Kommentar

Kampen for kontortilværelsen

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Mange arbeidsgivere har tradisjonelt vært restriktive med å tillate hjemmekontor, men nå har pipen fått en annen lyd. Er det en forsmak på det nye, fleksible arbeidslivet eller et lite effektivt «gjemmekontor», spør VGs kommentator. Foto: Heiko Junge

HJEMMEKONTORET (VG): Vi ble jaget inn på hjemmekontoret, men det kan bli tungt å dra oss ut igjen. For er dette en forsmak på det nye, fleksible arbeidslivet eller et lite effektivt «gjemmekontor»?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Mer enn noe annet har coronakrisen vært hjemmekontorets definitive gjennombrudd. For bruken av hjemmekontor har lenge vært en kile til konflikt i mange arbeidsforhold. Mange liker å jobbe hjemme. Vi får mer fred og ro til å gjøre jobben uten alle forstyrrelsene og distraksjonene. Det er godt å slippe stresset. Det gir en mykere start på dagen å labbe inn på hjemmekontoret i pysjamasbukse med kaffekoppen i hånden. For mange hjelper det å få en travel hverdag til å gå opp. Ikke minst gjelder det folk som har lang reisevei. Å jobbe digitalt har åpnet muligheten for å bo nesten hvor som helst.

les også

Et bunnløst pengesluk

Men mange arbeidsgivere har tradisjonelt vært restriktive med å tillate hjemmekontor. I mange bransjer er det lite kultur for det, ikke minst i offentlig sektor. Det er vanskeligere å lede, ikke har man kontroll på de ansatte, og det er lett å mistenke at noen sjefer mistenker at de ansatte sniker seg litt unna. Myten om «gjemmekontoret» er seiglivet, og neppe helt uten grunn.

Men nå har pipen fått en annen lyd. Etter at hele Norge over natten måtte installere seg på hjemmekontor, har gjennomgangsmelodien vært hvor flinke vi er og hvor bra det går. Selv de minst digitale blant oss lærte kjapt å bruke ting som før bare har vært forvirrende fremmedord, som Zoom, Teams, Skype og Google meet.

les også

Balladen om Abid og Knut

Selv om mange savner jobben, er det nok også en del som har fått smaken på det nye kontoret, og nå øyner håp om at det er kommet for å bli. – Valgfritt hjemmekontor bør bli den nye normalen, skrev Bjørn Stærk i en kronikk i Aftenposten: «Alle drar inn til kontoret når det er en grunn til det, som et viktig møte, men ellers velger du helt selv om du vil eller ikke». Belønningen er ifølge Stærk glade ansatte, penger spart for arbeidsgiver og at folk kan bo hvor de vil.

Er det rett og slett så enkelt? Er det bare å kvitte seg med dyre lokaler og la alle jobbe hjemme? Har de svorne hjemmekontoristene vunnet?

Neppe.

NHO og deres medlemsbedrifter vil nå at flere skal komme fysisk tilbake på jobb. Det er viktig for å få fart på virksomheten og landet, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid. NHO mener det ikke er mulig for alle bedrifter å fungere like godt med alle på hjemmekontor, og ønsker tydeligere signal fra regjeringen så lenge smittevernrådene følges. For selv om rådene om å fortsatt jobbe hjemme særlig retter seg mot storbyer hvor det er press på kollektivtrafikken, er hjemmekontor like utbredt i hele landet. Selv i grisgrendte strøk hvor folk uansett kjører egen bil, sitter på eget kontor og på alle vis kan holde avstand, praktiseres det nå hjemmekontor.

For selv om hjemmekontor fungerer strålende for noen og overraskende greit for mange, så har det også noen negative følger. Ensomhet og mangel på det sosiale fellesskapet, er åpenbart. Mange opplever også at jobb og fritid flyter mer inn i hverandre. Det er fort gjort å sette en bolledeig eller vaske badet, men det er også lett å ta fram PC-en om kvelden når det ikke er en like definert slutt på arbeidsdagen.

les også

Regjeringens coronamonopol

Selv om vi er like produktive, er ikke nødvendigvis kvaliteten på jobben like god i det lange løp. Oppgaver som krever mye samhandling, som barnevern og oppfølging av mennesker, kan umulig gjøres like godt digitalt. Men det gjelder ikke bare de åpenbare yrkene som bør være fysisk på jobb. Det er neppe enkelt å være leder og følge opp de ansatte godt nok. De fleste har et behov for å se og bli sett på jobb. Som på alle andre området i livet så har vi ulike behov for stimuli for å levere. Noen melder seg litt ut når det blir digitale møter uten at man har et spesielt ansvar. Og her skiller nok mange introverte og ekstroverte personer lag. Det er store individuelle forskjeller.

Og selv om alle leverer det de skal og kanskje vel så det, så er vel en arbeidsplass mer enn summen av hver enkelt medarbeider? Dette er vanskelig å definere, men handler om ting som inspirasjon, samarbeid, det å hjelpe hverandre og litt sunn konkurranse.

Forhåpentligvis vil erfaringene fra coronakrisen gjøre arbeidslivet mer effektivt og fleksibelt. Stivbeinte arbeidsgivere som ser på hjemmekontor som skulk og unnasluntring, har mistet argumenter. Nå som vi har lært å gjennomføre digitale møter, kan vi unngå mye tidkrevende reisevirksomhet. Mange trives dårlig med åpne kontorlandskap, som de siste årene har vært et ideal. Hjemmekontor er et fint alternativ når man må jobbe konsentrert. Ikke minst blir det interessant å følge utviklingen i sykefraværet. I noen miljøer har det nesten gått prestisje i å komme på jobb, uansett hvor snufsete og syk man er. At man smitter andre, har ikke vært et hinder. Nå skal folk holde seg hjemme hvis de ikke er friske, men det er ikke til hinder for å jobbe hjemme hvis man kan.

Det kan komme mye godt ut av at vi har blitt husvarme på hjemmekontoret, og det åpner mange nye muligheter. Men det må ikke skygge for at de fleste av oss blir bedre og strekker oss litt lengre når vi jobber sammen med andre.

Les også

Mer om

  1. Tone Sofie Aglen
  2. Hjemmekontor
  3. Arbeidsliv
  4. NHO
  5. Ole Erik Almlid
  6. Sykefravær
  7. Karriere

Flere artikler

  1. Mer hjemmekontor!

  2. Smittevern, frykt eller bare litt bekvemt?

  3. Familieminister Røse: Gi tillit til mer hjemme-jobbing

  4. Bry deg om andre, men pass på deg selv

  5. Begynner å slippe ansatte tilbake på jobb: – Strengere på avstand enn myndighetene

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder