Foto: Roar Hagen

Skadet Merkel i kamp

MENINGER

Asylpolitikken er EUs største hodebry. Ikke bare skaper innvandring- og asylpolitikk spenninger mellom øst og vest, men også politiske kriser i de enkelte land.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 20.06.18 19:46

Konflikten stikker dypere enn spørsmål om antall og fordeling av asylsøkere, selv om disse er viktige nok. Strømmen av flyktninger og migranter har gitt næring til populistiske og nasjonalistiske bevegelser i Europa. Alt EU har bygget opp av overnasjonalt samarbeid og solidaritet er truet.

Det underliggende spørsmålet er om Europas fremtid ligger i nasjonale løsninger, eller om dagens store utfordringer krever samarbeid og solidaritet. EU-prosjektet har vært drevet frem av ideen om en stadig sterkere integrering. Men nå trekker mange krefter i motsatt retning, og samtidig er garantisten for et sterkt EU, Tysklands forbundskansler Angela Merkel, betydelig svekket av indre og ytre strid.

Frontene i denne striden forsterkes foran EU-toppmøtet i neste uke. Oppmuntret av flere valgseire er Europas murbyggere sterke nok til å blokkere for en felles asylpolitikk i EU, ihvertfall slik Tysklands forbundskansler Angela Merkel ønsker at den skal utformes.

Merkel har vært Europas sterkeste murbrekker, men hun har mistet noe av kraften fra sine velmaktsdager. Hun klarer ikke engang å holde orden i eget hus. Et familiedrama blant tyske kristeligdemokrater kan velte regjeringen og gjøre slutt på Merkels epoke. Og selvsagt handler den aktuelle krisen om asylpolitikk.

De to kristeligdemokratiske partiene i Tyskland, CDU og CSU, har hatt et nært samarbeid i etterkrigstiden. Nå er dette i ferd med å slå sprekker, og konsekvensene vil bli alvorlige både for Tyskland og EU. Innenriksminister Horst Seehofer, som også er leder for Merkels søsterparti i Bayern (CSU), taler kansleren midt i mot.

Seehofer vil nekte asylsøkere som allerede er registrert i et annet EU-land adgang til Tyskland. Merkel vil ikke at Tyskland skal innføre egne grensetiltak uten at dette koordineres i EU. Seehofer skal ha gått med på å vente til etter EU-toppmøtet i neste uke. Hvis det da ikke blir enighet, vil Tyskland om to uker begynne å avvise migranter ved grensen.

CSU ser hvor vinden blåser og er opptatt av å tilfredsstille velgere som ellers kan tenkes å støtte det innvandringsfiendtlige Alternativ for Tyskland (AfD). Konkurransen fra et parti på ytterste høyre fløy skaper uro og splittelse blant kristeligdemokrater. Seehofer har makt til å gjennomføre endringer. Hvis Merkel svarer med å gi ham sparken vil det føre til regjeringens fall og nyvalg, mindre enn et år siden det forrige. Det vil også trolig bety slutten på Merkel-epoken i tysk etterkrigspolitikk.

USAs president Donald Trump kastet seg i går inn i striden. Han skrev på Twitter at «Tysklands folk vender seg mot sine ledere». Trump skriver at høy innvandring «har endret kulturen deres sterkt og voldsomt». Det er som å høre europeiske høyrepopulister som i overmot hevder at de representerer folket mot elitene. Trumps «Amerika først» kan lett oversettes til Tyskland først, Frankrike først eller Ungarn først. Da er det ute med EU, slik vi kjenner unionen.

De som kritiserer EUs manglende handlekraft i asylpolitikken, er samtidig ofte de samme som blokkerer for felles tiltak. En fellesnevner for den nye nasjonalismen i Europa er innvandringsmotstand og EU-kritikk. Flere medlemsland i øst vil ikke ta imot asylsøkere og motsetter seg EUs kvotefordeling.

Den største byrden bærer landene som mottar flest migranter, Italia, Hellas og Spania. Selv om antallet er lavere enn før, har 35.455 ankommet sjøveien hittil i år. Siden begynnelsen av 2017 har 105.000 migranter og flyktninger kommet til Europa. Flere enn 2700 skal ha druknet underveis.

Onsdag er Verdens flyktningdag, en FN-dag som første gang ble markert i 2001 for å få oppmerksomhet om situasjonen for verdens flyktninger. Aldri har det vært flere enn i dag, 68,5 millioner mennesker drevet fra sine hjem, følge FNs høykommissær. Det utspiller seg en  menneskelig katastrofe ved Schengens yttergrenser, men Europas oppmerksomhet er ikke rettet så mye mot flyktningene og migranter som å hindre at de kommer hit.

I løpet av tre år har ikke EU klart å samle seg om en helhetlig asylpolitikk som møter dagens utfordringer. Lite tyder på at de lykkes ved neste ukes toppmøte, selv om saken står øverst på dagsorden. I fravær av en velfungerende felles europeisk politikk overgår mange land hverandre i å innføre stadig strengere asyllover. Alle strammer inn, også Tyskland. Merkel var i 2015 tilhenger av en åpen dør politikk. Da ankom en million asylsøkere. Nå står døren bare på gløtt.

Og det som var en flyktningkrise, er blitt en krise for EU.

Her kan du lese mer om