OFRE: Norske Maren Ueland og danske Louisa Jespersen ble drept av terrorister i Marokko før jul, av «krigere uten ære, som kjemper en krig uten regler», skriver statsminister Erna Solberg.

Debatt

Erna Solberg: Kampen mot terror må fortsette

Før jul ble Norge på nytt rammet av terror. Familie og venner sitter igjen i dyp sorg. En sorg vi deler.

ERNA SOLBERG, statsminister (H)

Nok en gang ble våpnene rettet mot de forsvarsløse. De unge. Det er uttrykk for en feighet som savner sidestykke. Dette er krigere uten ære. Som kjemper en krig uten regler.

Inn i det nye året må vi ha med oss at terror og voldelig ekstremisme fortsatt må forebygges i mange år fremover. Både hjemme og i utlandet. De mest ytterliggående må bekjempes med alle midler. Samtidig må vi begrense rekrutteringen så mye som mulig.

Foto: Fredrik Solstad

Det står om vår sikkerhet. Om mennesker vi sårt savner. I Norge ble vi hardt rammet 22. juli. Vi har ingen å miste. Samtidig står det om de verdier vårt samfunn hviler på: Demokrati, frihet, menneskerettigheter, åpenhet, toleranse, trosfrihet og likeverd. Verdiene vi elsker og terroristene hater. Kampen mot terrorister og deres gjerninger er en kamp vi må vinne.

Norske soldaters innsats i utlandet utgjør en viktig forskjell. De trener opp styrker som skal bekjempe islamistiske terrorister i Irak og i Afghanistan. Vi bistår også i Mali i Afrika. Det er det flere grunner til.

les også

Maren Ueland obdusert i Oslo

På 2000-tallet så vi hvordan store, grusomme angrep mot vestlige land ble forberedt der hvor terroristene fikk et fristed. Vi ser at terrorister bruker nettet til å inspirere enkeltpersoner eller celler i vår del av verden til å gjennomføre mindre, men like fullt dødelige aksjoner. Samtidig er det slik at de aller fleste ofrene for islamistisk terror er andre muslimer i overveiende muslimske land. Deres tap angår også oss.

Derfor er den innsats som norsk, og mange andre lands, militært personell gjør, uvurderlig. De gjør en innsats på vegne av oss alle som vi er dypt takknemlige for.

Samtidig som vi bekjemper de mest ytterliggående, må vi jobbe for at de ikke klarer å rekruttere og utnytte sårbare mennesker.

les også

Ny pågripelse etter Marokko-drapene

I mange deler av verden handler det om utvikling, og om å forhindre krig og konflikt. Utenforskap og håpløshet danner grobunn for radikalisering og ekstremisme. Derfor er det så viktig at unge mennesker får skolegang og utdanning, og at det finnes jobber til dem. Det bygger fellesskap og framtidshåp.

Konfliktene i Syria og Libya har skapt grobunn for ISIL. Og utstrakt fattigdom og håpløshet i en rekke land i Midtøsten og i Afrika har skapt et grunnlag for rekruttering. Mennesker med håp, fremtidstro og optimisme lar seg ikke like lett forlede.

Også her hjemme må vi gjøre en innsats. Da regjeringen lanserte handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme i 2014, var et av hovedproblemene rekruttering av fremmedkrigere til ekstreme grupper i Syria og Irak.

En stor innsats ble satt inn for å bekjempe rekruttering og at nordmenn reiste ut. Etter noen år, og samtidig som ISIL er trengt betydelig tilbake, er de farligste miljøene i Norge betydelig redusert. De er svekket, men fortsatt ikke ufarlige. Jeg vil gi honnør til PST, politiet, kommunene og alle andre som har bidratt gjennom etterforskning og forebygging.

les også

Svensk politi avlyttet terrortiltalt mens han jobbet på politihøyskolen

Samtidig har vi fått nye utfordringer. En del fremmedkrigere har vendt hjem. Mange er tiltalt, dømt og soner straffer i fengsel for sine handlinger. Det er viktig. Samtidig vet vi at det i fengslene befinner seg mange sårbare mennesker. I andre land har fengsler vært viktige arenaer for radikalisering. Det så vi senest med terroristen i Strasbourg like før jul.

Noen av de viktigste tiltakene i den oppdaterte handlingsplanen handler derfor om å forebygge radikalisering i fengslene, samt avradikalisering og reintegrering i samfunnet av mennesker som har tatt et oppgjør med sine handlinger og holdninger. Det er viktig at vi på denne måten sørger for at tiltakene vi prioriterer er effektive for å møte de utfordringene vi til enhver tid har.

Vi må samtidig aldri glemme 22. juli. Terroren som har rammet Norge aller hardest hadde et høyreekstremt motiv. I mange år var innsatsen i stor grad rettet mot islamistisk terror. For å ta alle trusler på alvor, har regjeringen etablert et eget forskningssenter, C-REX, for å bygge kunnskap om høyreekstremisme. Våre sikkerhetstjenester følger nøye med på utviklingen i både høyre-, venstreekstreme og islamistiske grupper.

I det lange løp er det kanskje aller viktigst å bygge den langsiktige forståelsen hos kommende generasjoner for de verdiene vi baserer vårt samfunn på. Det forebygger radikalisering og rekruttering til alle former for ekstremisme. Derfor gir vi blant annet gode opplæringstilbud til skoler. Målet er at vi skal lære av vår historie og forstå hva demokrati, menneskerettigheter og likeverd betyr i praksis og hvorfor det er så viktig.

Klarer vi å formidle disse verdiene til kommende generasjoner, vil mye være vunnet her hjemme. Da motstår vi terroristenes mål om å skape splid oss imellom. Det er en god måte å hedre ofrene for terror på. Dette er noe vi alle kan bidra til, og ta med oss inn i det nye året 2019.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder