I BARNEHAGEN: Hver dag går 280 000 barn - tilsvarende den samlede befolkningen i Bergen by - i barnehage i Norge. Her er noen av dem. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Debatt

Hvorfor er ikke barnehagen gratis?

Få steder er viktigere for barns oppvekst og utvikling enn barnehagen. Det er på høy tid å gjøre den gratis.

Publisert:

Signert 12 fagpersoner fra ulike steder i landet, se faktaboks.

Det er fint når Stoltenberg-utvalget foreslår at alle elever i 1.-4. klasse skal gå i obligatorisk heldagsskole. Vi heier på forslaget om gratis førskoletilbud med lekbasert læring for alle femåringer som nylig ble overlevert kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Men det er på tide å gå enda lengre: Det er på tide å rive siste hinder for å gjøre barnehagen tilgjengelig for alle. Det er på tide å gjøre barnehagen gratis. 

Hver dag går 280 000 barn - tilsvarende den samlede befolkningen i Bergen by - i barnehage i Norge. Det er 90 prosent av alle barn i alderen 1-5 år. Og vi ser det daglig, enten vi er barnehageansatte, folkehelsearbeidere, foreldre eller psykologer ansatt i kommunen; hvilken betydning barnehagen har for oppvekstvilkår, for å redusere effekten av sosiale skillelinjer og for å forebygge psykiske helseutfordringer. 

  • Her tilbringer mange barn nærmere en tredjedel av døgnet. 
  • Her lærer de å bruke språket, utvikle og mestre følelser og sosiale ferdigheter. 
  • Her får de anledning til å utvikle trygge relasjoner - kanskje den aller viktigste byggesteinen i menneskers psykiske utvikling.
les også

Én av fire barnehager når ikke ansatt-norm

Det er i barnehagen, akkurat som i hjemmet, barna skal møte trygge gode voksne for selv å bli trygge og gode og klare for de neste etappene i livet; klare for læring og utvikling. 

Gode relasjoner til andre mennesker er sentralt for vår evne til å tilpasse oss og utvikle oss. Da er det kanskje ikke så overraskende at vi ser en positiv sammenheng mellom kvaliteten på voksen-barn relasjonen i barnehagen, og barns språklige og psykiske fungering ved skolestart. 

Derfor er det neppe å ta for hardt i å hevde at ansatte i norske barnehager har verdens viktigste jobb, nest etter foreldrene, i en av de tidligste og viktigste fasene i barns liv. 

Gode barnehager gir grunnlag for trivsel og psykososial utvikling. Gode barnehager støtter opp om læring og bedre skoleprestasjoner. For mange familier er barnehagen en av deres viktigste inkluderingsarenaer. Et sted der mange minoritetsspråklige foreldre og barn opplever sitt første møte med det norske samfunnet. Der barn med nedsatt funksjonsevne kan få spesialpedagogisk hjelp og barna opplever å inngå i et fellesskap av mangfold og stimulerende ulikhet.  Et sted der foreldre kan utveksle erfaringer og hente inspirasjon til å møte foreldrelivets ulike utfordringer.

les også

Tobarnspappa: – Gi meg flere barn!

Men bruk av barnehage er ikke jevnt fordelt. De som trenger barnehagen aller mest, bruker den kanskje aller minst. Majoriteten av de som er hjemme med barn i dag, er familier med lav inntekt og lav utdanning.   

Dårlig råd er en stressfaktor i dagliglivet. Dårlig råd kan gjøre noe med energien og overskuddet som må til for å sette seg inn i og forstå regelverk som avgjør hvem som eksempelvis har rett til stønad fra NAV. Dermed kan det oppstå en vond sirkel der økonomien blir ytterligere forverret.

I familier med dårlig økonomi øker risikoen for å utvikle dårlige oppdragerstrategier, strategier preget av unødig disiplin og varme på sparebluss. Det blir mindre dialog og mer konflikt. Det er forståelig. Det ikke lett å ha overskudd og tålmodighet til godt samvær og gode samtaler hvis du lever i en konstant stressituasjon fordi du ikke har råd til husleie eller har dårlig samvittighet fordi du heller ikke i dag har penger til varm mat til middag. 

les også

– Samfunnet legger opp til dårlig mamma-samvittighet

Gode barnehager virker sosialt utjevnende. Barnehagen gir foreldre mulighet til å skaffe seg inntekt av eget arbeid. Barnehagen tilbyr innhold i barns oppvekst som det av naturlige årsaker kan være vanskelig å tilby i familier med dårlig økonomi. Det kan gjøre dem i stand til å komme bedre ut av sårbare faser, og beskytte mot de negative konsekvensene av å vokse opp i en familie med vedvarende lavinntekt.

Å fjerne betalingsmurer virker. I områder der Oslo innførte gratis deltidsplass i aktivitetskolen (AKS), økte deltakelsen fra 70 til 96 prosent. 

Ja, det koster, men vi vil etter alle solemerker høste i den andre enden, i form av større sannsynlighet for å fullføre utdanning, deltakelse i arbeidslivet og dermed mindre forbruk av offentlige stønader. 

Det er risikosport å undervurdere barnehagens betydning for en god oppvekst. Derfor trenger vi politikere som vil gjøre barnehagen gratis og dermed tilgjengelig for alle.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder