. Den sier at barn har et særlig behov for beskyttelse. Norske barn har rett på beskyttelse, også når de befinner seg i utlandet. 

Man skulle tro at en barneminister fra KrF ville ha rykket ut og forsvart et ekstremt sårbart barn. Men i denne saken har Ropstad stukket hodet i sanden i månedsvis. I forrige uke spurte jeg statsråden om han mener at Norge har et ansvar etter barnekonvensjonen for ivaretakelse av rettighetene til norske barn i Al Hol-leiren. 

Mitt spørsmål tok utgangspunkt i at den syke gutten befinner seg i et område som i praksis er statsløst ettersom den syriske regjeringen ikke har kontroll. Det betyr at det er uklart hvilken stat som har ansvar for at guttens rettigheter etter barnekonvensjonen overholdes. Ettersom gutten er norsk og ettersom Norge faktisk har reell mulighet og adgang til å hjelpe er det nærliggende at Norge tar ansvar. Regjeringen valgte i realiteten å ikke svare på spørsmålet og skriver at Norge ikke har noen forpliktelser når gutten ikke er i Norge. Hvem som faktisk har ansvaret for den norske guttens rettigheter sier regjeringen ikke noe om.

Svaret burde vært enkelt: Vi har grunnlovsfestet at barnets beste skal legges til grunn, og i dette tilfellet må den syke gutten hentes hjem sammen med moren, ettersom det er den eneste måten man kan hjelpe ham på. 

Barnets mor må selvsagt etterforskes og straffes for det forbrytelsene hun kan ha begått. Det kan skje enten i Norge, eller i et internasjonalt tribunal. Dersom hun blir hentet til Norge, er det ingenting som hindrer staten fra å utlevere henne, dersom et slikt tribunal skulle bli opprettet. 

For meg handler denne saken om å forsvare våre egne rettsprinsipper, også når det krever noe av oss. Internasjonal humanitærrett forplikter oss til å handle. I humanitærretten stadfestes internasjonale regler i krig, som at syke personer i konflikt har krav på helsehjelp, og at familier i størst mulig grad skal holdes sammen. Barns rettigheter og prinsippet om barnets beste i vår egen grunnlov forsterker denne forpliktelsen.

Barn har krav på en særlig beskyttelse, og norske barn er Norges ansvar uansett. At vi føler avsky for terrororganisasjonen IS og de valgene guttens mor kan ha gjort, skal ikke gjøre oss til dårligere forsvarere av rettsstatens prinsipper eller barns rettigheter, det skal gjøre oss enda mer standhaftige.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder