FORDOMSFULL? Arendalsuke-sjef Øystein Djupedal får kjeft for å ville forby misjonering på den populære arrangementet. – Dette gjør ytringsrommet trangere, skriver KrF-politiker Jorun G. Lossius.

FORDOMSFULL? Arendalsuke-sjef Øystein Djupedal får kjeft for å ville forby misjonering på den populære arrangementet. – Dette gjør ytringsrommet trangere, skriver KrF-politiker Jorun G. Lossius. Foto: Lise Skogstad

Debatt

Kristenfolket raser: – Arendalsuka frykter bønn!

Arendalsuka stigmatiserer troende på en uheldig måte.

JORUNN GLEDITSCH LOSSIUS, stortingsrepresentant KrF

Arendalsuka har ifølge flere medier endret sine retningslinjer for eksplisitt å forby «misjonering». Begrepet «misjon» kommer fra det latinske begrepet for utsendelse. Sånn sett er vel alle som er til stede på Arendalsuka misjonærer for en sak, et parti eller en organisasjon.

Men Arendalsuka, med rådsleder og ordfører Robert Cornels Nordli i spissen, er selvsagt ikke ute etter å forby utsendingene og forsøke å påvirke med sine mange budskap, nei, de er kun ute etter å forby religiøs misjonering.

Bakgrunnen og begrunnelsen som gis er at det i fjor ble lest opp fra religiøse skrifter – og, hold deg fast – noen avholdt «bønnemøter»!

Jorunn Gleditsch Lossius. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Det vites ikke tema, desibel eller åsted for disse bønnemøtene, men Arendalsukas råd fant det altså så beklemmende at de nå vil forby denne type aktivitet i sine retningslinjer. Som enkeltsak kunne vi jo bare trukket på skuldrene av den, eller eventuelt humret litt over denne tilsynelatende uproporsjonale reaksjonen på åpenbart harmløs og velmenende adferd fra fjorårets misjonærer. Men denne saken er dessverre et symptom på noe langt mer bekymringsverdig, som alle som verdsetter vårt åpne og demokratiske samfunn bør reagere på.

les også

Målinger: Ingen lysning for Venstre og KrF

For hvilket signal sender denne form for sensur, fra «Norges største politiske møteplass»? For det første vitner det om en religiøs berøringsangst som er ganske paradoksal. For på seminarene og i debattene er Arendalsuka åpen for å diskutere tro og religion, men utøverne av tro og religion vil de helst ikke ha med.

Denne underlige distanseringen og fremmedgjøringen av noe som er det mest naturlige for majoriteten av verdens befolkning – nemlig religiøs tro og tilhørighet, tjener ikke Arendalsuka, eller samfunnet vårt til ære. Honnørord om livssynsåpenhet og toleranse lyder hult når man ikke kan tåle å bli utsatt for en bønn eller Bibel-opplesning i det offentlige rom.

les også

Politikere legitimerer fundamentalister

For det andre stigmatiserer det troende på en uheldig måte. Det er jo ingen andre interesseorganisasjoner eller grupper som så tydelig adresseres på en negativ måte av disse retningslinjene, og referansen til fjorårets erfaringer underbygger at det helt spesifikt er religiøse deltakere som skal rammes av dette.

For det tredje gjør det ytringsrommet vårt trangere, og det rammer ikke bare de religiøse. Det rammer oss alle. Som generalsekretæren i HEF sa: «Uavhengig om vi liker å bli utsatt for misjonering, bør vi alle akseptere friheten til å gjøre det.» Det hender ofte at jeg blir stoppet av selgere eller misjonærer på gaten, også når jeg ikke er på Arendalsuka, og jeg må innrømme at det ikke alltid er beleilig. Men det gjør ikke at jeg vil forby det.

Arendalsuka er viktig både for Sørlandet og for Norge, som møteplass for meninger og mennesker. Derfor forventer jeg at de viser stor nok respekt for begge deler, og endrer sine retningslinjer igjen, slik at rommet igjen åpnes opp for alle utsendinger som vil delta og har et budskap på hjertet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder