Jo raskere flere nordmenn kan få et mer normalt liv, jo bedre. Kanskje kan vaksinepass bidra til dette.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

EU jobber nå med å etablere et vaksinepass, eller coronasertifikat, som kan gi borgerne mulighet til å krysse landegrenser så snart de kan dokumentere at de er vaksinerte. Statsminister Erna Solberg fortalte i sin redegjørelse onsdag at norske myndigheter jobber med det samme, med utgangspunkt i EUs arbeid.

Men debatten om vaksinepass handler om mer enn reising. I land som Danmark og Israel brukes også vaksinepass som et adgangskort til aktiviteter som andre ikke har tilgang til. Hos våre danske naboer handler det blant annet om at den som kan fremvise vaksinepass eller en negativ coronatest, kan få gå til frisør eller massør. Og etter hvert, når landet åpner mer opp, få tilbake et sosialt liv. For eksempel ved å gå på restaurant eller konsert.

I Israel er friheten for dem med vaksinepass allerede svært omfattende - og forskjellen mellom de med og uten slikt pass tilsvarende stor. Det finnes eksempler på arbeidstakere som blir nektet å komme tilbake på jobb fordi de ikke har vaksinert seg.

Urettferdig?

Disse situasjonene viser dilemmaene knyttet til innføringen av vaksinepass. Det må vurderes nøye i hvilke sammenhenger slike pass kan brukes innenfor landets grenser. Og ikke minst: hvem som kan og skal stille krav om at bare de som kan dokumentere at de ikke bærer smitte, får delta. Det kan ikke være opp til den enkelte arbeidsgiver eller tjenesteyter å bestemme i hvilke sammenhenger dette kan kreves. Ulike hensyn må veies mot hverandre, og det må være klare regler som står seg juridisk. Reglene må oppfattes som rettferdige blant folk flest.

Enkelte, blant dem Aps Ingvild Kjerkol, er skeptiske til at vaksinepass skal gi mange fordeler. De mener det kan bli urettferdig. Men rettferdighet er ikke et ord vi forbinder med noe som helst når det gjelder coronapandemien. Smittetrykket er ujevnt fordelt ulike steder i landet. Dermed rammer også tiltaksbyrden svært skjevt. Unge betaler en høyere pris for isolasjon og tøffe tiltak enn de fleste veletablerte voksne. Enkelte yrkesgrupper rammes ekstra hardt. Og mennesker med helseutfordringer har ofte måttet leve under enda strengere tiltak enn andre, fordi mange av dem vet at de ikke vil tåle å bli smittet av corona.

Barnebarn på overnatting

Både de eldste og de som har underliggende sykdommer er i ferd med å bli fullvaksinerte. Det er veldig bra. Det er på høy tid at de som er vaksinert, får lettelser i private hjem. De bør for eksempel få ha flere uvaksinerte venner på besøk, og barnebarn på overnatting.

Spørsmålet nå er om ikke de unge burde prioriteres høyere enn det dagens vaksinestrategi legger opp til. Vi vet at smitten er høy i denne gruppen. Dersom de unge får vaksine raskere enn de “mellomvoksne”, kan dette både bidra til mindre smitte, og til at de unge tidligere enn ellers kan få tilbake et mer normalt ungdomsliv. Særlig i kombinasjon med vaksinepass, eller gode rutiner for hurtigtesting.

Innført med klokskap og omtanke, kan vaksinepass være et godt skritt på veien tilbake til en slags ny normalitet. Litt etter litt. Både for ungdommen, og for oss andre.