SVARER KRITIKER: – Professor Slottemo mener at mange av drapssakene kan forbeholdes å dekkes lokalt, fordi et drap ikke har stor betydning for publikum andre steder i landet. Det er jeg uenig i, skriver Kyrre Nakkim. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Debatt

Noen fakta om krimstoff i NRK

Hvorfor får drap og annet krimstoff så stor plass i mediene, spør professor Hilde Gunn Slottemo i et innlegg i VG. Hva som er mye og lite avhenger selvsagt av øynene som ser.

KYRRE NAKKIM, programredaktør NRK Nyheter

Det var 26 nye drapssaker i Norge i 2019. Ni av sakene endte opp som reportasje i Dagsrevyen. Av disse ni finner vi oppsiktsvekkende saker som:

  • Terrorangrepet i Bærum der Philip Manshaus drepte søsteren sin
  • Fagereng-saken i Tromsø der en mor og hennes tre døtre havnet i sjøen
  • Babyvoldssaken på Hønefoss der et foreldrepar ble siktet for vold mot 11 uker gammel baby.
  • Øksedrapssaken i Haugesund der en tilfeldig  kvinne ble drept mens hun stelte graven til de pårørende.

De øvrige drapene ble dekket med en kortmelding i Dagsrevyen, eller ikke i det hele tatt. Hvorvidt dette er mye, kan seerne avgjøre selv. Vi mener at det er viktig å fortelle om disse hendelsene til befolkningen, blant annet ved å vise til den kontekst drapene har skjedd. Et drap er alltid en grufull hendelse, men det er fortsatt viktig på vite om den er en del av et gjengoppgjør, familievold eller er rasistisk motivert.

les også

Hilde Gunn Slottemo: Altfor mye krim, NRK!

Slottemo hevder at vår krimdekning går utover andre satsingsområder, og antyder at distriktsinnslagene er mest skadelidende. Faktum er at Dagsrevyen har lyttet til tidligere kritikere og økt innslag fra resten distriktskontorene betydelig de siste årene. I dag er over 25 prosent av alle innslag laget av våre dyktige reportere rundt omkring i landet. Med tanke på at Dagsrevyen skal romme store utenrikssaker, rikspolitikk, trender o.a. så mener vi at dette er på merket. Vi har også økt innsatsen for å bruke eksperter og kommentatorer fra andre steder i landet enn Oslo for å skape mer mangfold i våre sendinger.

Slottemo mener at mange av sakene kan forbeholdes å dekkes lokalt, fordi et drap ikke har stor betydning for publikum andre steder i landet. Det er jeg uenig i. NRK Dagsrevyen har som mål å samle hele landet og fortelle historier som binder oss sammen. Da er det viktig at vi forstår de utfordringene som de ulike lokalsamfunn står overfor, ikke bare ta opp problemstillinger som er felles for alle.

Kritikeren sier også følgende: «Sendingene er ofte preget av NRKs krimkommentator Olav Rønneberg som med dramatisk stemme forteller om den enkelte begivenheten, gjerne i lange intervjuer hvor han gjentar det som allerede er sagt i en forutgående reportasje.»

Til det er å si følgende: Med unntak av terroren i Bærum har ikke Rønneberg vært i studio på en eneste av drapssakene i 2019. Han har derimot medvirket i sendingene om Jensen-rettssaken, Lørenskog-saken, Wara-saken, Ludvigsen-rettssaken, Torshov-kapringen og Vinstra-rettssaken. Lengden på Rønnebergs direkteinnslag har vært mellom 1:30-1:45, og målet har vært å analysere og forklare det som har skjedd.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder