TVILLINGER: – Gi tvillingforeldre to fulle permisjoner, det skulle bare mangle, skriver Dalheim i dette innlegget. Bildet viser sønnene Eirik og Eimund, som snart fyller ni.

Debatt

En tvillingmammas bekjennelser

Mine tanker om «klarer du én - så klarer du to».

RAGNHILD DALHEIM, tvillingmamma til toeggede gutter på snart ni år.

I Debatten i går, 17.01.2019 uttalte KRFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad at hvis man klarer én baby så klarer man to. Han har senere beklaget formuleringen, men standpunktet hans er fremdeles det samme.

Fosterreduksjon er et emne som spiller hardt på følelser. Tvillinger er et vakkert og fascinerende fenomen sett fra utsiden. Jeg har selv delt bedårende bilder og videoer av nydelige nyfødte babyer som ligger tett inntil hverandre i kjærlig omfavnelse. Jeg er en stolt tvillingmamma.

Da jeg først fikk høre om fosterreduksjon ble jeg kvalm. Jeg ble uvel. Jeg så for meg livet mitt med bare én av mine elskede gutter. Jeg så for meg bildet av en nål inn i hjertet til den ene av mine skjønne gutter, og triste bilder av en gjenværende gutt som skulle være alene uten broren sin.

Tvillinger har sterke bånd til hverandre, de er tett på hverandre og vi som er så heldige at vi får bli tvillingforeldre blir ofte helt betatt av den egne virkeligheten de to har sammen, særlig den første tiden. Vi er ofte ekstremt stolte, både over barna og over oss selv som faktisk klarer omsorgsoppgaven som følger med å ha tvillinger. 

les også

Ropstad beklager abortutspill

Da jeg gikk gravid med tvillinger visste jeg akkurat hvordan de to guttene mine lå i magen. Jeg ble kjent med to personligheter, og de samhandlet med hverandre i magen. Den ene kunne sparke til den andre, den andre flyttet seg litt unna. De kunne røre på hverandre så jeg merket hvordan de vekket hverandre. Akkurat som jeg kunne legge hånden mot magen og få spark til svar kunne de holde på sånn med hverandre.

Det er for min del den aller sterkeste kroppslige opplevelsen jeg noensinne har erfart. Det å ha to liv i magen som vokste og utviklet seg. Som tok helt over kroppen min. Jeg var heldig. Mine gutter vokste flott i magen, svangerskapet mitt forløp uten at det oppstod farlige situasjoner.

Magen min hadde for lengst vokst seg større enn skjemaet på helsekortet hadde plass til. Jeg var helt invalidisert og kunne ikke gå mer enn kanskje 50 meter i svært langsomt tempo. Jeg var en rugekasse på sofaen.

Tvillinggravide blir større enn fullgåtte enlinggravide rundt uke 25-26. De er høyggravide i over halve svangerskapet. Hvis de er så heldige at de får gå så lenge. Alt for mange får ikke det. Jeg hadde et planlagt keisersnitt i uke 38+4. Ut kom det to gutter med normal fødselsvekt. To gutter på 3020g og 3194g, store tvillinger. Friske tvillinger.

De ansatte på sykehuset kommenterte hvor store de var. Sammenlignet med enlinger var de fremdeles nesten en halv kilo mindre enn gjennomsnittet. Likevel bar jeg på 6,2 kg med babyer, 1,5 kg morkake og omtrent dobbelt så mye fostervann som en vanlig gravid. Jeg er høy og hadde en sterk kropp. Likevel tok det lang tid for kroppen min å hente seg inn igjen etter svangerskapet. 

les også

Slik endres abortloven: KrF og Erna tapte abort-slaget

Så kom de aller mest fantastiske og aller tyngste månedene av livet mitt. Guttene slet med å legge på seg, så vi måtte vekke og mate. De tok ikke puppen, så jeg pumpet og gav flaske og trente på pupp og sov nesten ikke. Jeg kjempet en kamp for ammingen, som var verdt det for meg. Jeg følte at jeg kjempet en ensom kamp.

Helsestasjonen visste lite om tvillingamming og vanlig ammeveiledning tar ikke hensyn til at man faktisk har to skrubbsultne babyer. Hjelpen jeg fikk handlet mest om at jeg fikk beskjed om at det var greit å gi opp. Jeg ville amme, men fikk ikke hjelp. Jeg måtte finne ut av det selv.

Jeg var noen ganger så sliten at jeg lå på gulvet og trodde jeg ikke kom til å klare å reise meg igjen. Jeg hadde et keisersnittsår som fikk en infeksjon fordi jeg aldri rakk å la såret lufttørke etter dusj. Hvis jeg fikk fire timer søvn en natt var det mye. På nettene tenkte jeg på at de som har én baby kan sove mens den sover. Jeg som hadde to måtte mate nr. to akkurat når den første hadde sovnet. Jeg rakk sjeldent å spise ferdig en brødskive. Jeg tror nesten ikke jeg spiste middag på flere måneder. Og sånn gikk dagene og nettene. Etter seks tvillinguker med far hjemme sammen med meg ble jeg alene hjemme med barna. 

Mamma Ragnhild sammen med Eirik og Eimund.

Likevel tenkte jeg ofte at dette var helt utrolig fint. For meg som hadde lykkefølelsen som mamma fra første sekund. Jeg som ikke hadde andre barn som trengte meg. Jeg som var relativt ung og som hadde en høy og sterk kropp som tålte påkjenningen av en tvillinggraviditet relativt godt.

Jeg hadde en fin permisjonstid. Hektisk, men fin. Det aller verste jeg fikk høre i denne perioden var andre som sa de var glade for at de bare fikk én. Skjønte de ikke hvor utrolig kult og fantastisk tvillinger er??? Først nå, ni år senere ser jeg hvordan det må ha sett ut for andre. Hvor enormt krevende de må ha opplevd at det virket. For det var det jo, men det var fint!

les også

Slik kan regjeringen stoppe tvillingabort – uten lovendring

Så da temaet fosterreduksjon kom opp ble jeg opprørt og sint. Jeg kunne ikke forstå hvorfor noen kunne velge noe så grusomt. Det opplevdes som et personlig angrep. Et angrep på mine barn.

Nå har jeg skiftet mening. Jeg ser tvillingforelderskap litt som å løpe maraton eller å hoppe ut fra en fjellside i fallskjerm. Jeg tenker at det kan være helt enormt givende og empowering for de som gjennomfører det. Jeg kunne aldri i min villeste fantasi ønsket å utsette meg selv for det- maraton eller basehopp altså.

Tvillingsvangerskap har jeg egentlig en drøm om å få oppleve, igjen... Samtidig har jeg ikke blitt gravid igjen, fordi jeg rasjonelt sett vet at jeg ikke hadde orket tanken på et tvillingpar til. 

les også

Kilder til VG: KrF tapte slaget om å endre abortloven

Det som uansett er helt sikkert er at tvillinggraviditet og forelderskap og enlinggraviditet og forelderskap er veldig ulikt! Det er en enormt mye større jobb, en større kroppslig og mental påkjenning.

Mange mister én tvilling i løpet av svangerskapet. De opplever at gleden over et nytt liv blir overskygget av sorgen av en dødfødsel. Mange opplever månedsvis på nyfødt intensiv. Noen får en frisk og en syk tvilling.

Tvillinger er kostbart, de kan ikke arve av hverandre og man trenger minst dobbelt opp med tøy fordi man faktisk ikke har kapasitet til å vaske klær så ofte. Tvillingmødre er mer utsatt for fødselsdepresjon enn enlingmødre.

les også

Barneministeren: Vurderte selv abort

Nå støtter jeg kvinnens eget valg fullt og helt. Jeg skjønner at det at andre ikke vil bære frem tvillinger ikke er et angrep på meg eller mine barn.

Jeg ser tilbake og husker mattheten i kroppen. Frustrasjonen over mangel på søvn. Jeg husker hvor redd jeg var noen ganger da jeg hadde to løpende ettåringer som løp i hver sin retning. Jeg husker hvor ofte jeg følte at jeg ikke hadde nok armer. Jeg husker hvor ensom og utilstrekkelig jeg følte meg som måtte klare to babyer på én gang alene hjemme. Hvor urettferdig jeg tenkte at det var at enlingmammaene fikk vie all tiden sin til én baby.

Jeg tror også at de aller fleste som oppdager tvillinger på ultralyd reagerer som meg, med sjokk, fryd og skrekk i salig blanding. Tallene viser jo også klart at den absolutte majoriteten av tvillinggravide vil fullføre svangerskapet med begge barna. Fosterreduksjon av friske tvillinger forekommer svært sjeldent. 

Regjeringen har økt antallet ekstra tvillinguker. Det er bra, men det er fortsatt blodig urettferdig at to babyer i praksis betyr at man får mindre permisjon pr. barn, ikke mer.

Så regjeringen kan begynne med å gi det som er anstendig. Gi tvillingforeldre to fulle permisjoner, det skulle bare mangle. Tvillingforeldre bærer en stor økonomisk og praktisk byrde.

les også

Mor til eit annerledesborn: – Ja, eg er irritert no!

De blir diskriminert sammenlignet med enlingforeldre. De må bære en dobbel kostnad både økonomisk og praktis. Det er ingen som tviler på at enlinger faktisk trenger omsorgspersonen sin på 100% under permisjonen.

Hvorfor tar man for gitt at flerlinger kan klare seg med mindre omsorg? Få på plass støtteordninger for trillingforeldre som kommer på plass automatisk og som er rause. Gjør det attraktivt å få tvillinger, slutt i det minste å gjøre det så ugunstig å bære frem to på én gang. Så kanskje de 13 i året som ikke føler at de makter hadde følt seg trygge nok til å våge. Å hoppe inn i ekstremsporten som tvillingforelderskap faktisk er.

Et gammelt ordspråk sier "Én er som ingen, to er som ti" jeg har aldri fått én så det kan jeg ikke si noe om. Men det er i hvert fall lite som minner om "to for prisen av én", hverken økonomisk eller praktisk når man får tvillinger. Prøv selv å feste to babyer i én bilstol...

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder