HØST: «Vi trenger mer kunnskap om hva som hjelper og hva som ikke hjelper ved lettere psykiske lidelser», skriver Cathrine Abrahamsen. (Bildet er et illustrasjonsfoto). Foto: Frank May / picture alliance

Debatt

Lege: – Når er vi for syke til å jobbe?

Du kan ikke hvile deg frisk fra en depresjon eller angst. Det gir deg bare mer tid til å gruble og bekymre deg. Kanskje må vi snakke mer om hvordan vi mestrer og tilpasser oss livets mentale og fysisk utfordringer.

CATHRINE ABRAHAMSEN, fastlege

Som fastlege møter jeg daglig pasienter med kroppslige symptomer på stress og psykisk overbelastning. Mange har store omsorgsoppgaver med små barn, gamle foreldre, og sliter med å få hverdagskabalen til å gå opp. I tillegg til deltagelse i et krevende arbeidsliv, kan sykemelding oppleves som eneste utvei. For vi kan ikke sykmelde oss fra selve livet.

De fleste liker ikke tanken på å være sykemeldt, men mange opplever at de ikke lenger kan mestre arbeidshverdagen, for da må de være helt friske. Og jeg forstår dem, livet er krevende med alle dets oppgaver og krav. Vi må snakke om sykdomsforståelsen.

For når er vi for syke til å jobbe? Verdens helseorganisasjon sin definisjon av helse fra 1948 lyder som følger: «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller skade». Jeg tror ikke mange av oss hadde erklært oss for friske om vi skulle brukt den definisjonen. Den er heldigvis nå endret til «evnen til å tilpasse seg eller mestre mentale eller fysiske utfordringer».

les også

Det evinnelige heltidsmaset

Cathrine Abrahamsen, lege.

Er vi velkommen på jobb selv om vi ikke opplever å være den beste utgaven av oss selv?

La meg fortelle om en av mine unge pasienter. Han opplevde at han ikke klarte jobben sin lenger, som medførte bekymringer, søvnløshet og slitenhet. Han så sykemelding som eneste løsning. Bakgrunnen var at han følte at han ikke var verdsatt på jobben lenger, og dessuten likte ikke sjefen ham. Jeg spurte hvilke holdepunkter han hadde for sine tanker. «Jeg vet at det er sant, fordi jeg føler det», sa han, og var lite villig til å diskutere gyldigheten av å ikke bli godt nok likt.

Jeg fortsatte å spørre, og det viste seg at han tvert imot hadde fått gode tilbakemeldinger fra kolleger, og i den siste medarbeidersamtalen hadde han fått ros for sin arbeidsinnsats. «Hva er det som får deg til å tro at det dreier seg om deg?», spurte jeg. Han innså løpet av samtalen at sjefens adferd nødvendigvis ikke hadde hadde noe med han å gjøre. Kanskje sjefen hadde bekymringer i eget liv som medførte en mer tilbaketrukket adferd. Når han innså det, ble han lettet, og opplevde ikke lenger behov for sykemelding.

Dette illustrerer hvor lett vi alle kan gå i tankefellen «alt eller ingenting». «Jeg må være helt på topp for å jobbe». «Alle må like meg for at jeg skal gjøre en god jobb». Konsekvensene kan bli alvorlige. Undersøkelser viser at er du sykemeldt 4-6 uker fra jobben, kan du miste troen på at du kan å jobbe, uavhengig av sykdomsdiagnose.

les også

Deprimerte tenåringer: Ikke gi sosiale medier skylden!

Pluss content

Kanskje må vi snakke mer om hvordan vi mestrer og tilpasser oss livets mentale og fysisk utfordringer. Vi trenger ikke trekke oss tilbake, ei heller fra jobben. Skapes det arbeidskulturer hvor det er akseptert å ha en «dårlig» dag, vil det kunne skape en raushet og en opplevelse av å bli tålt som man er. Det virkelig inkluderende arbeidsliv i praksis, noe vi alle kan bidra til. Et enkelt tiltak er å bli bevisst hvordan vi møter en kollega som sliter. Hva med å si «så bra at du kom likevel», fremfor «kanskje du trenger en sykemelding?».

Et nylig publisert doktorarbeide viser at der lederen bryr seg om sine arbeidstageres helse i serviceyrker, fører til mindre sykemeldte. Jeg har tro på at vi som kolleger kan påvirke hverandre og oppnå noe av den samme effekten. Forskning viser at arbeid er helsefremmende, en arena for mestring utvikling og sosial støtte, en støtte vi kanskje trenger aller mest når vi ikke opplever oss på topp.

les også

#Stressa2019: – Tre brannfaklar til grillfesten

Hva er sykemelding? Sykemelding er behandling, ikke «fri». Jeg har mange pasienter med kroniske sykdommer som leddgikt, hjertesykdom, tarmsykdommer, epilepsi, MS og flere diagnoser. Noen av disse trenger sykemelding som behandling i tunge perioder, og friskmeldes når den er over. Sykemelding i disse tilfellene medfører at de gjenoppretter sitt funksjonsnivå og arbeidsevne. I slike tilfeller er sykemelding god behandling, og aller helst en gradert sykemelding hvor pasienten har kontakt med arbeidsplassen mens de er i behandling. Disse pasientene friskmeldes raskere, fordi de opplever støtte fra kolleger, opplever mestring ved å jobbe, samt ser nytten av å holde struktur i hverdagen som å møte på jobb gir dem.

Sykemelding er ikke bare et anliggende mellom lege og pasient, pasientens holdninger og kunnskap er ofte avgjørende. Som fastleger ønsker vi ikke annet enn å hjelpe våre pasienter, og vi er opptatt av å beholde den gode relasjonen. Forskjellig holdning til når sykemelding er god behandling kan være utfordrende for både pasient og lege.

les også

#Stressa2019: – Jeg har skulket jobben. Og det må vi snakke litt om.

Vi trenger derfor mer kunnskap om hva som hjelper og hva som ikke hjelper ved lettere psykiske lidelser. Du kan ikke hvile deg frisk fra en depresjon eller angst. Det gir deg bare mer tid til å gruble og bekymre deg. Sykemelding har imidlertid, som alle andre behandlinger, virkninger og bivirkninger. Bivirkninger av sykemelding er bekreftelsen på at man ikke mestrer jobben.

Jeg har tro på en holdningsendring hos oss alle - inkludert legen som sykemelder. Sannsynligheten for sykemelding øker hvis pasienten og dens nære mener at hvile er god behandling, og at arbeid forårsaker eller forverrer plagene. Hvis pasienten i tillegg får støtte av leder, familie og venner på at hun må «være helt frisk» før hun skal jobbe, øker sannsynligheten for en enda lenger sykemeldingsperiode.

Et godt eksempel på at det nytter er befolkningens holdningsendring til bruk av antibiotika. Siden 2012 er den totale antibiotikabruken blitt redusert med 21 %. Folk flest ønsker ikke lenger antibiotika for seg selv eller sine barn, med mindre det er medisinsk helt nødvendig. 

les også

#Stressa2019: – Sykefravær er ikke et privat anliggende

Som fastlege oppsummerer jeg ofte konsultasjonen med å si: «Vi slipper heldigvis å bruke antibiotika». I dag er de fleste pasienter glad for det, fordi de vet at antibiotikaforbruket må ned; de har hørt om multiresistens og hvilke utfordringer dette innebærer. Slik var det ikke for bare noen år siden. Tvert om kom da pasienten med en klar forventning om å få antibiotika. Nå trenger jeg sjelden å overbevise pasienten. Endringen er blant annet et resultat av god folkeopplysning.

Å lære meg kognitiv terapi er det mest nyttige jeg har gjort de siste 12 årene jeg har jobbet som lege. Men skal det hjelpe folk tilbake til jobb, viser ny forskning at vi må ha fokus på jobben i samtalene-såkalt jobbfokusert kognitiv terapi. Da hjelper det.

Gitt god folkeopplysning, som har bidratt til redusert bruk av antibiotika, kan jeg kanskje om noen år kan jeg si til mine pasienter: «Vi slipper heldigvis å bruke sykemelding. Jeg har en metode som vil hjelpe deg».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder