REAGERER: – Er det rart at man kvier seg for å stå frem med metoo, spør Sofie Frøysaa. Foto: Kristina Lang-Ree

Debatt

Komiker Sofie Frøysaa reagerer: – Når metoo-anklager blir bagatellisert av Norges største avis

Er det slik vi skal behandle metoo-anklager?

SOFIE FRØYSAA, komiker.

Etter å ha holdt kjeft om metoo-anklager i halvannet år, snakker endelig komiker Ørjan Burøe ut om anklagene. Først som et forsøk på å renvaske seg selv med tanke på karrieren hans i en splitter ny podcast (timingen er jo upåklagelig), deretter i VG som ukritisk linker til både den nevnte podcast-episoden og some-innholdet hans.

La meg starte med bildeteksten: «IKKE HVERANDRES KOPP TE: Komikerne Ørjan Burøe og Sigrid Bonde Tusvik.»

Ble det så ubehagelig å forholde seg til metoo at VGs journalister måtte finne frem to kafébilder for å gjøre det litt mer hyggelig, og ty til et aldri så "artig" ordspill?

les også

Ørjan Burøe om trakasseringsanklagene: Det er mye jeg skulle vært foruten

Har pressen blitt så blasert av metoo-betroelser at de må undergrave alvorlighetsgraden og bruke humor og skitne, tabloide triks for at folk skal gidde å klikke seg inn på saken? Eller ble det så fristende å skissere en god, gammeldags «to kjendiser i catfight»-sak at VG ikke kunne la denne sjansen gå fra dem, til tross for omfanget av saken og dets nyanser.

I overskriften står det at min tidligere kollega, Ørjan Burøe har lagt seg flat og ber om unnskyldning. Folk i kommentarfeltet jubler og applauderer.

VG skriver altså at han legger seg flat, for så å gi ovennevnte anledning til å bagatellisere og drive med ansvarsfraskrivelse i en slags snakker ut om den tunge tiden-sak, der han får dreie samtalen over til å handle om at han mistet broren sin og i samme åndedrag snakker om betydningen av tilgivelse, at kona hans holdt på å gå fra han og den stakkars familien hans.

les også

Sigrid Bonde Tusvik slår tilbake mot Ørjan Burøe: - Det er ett eller annet som skurrer

Hvem er det som er offer her?
I stedet for å beklage overfor ofrene, får han selv lov til å gå i offerrollen.
Jeg mener ikke at det ikke skal være rom for tilgivelse, men jeg ser ingen uforbeholden unnskyldning til de fornærmede. Jeg ser et spekulativt forsøk på å sanke inn sympatipoeng og likes via gratis reklamering i Norges største avis –  og VG stiller villig opp.

Eller, som VG så lettbeint skriver det: «Burøe har i tillegg til trakasseringsanklagene fått internasjonal oppmerksomhet for denne dansevideoen med sønnen».

Er det slik vi skal behandle metoo-anklager?
Er det rart at man kvier seg for å stå frem med metoo-historier når:
1: Det som oftest blir henlagt
 2: Det som oftest blir henlagt, SELV når det foreligger bevis:
 3: Når det i dette tilfellet, og så altfor mange andre tilfeller der menn _med makt_ har misbrukt makten sin, blir åte for klickbait-tørste journalister som fremstiller anklager om seksuell trakassering i tabloid forpakning?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder