MOBBING: – Jeg mener at mobbing er lært oppførsel. Barn lærer ikke av seg selv hvordan de skal få andre til å føle seg utstøtt, skriver 15 år gamle Kira Rasmussen Venbakken i denne kronikken.
MOBBING: – Jeg mener at mobbing er lært oppførsel. Barn lærer ikke av seg selv hvordan de skal få andre til å føle seg utstøtt, skriver 15 år gamle Kira Rasmussen Venbakken i denne kronikken. Foto: PRIVAT

Du tror kanskje at mobbing ikke angår deg og ditt barn. Det er feil

MENINGER

For å være et godt forbilde for barna dine, kan du ikke bare si det du mener er riktig. Du må vise at du mener det.

debatt
Publisert:

KIRA RASMUSSEN VENBAKKEN (15)

La meg gi dere de kalde faktaene: på 10. trinn bare på min skole er det 17 elever som har rapportert under elevundersøkelsen, at de føler seg mobbet. 17 stykker. Og det er nok like ille på andre skoler. Om vi skulle tenke at hver person blir mobbet av en annen person på dette trinnet, vil det til sammen være 34 elever som er involvert i mobbing på en eller annen måte.

Det er 17 elever som sikkert gruer seg hver morgen for å dra på skolen. Elever som kanskje kunne prestert bedre, fordi de bruker all tid og krefter på å ikke bli mobbet. Det betyr også at det er 17 elever som ikke har noe bedre å gjøre enn å mobbe.

Hvorfor har de ikke det?

Vi vet også at det er folk som ikke rapporterer at de har blitt mobbet, når de faktisk har det. Jeg ser det hver dag. Om lærerne våre ser det, er uklart. Jeg tror ikke de skjønner hva som skjer enkelte ganger.

Det handler ikke bare om ren mobbing. Jeg ser så mye dritt, urettferdighet og utestenging hver dag på skolen. Mange av hendelsene kan ikke klassifiseres som mobbing. Det er ting som du liksom ikke kan klage over, selv om det er vondt. Noen ganger gjør det vondt for andre også, men vi har ikke lov å kalle det mobbing.

Se også: Sophie Elise i musikkvideo om mobbing og seksuell trakassering

Dere må forstå at mobbing ikke bare er fysisk vold. Dette vet dere, for media skriver om det hele tiden. Alle snakker om det når temaet mobbing kommer opp. Det er ikke bare slag eller spark, eller å spenne bein på hverandre i gangen før vi går ut. Mobbing er ofte det du ikke kan snakke om uten å høres ut som at du «klager for mye». Faktisk, så vet jeg ikke om alt det som skjer på skolen kan kategoriseres som mobbing. Det jeg vet, er at mye av det grenser ved. Vi har mindre former for mobbing, med samme hensikt; å få andre elever til å føle seg som dritt.

Ta for eksempel «blikket». Du kan få blikket om du går bort til en gjeng i friminuttet som står sammen. Blikket oppnås om du ikke har fått tillatelse til å stå med dem først. Blikket er noe jeg tror vi alle har kjent på. Når noen har en presentasjon og sier noe feil, er alltid blikket der. Ofte etterfulgt av litt lavmælt fnising. Hvis man har på seg noe merkelig, eller sier noe litt uvanlig. Kanskje man gjør noe rart, eller kanskje man bare rett og slett eksisterer. Det er enkelte elever som ikke får være i fred uansett. Hva burde man egentlig fokusere på? Fagene? Prøvene? Å lære noe? Jeg ser for meg at det er vanskelig, om du bruker all energien din på å ikke være ukomfortabel.

Visste du?: 39.000 elever mobbes - mange opplever at voksne ikke merker det

Det handler ikke bare om de som har rapportert mobbing. Det handler like mye om de som ikke gjør det. De som ser det, men ikke sier noe. Hvis det er 34 elever som er involvert i mobbing bare på mitt trinn, så tror dere at vi andre ikke merker noe til det? Vi ser det. Det hender ikke hver dag, men ofte. Og vet dere hva vi gjør? Ingenting.

Jeg ønsker å tro at mange ikke gjør noe fordi de faktisk ikke vet hva som foregår. Jeg vil ha troen på at barna deres er gode mennesker. Jeg vet at det er folk som ser på at mobbingen skjer foran øynene på dem, og at de gjør ingenting. De er redde for å bli utstøtt selv. Det er de som står og ser på når noen blir slengt i bakken. De vet at noe burde gjøres, men tør ikke.

På min skole, som på alle andre skoler, er det en sosial sirkel der det er om å gjøre å klare seg best. Hvis du ser at noen har det vondt, så gjør du ikke noe. Det er fordi du er redd for å bryte ut av sirkelen. Om du gjør det, så står du jo utenfor sirkelen. Det er skummelt, fordi da er du alene.

Det er jo alltids de som prøver å være hyggelige. De snakker om det de ser, og sier noe sånt som «ååå, den personen sitter alene. Det er så innmari trist». Dette er hyggelige folk, som sikkert tror at de utgjør en forskjell ved å synes synd på den som blir mobbet. Men de spør aldri personen om å sitte sammen med dem i lunsjen, de inviterer dem aldri med seg hjem. Jeg tror vi kan bli bedre på å lære hverandre å kjenne. Kanskje så skjønner vi det snart, at vi ikke er så forskjellige som vi tror. Vi må slutte å dytte hverandre ned. Gutter må støtte andre gutter som sliter, jenter må støtte andre jenter som er alene.

Les også: Erna lover barn null mobbing - selv om det er et umulig løfte

Jeg mener at mobbing er lært oppførsel. Barn lærer ikke av seg selv hvordan de skal få andre til å føle seg utstøtt. Mobbing er ikke et menneskelig instinkt. Så hvor er det egentlig de har det fra? Når du som forelder sier «ikke mobb, vær snill, respekter andre, vær snill, vær snill, vær snill, vær snill», gjør du noe for å stå fram som et eksempel?

For å være et godt forbilde for barna dine, kan du ikke bare si det du mener er riktig. Du må vise at du mener det. Det skal ikke mer til enn at du snakker stygt om andre voksne. Kanskje du sier noe uhyggelig om den nye nabodama. Du kommenterer noe om foreldrene til barna på skolen. Rykter sprer seg som ild i tørt gress. Dere lærer barna deres om mobbing, og hvordan de skal være mot andre gjennom de rollemodellene dere er og ikke er.

Når vi slutter å dømme andre basert på vår egen frykt, vil vi sette hverandre fri. Men til den dagen kommer, så vil vi fortsette å holde foreldremøter om mobbing og hvordan det kan stoppes.

Her kan du lese mer om