Kommentar

Ap reddes av andres ulykke

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Foto: Roar Hagen

FOLKETS HUS, YOUNGSTORGET (VG) Alle vet at Ap har problemer, men ingen vet helt hva problemet er.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Er det manglende tydelighet? Er det partilederen? Er det distriktspolitikken? Er det for lite kontakt med fagbevegelsen? Eller er det for mye kontakt med fagbevegelsen? Er det alle forlikene med regjeringen? Er det imaget som maktparti? Er det skolematen? Er det bompengene? Er det klimaet? Er det opposisjonsslitasje? Er det Trond Giske? Eller er det kanskje Tankesmien Agenda?

Selv om forslagene hagler inn, virker ingen å komme noe særlig nærmere svaret. For der det i 2017 var lett å sette fingeren på en kaotisk valgkamp, store personkonflikter og ikke minst en virkelighetsbeskrivelse som ikke traff, er det ikke like åpenbart hva som gikk galt i 2019. Derfor var det ikke den enkleste oppgaven Jonas Gahr Støre gikk til når han tirsdag skulle oppsummere tidenes dårligste kommunevalg for et samlet landsstyre i den store salen på Folkets Hus. Det er fristende å gjenta partienes egen favorittforklaring: Manglende tydelighet. Aldri før har så mange snakket så utydelig om behovet for tydelighet.

Jonas Gahr Støre prøvde å forklare sitt landsstyre hvorfor Ap gjorde sitt dårligste kommunevalg noensinne. Foto: Terje Bendiksby

les også

Ernas taperlag trenger både parterapi og parti-terapi

Men de som venter seg rabalder og skittentøyvask i offentligheten, vil nok bli skuffet. Partiets påfallende jubelbrøl da de første valgprognosene tikket inn på valgkvelden, var et smått surrealistisk skue. Greit nok at det kunne gått verre, men 24,8 var ikke noe å juble for. Ingen ville vel heller lage en reprise av de ikoniske tv-bildene da festkledde deltagere på Aps valgvake så nederlaget i øynene i 2017.

Ap berges av at det kunne gått så meget verre. En omfattende evaluering ville neppe gitt nye, geniale svar, men mye gørr og frustrasjon ville nok kommet for dagen. Da regnes det som mer konstruktivt å jobbe videre, om enn med museskritt.

Det er flere grunner til at det ikke er full fyr i rosenes leir. For det første klarte de å ydmyke Høyre fullstendig i den prestisjetunge storbykampen. Høyres hårete mål var å ta tilbake styringen av de store byene og at halvparten av alle nordmenn skulle «få gleden av» å bo i en høyrekommune. Slik gikk det som kjent ikke. Høyre tapte mange ordførere, og Ap overtar borgerlige byer som Tønsberg, Drammen og Stavanger. Nå er til og med Kristiansand innen rekkevidde etter 72 år. Her ble Ap praktisk talt reddet av gongongen. Eller samarbeidspartiene SV, Rødt, MDG og Sp, som det også heter.

les også

Mer splittet om Raja enn regjeringen

Kaoset i den stadig mer upopulære regjeringen er likevel Aps beste kort akkurat nå. At Jonas Gahr Støre er storfavoritt til å bli statsminister etter 2021, demper spekulasjonene om hvorvidt han er den rette for partiet. Uansett hva man mener om Støre, tror de fleste at jobben som statsminister ville kledd ham bedre enn å være opposisjonsleder. Noe hvilepute bør det likevel ikke være. Få vet bedre enn Støre at intet er mer som skrift i sand enn spådommer om norsk politikk. Våren 2017 trodde de aller, aller fleste at Ap-lederen skulle bli statsminister etter høstens valg.

Andres ulykke overskygger likevel ikke at Ap har noen grunnleggende problemer. For selv om pasienten sitter oppreist i sengen, er det slett ikke noen friskmelding. Tapet av velgere er naturlig nok et åpent sår. At Ap mister velgere til SV og Rødt, kan de leve med. Det er vanlige velgerbevegelser, bortsett fra at de som regel inntreffer når partiet sitter med makt. Da er det mer bekymringsfullt at de har mistet så mange til Senterpartiet. Her har de langt mindre erfaring med hva som skal til for å lokke velgerne tilbake. MDGs velgerappell i de store byene er også en nøtt.

les også

Et valg vi knapt har sett maken til

Hva gjør det med Ap at de ikke lenger vil være så dominerende? De har mistet politisk kraft og er langt mer avhengig av samarbeidspartiene på venstresiden. Ikke er de særlig flinke til å dele makt heller. Et interessant spørsmål er hva svekkelsen gjør med Aps evne til å gjennomføre og utøve makt. Selv om Ap vant storbyene, er det ikke uten en viss bismak.

Hovedbildet er likevel at det ikke finnes noen enkle svar på hvordan partiet skal gjenreise seg. Støre vil gjøre klima til en hovedsak i 2021 og har et vakkert ønske om å forene industriarbeidere og klimastreikere. Nye næringer skal bygges på skuldrene av den gamle. Lykke til. Den dagen Fellesforbundet med Jørn Eggum i spissen og kombucha-drikkende miljøvernere går hånd i hånd over Youngstorget, skal jeg spise hatten min. Noe som er lett å si når man ikke har hatt. Visa som synges i distriktene er at Ap må bli mer som Senterpartiet. Den dagen Støre stjeler Vedums klær, ikke bare hermer bitte litt, er partiet virkelig ille ute. Da vil det sitte igjen en lang rekke av betydningsfulle politikere som ikke kjenner igjen partiet sitt.

Vi skal være nær folk og deres hverdagsliv, sa Støre til landsstyret. At partiet ikke har vært flink nok til å snakke og lytte til såkalt vanlige folk, trenger man ikke å reise land og strand rundt i en rødmalt campingvogn for å se. Selv om det nok hjelper litt. Men om Ap får mer entydige svar av det, er mer usikkert.

Mer om

  1. Arbeiderpartiet (Ap)
  2. Fellesforbundet
  3. Senterpartiet (Sp)
  4. Jonas Gahr Støre

Flere artikler

  1. Kan Slagsvold Vedum bli statsminister?

  2. Ap-Støre om valgnederlaget: - Altfor dårlig

  3. Jublet for katastrofevalget

  4. Opptur for hardt presset Støre

  5. Støre om SV-invitt: – Ikke tid for å åpne eller lukke dører nå

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder