bilde

Kommentar

Men hva skal vi leve av, Hadia?

FOLKETS HUS (VG) Arbeiderpartiet har startet valgkampen. De vil verne oljerike Lofoten. Og samtidig bruke milliarder på skolemat og tannhelse.

– Vi har valgt side med arbeidsfolkå, sa nestleder Hadia Tajik i sin tale til landsmøtet søndag. Hennes tema var «Slik vinner vi valget».

– I Norge holdes ikke valg, men gjenvalg, sa den israelske statsministeren Golda Meir i 1961.

Så enkelt er det ikke for Ap lenger. For Tajik har en hardere nøtt å knekke. Hun satser på seier ved hjelp av klima, kvinner, skolemat og profitt-nei. Hun sa også at hun «elsker skattebetalerne».

En eim av offentlig sektor sev inn i landsmøtesalen. For hvor pengene skal komme fra, var mer uklart. Med unntak av laks, er mesteparten av næringslivet Tajik fremhevet, støttet av oljemilliarder. Landbruk, skog, landstrøm, karbonfangst og bioindustri får gjerne subsidier på den ene eller andre måten.

les også

Ap-ja til gratis skolemat

I tillegg vil altså Ap verne Lofoten mot oljeboring. De som jobber i oljå, er nok ikke helt med på at partiet er på lag med arbeidsfolk.

Men partiet trenger arbeidsfolk. Trikset til Ap har alltid vært å sanke stemmer både fra bygd, by, middelklasse og arbeiderklasse.

Det var enklere før, da folk flest var arbeidsfolk. I 1957 stemte nesten halve Norge på Arbeiderpartiet.

Før valget det året ga partiet ut en håndbok med valgkampargumenter, akkurat som konkurrenten Høire.

Det kan virke som Tajik har tatt med seg noen tips.

les også

Jakten på politisk viagra

Arbeiderpartiets skrytepunkter i 1957 var venstreorienterte, som Tajiks budskap. De ville bruke mer offentlige penger. Trygder og pensjoner skulle opp. Og prisene skulle holdes nede. Matvarer som geitost, setersmør og skummetmelk skulle fortsatt være subsidiert.

Det mest slående er hvor mye Arbeiderpartiet hadde igjen å gjøre den gangen. De ville innføre uføretrygd (men ikke til alkoholikere og kriminelle). Fortsatt manglet 400 000 mennesker innlagt vann. Noen få prosent manglet strøm.

les også

Ap-Hadia: – Jeg elsker skattebetalere

Alderspensjonen var behovsprøvet. En firedel av dem over 70 år fikk ikke en krone. Sykelønn var akkurat innført, mye knappere enn i dag. Barnetrygden var på 300 kroner per år etter første barn.

Og mot opposisjonens stemmer, fikk Ap innført seks ukers obligatorisk mammapermisjon. Arbeidsgiversiden var også imot likelønn. Argumentet var at kvinner var mer syke og kostbare.

les også

Partibarometer: Stillstand for Ap - sliter hos kvinnelige velgere

Ap lanserte en egen utbyggingsplan for Nord-Norge, for veier, havner og kraftlinjer. Lenger sør ga man direkte støtte til jordbruk og skogsreisning.

Offentlig sektor skulle vokse og næringer skulle støttes. Også dette minner om Tajiks valgkamptale.

Men den gangen var det bra å øke offentlige utgifter. Til og med Høyre lovet mer i trygd.

I dag er det nær tverrpolitisk enighet om å få ned oljepengebruken og kutte antall byråkrater og trygdede.

For de offentlige utgiftene har eksplodert. NAV stikker av med rundt en tredel av statsbudsjettet. De bruker godt over en milliard hver dag. Det er mer enn hele budsjettet til sosialdepartementet i 1957.

Einar Gerhardsen holdt seg med en minimal velferdsstat, sett med dagens øyne. Og han ledet et land med sterk og økende vekst hvert eneste år. I dag derimot, stagnerer veksten.

les også

Aps landsmøte: Storbyene vil tvinge igjennom gratis skolemat

På slutten av 1970-tallet kollapset systemet fra de gylne etterkrigsårene. Og da regimet sprakk opp, tok Arbeiderpartiet, med Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg i spissen, Norge i mer markedsliberal retning.

I dag er troen på planlegging svekket. Landbruket, den eneste sektoren igjen som driver etter planøkonomiske prinsipper, plages med melkemangel og kjøttberg.

Mens Finansdepartementet den gang mente at det bare var bedrifter som gikk dårlig, som skulle ha statsstøtte, er dette fy-fy i dag. Å holde liv i underskuddsforetak hindrer omstilling og senker produktiviteten.

Det er også få igjen som ønsker at politikerne skal bestemme renta. Vi tror ikke lenger like sterkt på vår egen evne til å styre unna kriser. Da regjeringen lanserte «arbeidslinja» på 1990-tallet, var det fordi man så at trygd kunne føre til at folk ble stående utenfor arbeidslivet.

Når Arbeiderpartiet nå tar et skritt til venstre, er det nok ikke n’Einars oppskrift de egentlig har funnet frem på nytt.

Partiet prøver å riste av seg sin plagsomme tvilling, Erna Sosialdemokrat Solberg.

For Taijik vet at gamle dager ikke kommer tilbake. Og at det er en dødslinje for Ap å tro det. Til Tajiks forsvar kan heller ikke politikerne vedta hva vi skal leve av etter oljen. De leverer rammevilkårene. Resten er opp til markedet.

Men i motsetning til på Einars tid, tar ikke veksten av. Og det finnes knapt noe mer innbringende stoff enn olje.

Det er gode grunner til å utvide velferdsstaten, både med gratis SFO, tannhelse og skolemat. Men et sted må altså pengene komme fra.

– Nei til borring i LoVeSe. Ja til borring i tennene, sa PR-sjef Jarle Roheim Håkonsen, og klarte et nødrim fra scenen i Folkets hus.

Kanskje det er stand up de skal leve av etter oljen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder