Foto: Roar Hagen

Kommentar

Hvem skal ut i Venstre?

Alle mener det må endringer til i Venstres ledelse. Men der stopper også enigheten.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Søndag går startskuddet for det som er spådd å bli årets thriller, i alle fall i grenen maktkamp og personstrid i norsk politikk. Da går fristen ut for å foreslå kandidater til Venstres ledelse. Uavhengig av ståsted i partiet omtales det som helt utenkelig at det ikke skal komme nye koster inn. Det er det rørende enighet om. Men skal noen inn, så må også noen ut. Da ble det straks verre.

Alle må i løpet av uken svare valgkomiteen om de tar gjenvalg eller ikke. Først når en eller flere i partiledelsen sier høyt at de trekker seg, regnes det som akseptabelt å melde seg på. Det betyr ikke at kampen ikke har vært i gang en stund.

les også

Fanden og futen

Det store spørsmålet er hva Trine Skei Grande gjør. Få hadde trodd hun ville trekke seg på valgnatten, men det var nok en del i partiet som hadde håpet det. At hun sa så tydelig ja til å fortsette, ble av noen beskrevet som å få en knyttneve i magen. De mener Grande står i veien for å løfte partiet, og viser til undersøkelser som viser at hun er den minst populære partilederen. Andre omtaler henne som Venstres sterkeste kort, og viser til at hun er den eneste partilederen som har klart kunststykket å få partiet over sperregrensen to valg på rad. De fleste er likevel glad i henne, og ønsker en lykkelig avslutning. Men det er stor uenighet om det bør skje nå, eller om partiet trenger mer tid til å bygge opp hennes etterfølger.

Et vel så aktuelt resultat kan derfor være at det blir et skifte av én eller to nestledere. Både Terje Breivik og Ola Elvestuen har sittet lenge, og det blir tatt for gitt at minst en av dem velger å takke for seg. Om ikke det skjer, forventes det tydelig tale fra valgkomiteen.

les også

Når makta er «kjøpt og betalt»

Før helgen krevde fem Venstre-topper på Vestlandet at Abid Raja må inn i partiledelsen. Han har lenge blitt oppfattet som den som mest åpent har posisjonert seg til opprykk. På mirakuløst vis har Oslo-gutten blitt en slags distriktenes mann, og har samlet mye støtte på grasrota i partiet. Ut fra sitt ståsted på Stortinget er han åpenbart den mest synlige politikeren partiet har. Rajas svakhet er at han har lite støtte blant sentrale tillitsvalgte. Der folk på utsiden ser en sjarmerende politiker, blir han ofte beskrevet som en uberegnelig solospiller. Mange mener likevel at Raja er mer interessert å bli statsråd enn partileder, et scenario som neppe bare blir møtt med jublende forventning innad i regjeringen.

Flere nevnes som aktuelle kandidater til å bli ny nestleder. Sveinung Rotevatn, Guri Melby, Iselin Nybø, Ida Gudding Johnsen og Alfred Bjørlo er typiske gjengangere i spekulasjonene. Av disse er det sannsynligvis bare Rotevatn som har støtte nok til å utfordre Trine Skei Grande, eller Abid Raja for den del, helt i toppen. Han har en betydelig heiagjeng, ikke minst blant de unge.

I disse dager er det mange som presser på for at Rotevatn skal lansere seg som lederkandidat. Som statssekretær i Klimadepartementet er han, om ikke akkurat kneblet på hender og føtter, så i alle fall forhindret fra å drive soloutspill og en aktiv valgkamp for sitt eget kandidatur. Selv om han er debattsterk og ideologisk, blir han oppfattet som i overkant ung, urban og liberal, noe som ikke begeistrer riktig alle i partiet.

Men hadde dette bare handlet om å finne de beste kandidatene til ny partiledelse, så hadde dette vært enkelt. Alt henger som kjent sammen med alt. Hvem som blir ny partiledelse, vil sannsynligvis legge føringer for hvem som skal være partiets statsråder. Det vil også ha betydning for hvem som blir nominert på de sikre plassene ved neste stortingsvalg. I tillegg er det en betydelig misnøye med Oslo-dominansen i regjering og partiledelse. Og da har vi ikke kommet til de faste postene kjønn, alder, geografi og bakgrunn.

Det har aldri vært spesielt lett å finne løsninger som samler partiet Venstre, og det blir neppe enklere denne gangen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder