EGGDONASJON: – For KrF er dette en viktig verdikamp. Det handler om hva slags samfunn vi vil ha. Vi vil ha et samfunn med plass for alle. Også i 2020, skriver Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Debatt

Et radikalt skifte i bioteknologien med Ap, Frp og SV

Partiene som nå har funnet sammen om en kraftig liberalisering av regjeringens opprinnelige forslag til bioteknologilov, tar et stort skritt inn i det ukjente.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

KJELL INGOLF ROPSTAD, partileder i KrF

Debatten om bioteknologi gjør at vi stilles overfor et valg ingen generasjoner før har måttet ta stilling til. Hva slags teknologi skal vi bruke for at barn skal bli til? Hvor omfattende skal letingen etter sykdom og diagnoser hos de ufødte barna være? 

Mens flere partier enn noen gang lar denne saken dreie seg om hva som er mulig å få til, stiller KrF spørsmålet; hva er rett bruk av bioteknologi, og hvor skal grensene gå? Dagens enorme teknologiske fremskritt gir oss noen utrolige muligheter, men også usikre utfall. 

Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Terje Bringedal

les også

Sanna Sarromaa: Den norske eggerøren

Frp, Ap og SV vil tillate mitokondriedonasjon. Et barn blir til ved arveanlegg fra tre foreldre, da deler av cellen (mitokondriet) fra en person, erstattes av deler av cellen til tredjeperson. Vi vet lite om konsekvenser, og hvorvidt negative konsekvenser av celleredigeringen vil gå i arv til neste generasjoner. Dersom teknikken blir innført for å forsøke å ta vekk sykdommer som kan sitte i mitokondriet, er veien også kort til å redigere andre egenskaper ved mennesket.

Mitokondriedonasjon er et vitenskapelig eksperiment som KrF er svært kritisk til. Det er ikke gitt at vi skal benytte oss av alle teknologiske muligheter bare fordi teknologien tilsier at det kan la seg gjøre. Etikken må styre teknikken, ikke motsatt.

Stortinget skal nå beslutte hvilke rammer som skal gjelde for bioteknologi fremover. SV, Frp og Arbeiderpartiet skaper flertall for en kraftig liberalisering av lovverket. Sammen åpner de for betalt eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og utstrakt gentesting av ufødt liv.

les også

Tillater eggdonasjon i Norge

Gravide skal ha trygghet for tett oppfølging og nødvendige undersøkelser når behovet er der. Men det er en lang vei fra dette, til at staten skal tilby og betale for at det skal letes etter Downs syndrom og andre diagnoser hos praktisk talt alle gravide. Tester som tidlig ultralyd og NIPT gir ingen skråsikre svar, men må følges opp med morkake- eller fostervannsprøve for å gi svar om sykdom.

Mange vil få feil svar først, der NIPT-testen kan si at den gravide bærer et barn med Downs syndrom, selv om det ikke stemmer. En studie viser 20 prosent risiko for at fosteret ikke har Down syndrom selv om NIPT-testen er positiv. Så å fremstille dette som skråsikre, enkle tester som gir trygghet for gravide, er i beste fall upresist.

Vi må erkjenne at det statlige tilbudet aldri vil være nøytralt. Dersom staten tilbyr seg å finansiere leting etter Downs syndrom for alle gravide kvinner, gis det et kraftig signal fra statens side om at noen barn er mindre ønsket i samfunnet vårt. I Danmark/ Island har det offentlige tilbudet om tidlig ultralyd resultert i at det knapt fødes barn med Downs syndrom, da 9 av 10 velges bort. Dette demonstrer at de konkrete valgene vi gjør om bioteknologi, er et valg om hva slags samfunnsretning vi ønsker.

KrF ønsker ikke en politikk som gjør biologien irrelevant. Forslagene som nå ser ut til å få flertall innebærer at staten vil tilrettelegge for at langt flere barn blir til uten å ha tilgang til sitt biologiske opphav. Barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav er nedfelt i FNs barnekonvensjon §7 som sier at: «Barnet (..) har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem». Statens jobb bør være å sikre barns rettigheter og legge til rette for at barn får vokse opp med sitt biologiske opphav så langt det lar seg gjøre, heller enn å svekke disse rettighetene.

les også

Ble nektet barn med sin avdøde ektemann: Nå skal Stortinget endre loven

La meg være tydelig: Donorforeldre og adoptivforeldre kan være like gode foreldre som biologiske foreldre. Men det er ikke ensbetydende med et ja til eggdonasjon, embryodonasjon og andre teknikker som løsriver barn fra sitt biologiske opphav.

Arbeiderpartiet har lenge vært Stortingets mest radikale parti når det kommer til å ville utvide grensene for denne typen teknologi, etterfulgt av Frp, som skanse for skanse nærmer seg Ap i konkurransen om å være Stortingets mest liberale på bioteknologi.

Det som særlig skuffer meg er det linjeskiftet vi nå ser hos SV. Tidligere har mange i SV vært tydelige i sitt nei til tidlig ultralyd fordi det kan skape et press om å velge bort fostre av ulike grunner, eksempelvis fostre med Downs syndrom.

De har sagt nei til eggdonasjon, og særlig at kvinner skal få betalt for det, fordi de har fryktet utnyttelse av kvinner. I spørsmålet om hvilken side de skulle falle ned på i det de selv beskriver som vanskelige etiske avveininger, er det synd at de lander på Ap og FrP sin side når historien skrives.

Partiene som nå har funnet sammen om en kraftig liberalisering av regjeringens opprinnelige forslag til bioteknologilov, tar et stort skritt inn i det ukjente. Dette er endringer som strekker seg langt ut over det som tidligere har vært både lov og mulig. Det er et taktskifte hvor etiske spørsmål settes i siste rekke.

For KrF er dette en viktig verdikamp. Det handler om hva slags samfunn vi vil ha. Vi vil ha et samfunn med plass for alle. Også i 2020.

Flere artikler

  1. Far til barn med hjernefeil provosert av Ropstad: – Må innse realitetene

  2. Tillater eggdonasjon i Norge

  3. Nå parkeres de verdikonservative

  4. Jensen opprørt over KrF-krav om full sal i Stortinget: – Begriper ikke hva som foregår i hodet til KrF-lederen

  5. SV sikrer flertall for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder