Foto: ROAR HAGEN

Kommentar

Brutalt og riktig av dommerne

BORGARTING LANGMANNSRETT (VG) Eirik Jensens tid som delvis frikjent varte i en time og et kvarter. Og selv om det er tøft å overkjøre juryen, så var det riktig.

Om noen skulle tvile på at det var lurt å avvikle juryordningen, fikk de to streker under det svaret i lagmannsretten mandag. For den aller siste dommen avsagt av en jury i Norge, den ble kjapt tilsidesatt av de tre fagdommerne i saken.

I en time og et kvarter var eks-politimannen Eirik Jensen frikjent for stortstilt hasjsmugling i samarbeid med Gjermund Cappelen. I kaoset som fulgte i lagretten virket det som Jensens side var fornøyd med resultatet. De hadde reddet tiltalte unna lovens strengeste straff. Jensen fikk 21 års fengsel i tingretten i fjor. Nå lå det an til kanskje fem år.

les også

Juryens Jensen-kjennelse satt til side av fagdommerne

Men etter diskusjoner på bakrommet overtok dommer Kristel Heyerdahl styringen. Det spraket i mikrofonen da hun tilsynelatende følelsesløst snudde om på det hele. Hun sa i praksis at folkets representanter tok feil og at dommerne, juristene altså, fant det bevist utover en hver rimelig tvil at Jensen også er skyldig også i narkotikasmugling.

Derfor blir det ny rettssak. Det var umulig å ikke synes synd på Jensen der han sto. Snakk om opptur og nedtur på samme tid.

les også

Jensen-saken: Dette skjer etter rettsdramaet i lagmannsretten

– Dette skulle aldri ha vært en jurysak, sa tidligere lagdommer og jury-forsker Lars-Jonas Nygard til NTB før dommen falt. Han mente materialet var for stort og komplisert.

Det er noe i det. Saken har vært tung å følge. Så blir det heller ikke flere jurysaker. Juryordningen er nå avskaffet.

Hovedproblemet med jury er likevel ikke at folk flest sitter der, men at dommen ikke begrunnes. Mens vi i tingretten fikk en hundre sider lang tekst som forklarte hvorfor Jensen fikk 21 år, gir en jury kun sitt ja og nei.

Og det åpner for dommer som ikke virker å henge sammen rent logisk. De ti i juryen har helt sikkert hatt diskusjoner om dette, og de ha nok sin forklaring.

les også

Jurydrama i Jensen-saken: Var én stemme unna å bli kjent skyldig i narkotika-medvirkning

Spørsmålet som sto igjen var likevel hvordan Jensen kunne ha vært korrupt og smurt av Cappelen, om det ikke dreide seg om hasjvirksomheten? Hva lot han seg smøre for da?

Vi kan bare gjette hva juryen tenkte. Og det kan godt være at de, som de fleste andre, så at bevisene for korrupsjon var de sterkeste i saken. De var mer solide enn for alle hasjinnførslene. Man kan godt se for seg at juryen mente tvilen var for stor når det kom til hasjen.

les også

Den fem år lange kampen

Pluss content

Det er på en måte forståelig. For noen av disse mange hasjinnførslene hadde vi ikke mye mer enn den upålitelige Gjermund Cappelens ord.

Når det gjelder korrupsjonen derimot, må den anses som bevist utover en hver rimelig tvil. Eirik Jensen selv har innrømmet at han har mottatt gaver av Cappelen, etter først å ha løyet om det i avhør. Da etterforskningen frembrakte bevis, innrømmet han å ha tatt imot en luksusklokke - men han sa han leverte den tilbake dagen etterpå.

Også de falske kvitteringer signert den fiktive «Frank Olsen» for baderomsarbeidet på gården til Jensen, ble oppdaget. Så viste det seg også at de hadde fingeravtrykkene til Jensen og Cappelen på seg. Etter først å ha nektet, måtte Jensen innrømme at Cappelen hadde bistått ham under oppussingen - men bare med råd, visstnok.

En håndverker vitnet i retten og fortalte at han fikk oppdraget fra Cappelen. Jensen innrømmet at han aldri har betalt for badet - men bare fordi han ikke fikk tak i håndverkeren, visstnok. Enken til håndverkeren vitnet i retten. Hun sa mannen var lett å få tak i og aldri klaget over at han hadde tusenvis av kroner utestående.

les også

En forferdelig dag for Eirik Jensen

Her var det ikke så vanskelig å se alt Jensen ikke var politimann lenger. En politileder som jobber mot narkotika og organisert kriminalitet kan ikke begi seg ut på slike oppussings-prosjekter.

Det var altså umulig å komme utenom korrupsjonsdelen av anklagen for juryen. Men hasjdelen var det lettere å skape tvil om. Ikke minst fordi det var slik at en del av kommunikasjonen mellom Cappelen og Jensen beviselig dreide seg om at Cappelen var tyster - noe han ikke ville vedgå utad i begynnelsen av saken.

Det var også en god del kommunikasjon som ikke kunne knyttes direkte til hasjinnførsler. Og dessuten var pengene ikke noe sted å finne. Cappelen påstår at Jensen har fått 15 millioner kroner. Ingenting tyder på det, verken Jensens fremtoning eller pengeforbruk.

Men så var det nok, sa dommeren i rettsbelæringen i forrige uke, at juryen mente at bare én av disse hasjtransportene bevist utover en hver rimelig tvil. Der tvilte juryen. Men dommerne var sikre. For mange av disse innførslene har vi mye mer enn Cappelens ord for.

Og dermed er vi tilbake til start i den uendelig lange Eirik Jensen-saken som begynte med en arrestasjon i januar 2014. Etter fem år er vi ikke kommet så mye lenger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder