Foto: TEGNING: Morten Mørland

Kommentar

Sisu og sauna i Lykkeland

Miljøsaken har skapt dårlig klima i den finske valgkampen, som egentlig skulle handle om helse- og regionreformer.

For egentlig skulle sosialdemokratene vinne med god margin i dagens parlamentsvalg, og de bygdepopulistiske Sannfinnene skulle egentlig utradere seg selv. Ifølge meningsmålingene.

Det er tilløp til uklarhet i en politisk virkelighet som normalt er så forutsigbar og samarbeidsorientert at mange tror konsensus er navnet på Riksdagens største parti.

les også

Går til urnene i dag: Mot rekordjevnt valg i Finland

Slik føyer finske politikere og finsk politikk seg inn i vår oppfattelse av land og folk. Finland er den litt snåle fetteren i vår nordiske storfamilie. Passe sær. Vi forstår ikke alt han driver med, og skjønner heller ikke helt hvordan han får det til. Vi begriper ikke engang hva han sier. Foruroligende nok fatter vi likevel dette: Han er litt smartere enn oss.

For mange er Finland en hvit flekk på det mentale kartet. En uvitenhet som også er symptomatisk:

Når FN kårer Finland til verdens lykkeligst land, trekker nordmenn på smilebåndet. Vi minnes TV-bilder av et fåmælt folk, oppfylt av vodka og tungsinn, sittende i en mørklagt sauna. Det eneste de bærer er nag og kniv.

Tirsdagene med finsk fjernsynsteater kan imidlertid ikke bære ansvaret alene for vår fikserte oppfatning av finlendere. Vårt nabofolk har selv båret jordfarger til portrettet av en nasjon i sepia.

For bare et par uker siden, da Finland for andre gang ble FN-autorisert som Lykkelandet, skrev den finskfødte forfatteren og utenrikskorrespondenten Anna-Lena Laurén om kåringen i Dagens Nyheter:

«Om de internasjonale ekspertene bare kunne forstå hvor ulykkelige de gjør oss […] I mitt hjemland betraktes et positivt livssyn som et tegn på begynnende sinnssvakhet.»

les også

Rapport: Finner lykkeligst, nordmenn på tredjeplass

Lyrikeren Pentti Saarikoski (1937–83), som var gift med den norske sosiologen, forfatteren og motstandskvinnen Mia Berner (1923–2009), uttrykte det slik i en av sine siste diktsamlinger:

«Om jag inte visste att det är jag som bor i det där huset / skulle jag tänka / att där bor det lyckliga människor.»

For uinnvidde: Finlendere er raust ekvipert med robust selvironi. Vi andre vet bare ikke helt når den slutter og selvpiskingen begynner.

Det er ikke en gang sikkert at finner er mer lykkelige enn andre skandinaver. De er kanskje bare mindre misfornøyde. «Man måste hele tiden jamföra», som Ingemar sier i Lasse Hallströms film, «Mitt liv som hund». Alt kunne vært verre. For eksempel sammenlignet med hunden Laika, som ble sendt opp i verdensrommet uten nok mat.

Grunnlaget for FNs kåring av Finland som verdens lykkeligste land, er en spørreundersøkelse blant folk flest kombinert med målbare faktorer som brutto nasjonalprodukt (BNP), sosiale ordninger, forventet levealder, likestillingsgrad, utdanningsmuligheter, samt fravær av korrupsjon.

les også

Sanna Sarromaa: Min finske lykke-oppskrift!

Mens Sveriges Gerhardsen, etterkrigstidens sosialdemokratiske statsminister gjennom 23 år, Tage Erlander, snakket om «de stigende forventningers misnøye» hos sitt eget folk, tenderer finner til å mene at deres livskvalitet er høy. Man måste jamföra. Finland kunne vært russisk, men er medlem i EU og NATOs partnerskap-program. Den evangelisk-lutherske statskirken står sterkt. For gode protestanter er takknemlighet en dyd.

De har sågar sitt eget, uoversettelige uttrykk for indre kraft og pågangsmot, såvel legemlig som sjelelig: sisu.

Sverige er gjerne det land resten av verden viser til når den nordiske velferdsmodellen skal hylles. Og Sverige har for eksempel høyere BNP per innbygger enn Finland. Faktisk har samtlige nordiske land det, Island inkludert. Mange tjenester i disse landene anses objektivt som gunstigere enn de finske. Men Finland scorer altså bedre likevel.

For de har noe som nabolandene ikke har. En tilfreds befolkning.

Finner er fornøyde med det de har. Noe de også har god grunn til. Ifølge professor Simon Anholts såkalte «Good Country Index» topper Finland en rekke andre tabeller:

Det er verdens tryggeste land med verdens reneste luft, ifølge Svenska Dagbladet. Finsk skole er den beste, finske skolebarn har de høyeste leseferdigheter.

les også

Matti Nykänen i finske hjerter!

Finner er verdens ærligste folk, og ingen stoler mer på hverandre i hele Europa enn nettopp dem. Deres rettsvesen er det mest uavhengige, politiet er helt i verdenstoppen, ifølge amerikanske IPSA (International Police Science Association) – for øvrig med en oppklaringsprosent på 98 når det kommer til drap – og de har også den høyeste tillit til nettopp ordensmakten.

Samtidig har Finland den laveste polititetthet i EU, med bare 7200 politifolk i hele landet, eller 137 poliser per 100 000 innbyggere. Snittet i EU er 318.

Og jada, finner kan også smykke seg med toppnotering når det gjelder deres helsevesen, og ingen er mer tilfreds med tilbudet av sosialtjenester og velferdsordninger enn dem. Selv Finlands innvandrere oppgir å være de lykkeligste i verden, enda arbeidsdeltakelse er så som så.

les også

For mange land lønner innvandring seg

Så derfor er det kanskje heller ikke så rart at ethvert Riksdagsvalg ender opp med en samarbeidsregjering mellom Socialdemokraterna, det konservative Samlingspartiet og sentrumspartiet Centern, i en eller annen variant, og nesten alltid med Svenska folkpartiet om bord. Den liberale pendanten til Venstre ligger oppslutningsmessig på nivå med sitt norske halvsøsterparti, men har inntil siste valg sittet sammenhengende i regjering i 36 år.

– I finsk politikk er matematikk viktigere enn ideologi, kunne professor i statsvitenskap ved Helsingfors universitet, Åsa von Schoultz, fortelle da hun nylig orienterte norske pressefolk om Riksdagsvalget under en samling hos ambassadør Mikael Antell i Oslo.

– Alt handler om å kunne regne til 101, sa hun.

les også

Finlands regjering går av

Riksdagen har 200 seter. Den partikonstellasjon som klarer å samle 101 representanter, eller helst mer, danner regjering. Største parti får statsministeren.

Ifølge meningsmålingene skal det i dag bli Socialdemokraterna, dog ikke med så suveren margin som først antatt. Mens vinneren fra forrige valg, Centern, må belage seg på å falle fra 21 prosents oppslutning ned til 14, og med det utfordre De grønne om fjerdeplassen – etter enten Samlingspartiet eller Sannfinländerna.

Timo Soinis «tyveårige landsbygdspopulistiske livsverk», som Hufvudstadsbladet kaller det innvandringskritiske partiet, ble nest størst ved siste valg, men falt sammen og revnet i to da det gikk i regjering og måtte føre ansvarlig finsk konsensuspolitikk.

Etter som innvandring ikke ble noe stort tema i denne valgkampen, har Sannfinnene har slitt med å komme på banen. Inntil velgerne overrasket både politikerne og kommentariatet med å heise klimasaken som viktigere enn helse, skatt og regionreform, som partiene hadde forberedt seg på å debattere.

I miljøsaken er det imidlertid bred politisk konsensus. Med ett unntak: Sannfinnene – som har gjort klima til den nye innvandringsdebatten. Med harde angrep på en «miljøelite» som «forakter folket» og «hater kjøttetende og melkedrikkende bilister» har bygdepopulistene gjort comeback på gallupen, og vaker nå helt i toppen igjen.

Lyder kjent, gjør det ikke?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder