ENASJERER VERDEN: «Til alle bedreviterne og redusererne: Hvor hadde vi vært, uten enkeltpersonene som startet og ledet opprørene?» Spør Dagfinn Nordbø, i sin støtte til Greta Thunberg. Foto: Mickan Palmqvist/DN/TT / TT NYHETSBYRÅN

Debatt

Geniet Greta Thunberg

Det er så man gnir seg i øynene. Midt i et turbulent mediekaos, der Trump risikerer riksrett, og det britiske demokratiet rakner i sømmene på direktesendt TV, presterer en 16-åring å komme gjennom ruta og sette dagsorden så ettertrykkelig at drønnet høres over hele kloden. Hvordan er det mulig? Hva var det egentlig som skjedde?

DAGFINN NORDBØ, satiriker og forfatter

Ettersom alle nå har fått med seg talen hun holdt i New York, skal jeg ikke gå dypt i detaljer på innholdet. Det overlater jeg til alle haterne, bedreviterne og manipulatorene som i skråsikre ordelag har fortalt oss hvorfor talen var "feil", at den ikke bringer miljøsaken videre, at det var noe med formen og innholdet, at Thunberg er et redskap som blir utnyttet, at hun lider av en sykdom, at hun må beskyttes mot seg selv, at hun har mistet kontrollen, og så videre. Alt dette er business as usual, det har blitt sagt mange ganger før, av folk med de forskjelligste agendaer, fra de mest velmenende til de mørke og creepy.

les også

En polariserende klimaheltinne

Talens sprengkraft ble så voldsom fordi den, aller først, fortalte sannheten. En sannhet som til nå er blitt fornektet, men som vi innerst inne kjenner alle sammen. Ingen kan argumentere troverdig mot forskernes fakta: Kloden er på vippepunktet, og alt vi kan gjøre nå er å forsøke å begrense skadene. Vi må kort sagt velte skrivebordene, kaste alle papirene og gå til aksjon. De skarpeste hodene blant dagens ungdom har allerede forstått det. De forstår at det er deres framtid det handler om, og de har en følelse av svik og frykt for menneskehetens skjebne - deres framtid. De forstår at kloden vil sveve videre, men sannsynligvis uten oss. Før tiden, på grunn av vår grådighet og dumhet.

Thunberg sa altså en sannhet vi har hørt før og fornektet, men hun gjorde det på en måte som var helt unik: Hun kompletterte denne sannheten med sin egen, subjektive frykt. Med sitt raseri. Enkelte kritikere sier at følelsesutbruddet tyder på tap av kontroll, at hun må beskyttes.

Selvsagt ikke! Innholdet var klart lenge før hun gikk på talerstolen. Da hun framførte de sterkeste punktene, ble hun følelsesmessig berørt av det, fordi det ikke er hver dag du står foran verdens mektigste ledere. Ja, hun har blitt berøvet sin ungdom. Ja, hvordan våger dere. Ja, hvorfor må hun stå her og si dette - hvorfor gjør dere ikke noe? Hvorfor svikter dere oss igjen? Dette er retorisk genialitet, som inntraff der og da. Ingen politikere snakker slik. De tror at å vise følelser er å tape, men de tar feil. Det er her sprengstoffet ligger. Å kommunisere effektivt handler nettopp om å skille seg ut - å si noe annet enn alle de andre. Da når du fram.

Ja, hun har sagt de samme tingene før, men denne gangen ble det likevel så vanvittig mye sterkere fordi hun samtidig blottla seg selv. Det ble noe mer enn argumentasjon, det ble en bønn, en rammende anklage, en kreativ bannbulle, en bombe under arken. Ordene hennes gjorde utslag på Richters skala. Talen vil gå inn i historiebøkene som et vendepunkt, et vannskille i klimadebatten.

Et ungt menneske anklager foreldregenerasjonen for svik. Stemmen sprekker. Hvem blir ikke berørt av det? Hvilket menneske er ikke i stand til å forstå dette, ta det innover seg, og kanskje spesielt de som selv har barn? Hvor forherdet er du da?

Nettopp fordi Thunberg lot seg bevege, at hun et kort øyeblikk måtte gi slipp på kontrollen over sine følelser, ble innholdet titusenfold forsterket. Hun kom gjennom. Av alt snikksnakk som ellers ble framført av karrierepolitikerne fra samme talerstol, er det hennes ord som vil bli husket av de som var der, eller som så den på TV. For de ordene, de trengte dypt inn. Bildene av henne, som et sårbart ungt menneske, men samtidig så uendelig sterk, så besluttsom. 

les også

Greta Thunberg slår tilbake mot Trump i talkshow: – Selvsagt kom han til å skrive det

Til alle bedreviterne og redusererne: Hvor hadde vi vært, uten enkeltpersonene som startet og ledet opprørene? Uten Rosa Parks, som nektet å la seg ydmyke av apartheid i USA? Uten Martin Luther King? Nelson Mandela? Kim Friele? Hvor hadde vi vært uten suffragettene, uten enkeltpersonene, som alle tok den enorme personlige belastningen det er å stå i stormen?

Ja, anklag gjerne Greta Thunberg for å være ung. Sannsynligvis er det hennes ungdom som får bedreviterne til trekke frem kanonene. De vet jo at de er på hell, og at det er hennes generasjon som skal ta over roret nå. For ung? La meg sitere Harald Birkevold:  "Jeanne D´Arc var 16 år da hun tok initiativ til å lede beleiringen av Orleans. Henrik Wergeland ble innskrevet ved universitetet og hadde publisert en masse da han var 16. Charles Darwin var 21 da han satte seil med HMS "Beagle". Bob Dylan var 21 da han skrev "Masters Of War". Slutt å mase om hvor ung Greta Thunberg er". 

Ja, helt der oppe er Greta Thunberg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder