Kommentar

Kommenterer Morrissey-utspill: Kjøtthue

MORRISSEY: Artisten kom med sterke påstander under en konsert i Polen søndag kveld. Artisten hevdet at dyreslaktingen til fastfood-kjedene er verre enn massakren i Norge. Foto: AFP

Morrissey: Så mye intelligens. Så ufattelig lite dømmekraft.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over ni år gammel

Kommentar av Morten Ståle Nilsen

Klub Stodola i Warsawa, Polen sist søndag: Morrissey holder konsert, og innleder The Smiths-klassikeren «Meat Is Murder» (1985) på ualminnelig uappettitelig vis:

«Vi lever alle i en morderisk verden, som hendelsene i Norge har vist. Men dette er ingenting mot det som skjer på McDonald's og Kentucky Fried Shit (sic) hver dag».

Utsagnet er isolert sett en grøssende idiotisk måte for Morrissey å fremme sin fanatiske vegetarisme på (han har tidligere krevd at publikummere skal ransakes for kjøttprodukter forut for konsertene sine).

KOMMENTAR: Morten Ståle Nilsen kritiserer Morrisseys sterke påstand om at massakren i Norge ikke kan sammenlignes med all dyreslaktingen i fastfood-kjeder. Foto: VG


Men som om ikke det var nok: Syv sanger tidligere fremførte han den nye låten «Scandinavia». Den får, i denne konteksten, det som kanskje kunne ha blitt avfeid som «bare» en PR-katastrofe i en «god saks» anledning, til å fremstå som grotesk uoverveid. Sangens første vers lyder nemlig slik - og vi advarer for brutale tekstlinjer:

«Crime in Trondheim; I despise each syllable in «Scandinavia» / Let the people burn, let their children cry and die in blind asylum».

Har en av 1980-tallets store musikalske helters moralske kompass og alminnelige anstendighetsfølelse fullstendig gått fløyten?

Ja. Man skjønner, når man leser teksten i sin helhet, at det første verset er en «poetisk» avledningsmanøver. Morrissey «mener» ikke det han synger. Snarere ebber låten ut i at Morrissey «blir forelsket» i Skandinavia, og «ønsker å dø» her, inspirert av en skandinav som har «rukket ut sin hånd».

Ja. «Scandinavia» er et kunstverk som hviler i seg selv, og har ingen ting med det som skjedde på Utøya å gjøre. Ingen bør «nekte» Morrissey å fremføre den.

Burde han likevel latt være - to fattige dager etter massakren som rystet hele verden? Bortsett, tydeligvis, fra artisten selv? Det er det ikke urimelig å hevde. Summen av mangel på finfølelse er uansett forstemmende.

Det er lov, også for kunstnere, å bruke kjøtthodet man er blitt tildelt.

Kanskje er misantropen Morrisseys hodeløse propagandarefleks et uttrykk for et behov for å sjokkere og vekke avsky. Kanskje er han bare en genuint frastøtende fyr.

Ingen kan si at det har vært en udelt glede å følge ham, spesielt ikke i tiden etter The Smiths.

Ifølge biografen Johnny Rogan skal Morrissey allerede i tenårene ha skrevet at han «ikke hater pakistanere, men jeg misliker dem intenst». Tidlig i solokarrieren begikk han sanger som «The National Front Disco» (muligens et forsøk på å synge i karakter á la Randy Newman) og de ekkelt hånlige «Asian Rut» og «Bengali In Platforms».

På en konsert i London i 1992 sprakk trollet i sollyset: Morrissey gikk på scenen innsvøpt i «The Union Jack», det engelske flagget. Sceneteppet bak ham var preget av to «skinheads» - snauskaller av den typen som i England alltid assosieres med den nyfascistiske høyresiden.

Vi som har likt eller elsket Morrisseys musikk gjorde på 1990-tallet iherdige forsøk på å bortforklare artistens stadige lefling med boksere, gangstere, kriminelle og skinheads som en slags homoerotisk fascinasjon - og således «tilgivelig».

Men så sent som i 2007 snakket han i et intervju i NME om hvordan det England han en gang kjente nå var en saga blott, grunnet at landet er blitt «oversvømt av innvandrere» (Morrissey har saksøkt musikkavisen for feilsitering, men NME har så langt nektet å beklage).

Det heter seg at man skal forholde seg til kunsten - ikke kunstneren. Det er en klok regel, og bør sikkert også gjelde artisten hvis solodebut fra 1988 het «Viva Hate».

Men la det være sagt: Morrissey bør aldri åpne munnen sin såfremt det ikke er akkompagnement med i bildet. Knapt nok da, om vi skal dømme ut fra sangene som er nevnt her.

I dette tilfellet har han ikke oppnådd annet enn å volde skade på sin egen sak, og vekke kvalme hos sine egne tilhengere.
Han bør virkelig insistere på full «kjøttransaking» neste gang han spiller i Norge.

For det vi, hans eget publikum, føler for å gjøre akkurat nå, er å begrave ham i et hav av rå pølser.

KOMMENTAR AV MORTEN STÅLE NILSEN

Mer om

  1. Terrorangrepet 22. juli - Politikk og samfunn

Flere artikler

  1. Morrissey: - Massakren i Norge er ingenting i forhold til dyrene som slaktes på McDonalds

  2. Morrissey angrer ikke på 22. juli-uttalelse: – Jeg er i mot alle drap

  3. Morrissey vil bli borgermester

  4. Morrissey: - Ingen forskjell på slakteri og Auschwitz

  5. Kaller prinsen for «William den grusomme»

Fra andre aviser

  1. Morrisseys fire sider

    Bergens Tidende
  2. Bagatelliserte 22. juli – opptrer på fredspriskonserten

    Aftenposten
  3. Fabian Stang vil ikke invitere den kontroversielle artisten Morrissey

    Aftenposten
  4. Bringer Manchester til Hardanger

    Bergens Tidende
  5. John Olav er nok best som seg selv

    Bergens Tidende
  6. Morrissey har mistet all lyrisk genialitet

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no