DREPT: Daphne Galizia, som hadde jobbet med Panama Papers-avsløringen, ble drept i et bombeattentat på Malta i oktober. Her fra begravelsen hennes i byen Mosta.

DREPT: Daphne Galizia, som hadde jobbet med Panama Papers-avsløringen, ble drept i et bombeattentat på Malta i oktober. Her fra begravelsen hennes i byen Mosta. Foto: Matthew Mirabelli/AFP

Debatt

Hvor går kampen for menneskerettigheter videre?

USA, Storbritannia, Estland og Canada har innført Magnitskij-lover. Flere land følger etter. Det bør Norge også gjøre.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

BJØRN ENGESLAND
AAGE BORCHGREVINK, Den norske Helsingforskomité

En rekke avsløringer i de siste årene viser hvordan autoritære eliter plyndrer sine befolkninger og straffer dem som varsler. En av hovedkvinnene bak publiseringen av de såkalte Panama-papirene ble drept på Malta i oktober. Hvordan beskytte forfulgte varslere? Et tilbakeblikk kan bidra til å kaste lys over veien videre.

I 1977 grunnla en tverrpolitisk gruppe unge aktivister Den norske Helsingforskomité. Målsetningen var å støtte forfulgte demokratiforkjempere, og komiteens første reise gikk til Nobelprisvinner Andrei Sakharov i Moskva. Den kalde krigen hadde delt Europa i årtier og kamp for menneskerettigheter kunne virke som et håpefullt om ikke bent ut naivt prosjekt. Men historien tok uventete vendinger.

Helsingforskomiteen tok sitt navn fra Helsingforsavtalen. Det banebrytende med Avtalen mellom USA, Sovjetunionen og de europeiske statene i Helsinki i 1975 var at sikkerhet ble koblet sammen med respekt for menneskerettigheter. Aktivister fra hele kontinentet brukte dette for å tvinge frem demokratisk omveltning på slutten av åttitallet.

Les videre: Propaganda får terningkast fem og Fritt Ord er mikrofonstativ

Få europeiske revolusjoner har vært så dyptgripende som den demokratiske bølgen som rev ned Berlin-muren, feiet gjennom Europa og ut i verden i året 1989. Alt handlet ikke om menneskerettigheter, selvsagt. At oljeprisen sank i 1986 førte til kollaps i Sovjetunionens ineffektive økonomi. Men Murens fall kan ikke bare reduseres til penger: Det en amerikansk forsker kalte «Helsinki-effekten» var en realitet. Internasjonal solidaritet og sivilt engasjement hadde konsekvenser.

I kampen mellom ideologier hadde den liberale orden tilsynelatende vunnet – for hva var alternativet? Begeistringen for markedet var så stor at man kanskje glemte den andre komponenten i den liberale modellen: loven. I Russlands «sjokkterapi» innførte man marked før rettsstat. Hensikten var å hindre kommunistisk tilbakefall. Sjokkterapien bidro muligens til økt velstand på sikt for russere flest, men konsekvensen ble også større forskjeller enn i noe annet utviklet land.

Noen få individer råder i dag over brorparten av verdiene, henholdsvis Russlands om lag hundre dollarmilliardærer og hundre tusen dollarmillionærer. Det oligarkiske brorskapet strekker seg utenfor Russlands grenser (tenk petrostater som Aserbajdsjan og Kasakhstan – og Trump) og er en hovedårsak til at menneskerettighetene i dag møter motvind.

Les videre: Dette er den russiske advokaten som møtte Trump jr.

Den autoritære renessansen er bygget på selektiv hukommelse. I motsetning til i Øst-Tyskland, der Stasi-arkivene ble åpnet, eller i Sør-Afrika, der Sannhets-og forsoningskommisjonen blottla apartheid-regimets forbrytelser, ble det i de fleste tidligere Sovjetrepublikker ikke tatt et oppgjør med fortiden. Dermed kom den tilbake. Det er like mange politiske fanger i Europa i dag som i 1977, og flere av våre kolleger er drept i de siste ti årene enn i de foregående tretti.

Glemselspolitikken er beslektet med krigen mot fakta, som har kommet i fokus etter presidentvalget i USA. Hensikten med statlig desinformasjon er presist formulert av Hannah Arendt: «Den ideelle undersått i en totalitær stat er ikke den overbeviste nazisten eller kommunisten, men mennesker som har mistet evnen til å skjelne mellom fakta og fiksjon (det vil si, erfare virkeligheten) og sannhet og usannhet (det vil si, tenke fornuftsbasert).» Den som ikke vet hva som er virkelig har intet grunnlag å handle ut fra.

Autoritære stater står også i spissen for en ideologisk kamp mot menneskerettighetene, basert på det som ofte kalles for «tradisjonelle verdier». Den liberale orden beskrives som et sted der fødselstall synker, vitenskap undertrykker folket, innvandrere voldtar og formynderstaten tar barna dine fra deg. Kampen mot menneskerettigheter dannes om til moralsk korstog. Denne kulturkrigen utkjempes ikke bare mellom land, men like mye innenfor dem.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger i Facebook!

Menneskerettighetenes legitimitet trues i samfunn som ikke føler at de selv har behov for dem. I løpet av førti år har Human Rights Watch én gang kommet med kritikk av Norge. Det skjedde i februar 2016 da Norge returnerte asylsøkere til Russland til tross for at myndighetene burde ha visst at de ikke var trygge der. Når minnene om at nordmenn var flyktninger og landet okkupert svinner, fremstår kanskje menneskerettigheter mindre viktig?

Samtidig viser forfølgelsen av aktivister og journalister at menneskerettighetene fremdeles er relevante. Et eksempel på det er Sergej Magnitskij, varsleren som døde i fengsel i Moskva i 2009. Magnitskij hadde avslørt at en gruppe politimenn og kriminelle svindlet den russiske stat for 1,7 milliarder kroner. Gjerningsmennene ble ikke straffet og de stjålne pengene forsvant ut av landet til EU USA – og Norge. Men drapet på Magnitskij innledet en av de mest effektive menneskerettslige kampanjene i vår tid.

Magnitskij-kampanjen tar sikte på å innføre sanksjoner mot personer som var involvert i svindelen og mishandlingen av Magnitskij, samt mot andre personer som begår grove overgrep mot menneskerettighetsforsvarere. Gjerningsmenn nektes visum og får eiendom frosset. Hensikten er å motvirke straffefrihet og støtte forfulgte aktivister. Tiltakene kan virke harmløse, men rammer den systematiske hvitvaskingen av stjålne penger som foregår i vestlige land. Det svir; derfor er reaksjonene mot kampanjen sterke.

USA, Storbritannia, Estland og Canada har innført Magnitskij-lover. Flere land følger etter. Det bør Norge også gjøre. Magnitskij-sanksjoner handler om internasjonal solidaritet og tar kampen for varslere et steg videre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder