TIL VEGGS: At den systemkritiske Femstjernersbevegelsen vil gå til sengs med høyreradikale La Lega er et politisk paradoks som opprører mange. Foto: Tony Gentile / X90029

Kommentar

Kan bli tidenes ko-ko-regjering

Italienerne kan få sin mest høyreorienterte regjering siden Mussolini.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

At det innvandringsfiendtlige nasjonalistpartiet La Lega ligger an til å få regjeringsmakt på den systemkritiske Femstjernebevegelsens nåde, er talende. Ikke bare for den politiske tendens i Italia, men i store deler av Europa. Og USA, for den del.

Italias populistiske storkoalisjon kan bli tidenes ko-ko-regjering. Eller det kan bli en oppvisning i politisk pragmatikk og manøvreringskunst. I så fall kan det også bli en politisk administrasjon med muligheter til faktisk å få utrettet noe i det tidvis uregjerlige støvellandet. Spørsmålet er hva?

les også

Italia forbereder seg på populiststyre

Ifølge Lega-leder Matteo Salvini har han og Luigi Di Maio allerede «skrevet historie», og søndag kveld avslørte han at de ville oppsøke president Sergio Mattarella i løpet av mandag ettermiddag og gi ham navnet på Italias nye statsminister.

Rettere sagt: Hvem Mattarella etter deres mening skulle utnevne som leder for et kollegium utgått av partier med historiske røtter til Mussolini og nyfascistene samt et nypopulistisk prosjekt uten snev av regjeringserfaring. Det er på alle måter prøvelsens tid i italiensk politikk.

Mandag kveld var den skråsikre tonen erstattet med bønn om mer tid til å utrede veien videre.

Salvinis lag har tidligere vært støtteparti for Silvio Berlusconis regjeringer, og hans forgjenger Umberto Bossi var reform- og fornyelsesminister i to av dem. Partiet var opprinnelig separatistisk, og hadde som formål å løsrive det rike Nord-Italia fra det fattigere sør. Bossi var på de fleste områder mer ytterliggående enn Matteo Salvini, men Lega Nord – som La Lega den gang het – ble holdt i ørene av etablerte sentrumspolitikere i Berlusconis krets.

Slik mange av dem som i sin tid syntes George W. Bush befant seg til høyre for virkeligheten i Det hvite hus nå husker ham som en sofistikert konsensuspolitiker sammenlignet med Donald Trump, kan Berlusconis nye ettermæle bli tilsvarende preget. Hva kunne vel ikke satirikeren Dario Fo fått ut av dette …

les også

Frontkoalisjon

Ryktene begynte å gå søndag ettermiddag om at La Lega og Femstjernerne (M5S) hadde klart å bli enige om en felles regjeringsplattform. Eller i hvert fall en samarbeidsavtale på et par titalls punkter. Mye takket være god kjemi mellom partilederne Matteo Salvini og Luigi Di Maio.

Begge har gått med en statsminister i magen, men ingen har villet vike for den andre. Løsningen er antagelig en «nøytral» tredjeperson. En som både separatistene i nord og de mer sørvendte systemkritikerne kan akseptere som deres felles regjeringssjef.

Ifølge La Repubblica er økonomen, historikeren og korrupsjonskritikeren Giulio Sapelli en mulig kandidat, mens Corriere della Sera holder en knapp på jusprofessoren Giuseppe Conte. Begge skal angivelig ha møtte Di Maio og Salvini i løpet av helgen.

Overfor nyhetsbyrået ANSA bedyret tospannet mandag kveld at de kom til president Mattarella uten noen konkrete navn, enda det var nettopp det som var poenget for dem på søndag: Å fortelle presidenten hvem de hadde utpekt. Nå vil de ha enda noen dager til å forhandle seg imellom før de offentliggjør hva de - formodentlig - er blitt enige om.

Salvini og Di Maio har trolig også innsett at respektive partiers skambud i valgkampen ikke lar seg overføre til virkeligheten. Å senke pensjonsalderen, kutte offentlige avgifter, innføre flat skatt på 15 prosent og innvilge borgerlønn er mildt sagt krevende løp i eurosonens nest mest gjeldstyngede land.

Det er ikke særlig tenkelig at president Mattarella vil akseptere et program som sender Italia til skifteretten.

les også

Italia: Økonomi viktigere enn innvandring

Den vanskeligste bøygen å komme rundt var har imidlertid vært Silvio Berlusconi. Den tidligere statsministeren sto tidlig frem som gudfar for den forente høyresiden, og i egne øyne skulle det nok være opp til ham hvem som skulle bekle de fremste taburettene i en ny regjering.

Nå gikk det ingen lunde slik Berlusconi tenkte. I valget 4. mars oppnådde hans revitaliserte og Europavennlige Forza Italia knappe 14 prosent av stemmene og han måtte avkle seg ledertrøya og motvillig gi den til Matteo Salvini. Med over 17 prosent oppslutning ble La Lega største parti i høyrekoalisjonen. Samlet sett ble de fire partiene også største gruppe med til sammen 37 prosent av stemmene.

Aller størst ble likevel Movimento 5 Stelle, Femstjernersbevegelsen, med hver tredje velger i ryggen. Mindre enn ti år etter at komikeren Beppe Grillo grunnla den populistiske protestgruppen som et internettfenomen, og fire år etter at M5S stilte til nasjonalt valg første gang, overtar de nå det politiske lederskapet av Italia sammen med La Lega.

les også

Stjernesmell for Berlusconi

Forutsetningen for å gå i regjering med de høyreradikale var imidlertid at Salvini brøt med Forza Italia. Det ville han ikke. Salvini hadde gitt sitt ord til Berlusconi om lojalitet til blokken. En æreskodeks er ikke noe man uten videre bryter.

Men for Di Maio var det helt uaktuelt å gå i regjering med selve arketypen for alt det M5S er imot; en politiker som i deres øyne har korrumpert statsministerembetet, som indirekte har beriket seg selv på politikken, som er dømt for skattesnusk, og som inntil nå nettopp har vært fradømt retten til å inneha offentlige verv. At noen av hans nærmeste politiske venner og allierte er dømt for mafia-samarbeid og sitter i fengsel har ikke gjort saken stort bedre. Før helgen fikk dette sin løsning ved at Berlusconi fristilte seg selv.

M5S har vokst frem som en systemkritisk kraft med å gå til harde angrep på korrupsjonskulturen som gjennomsyrer det italienske samfunnet. Opprinnelig var den progressive bevegelsen også mot EU. Et av Beppe Grillos paradenumre var latterliggjøringen av Brussel. Han ville ta Italia ut av Eurosonen, gjeninnføre lire som nasjonal valuta og forhandle seg ut av internasjonale avtaler og forpliktelser. I likhet med La Lega.

les også

Italiensk valgsalat

Di Maio, som overtok lederskapet av M5S i fjor høst, har en annen og mer pragmatisk tilnærming til Europaspørsmålet. Angivelig skal han ha fått Salvini til å akseptere en fortsatt EU-orientert linje i bytte mot innskjerpelser av innvandringspolitikken. Siden Italia ved siden av Hellas er det landet som har måttet bære hovedbyrden av migrasjonsstrømmen over Middelhavet til Europa, er det mange også i M5S som mener at det må innstramminger til.

To måneder etter valget kan det nå ligge an til at Italia får en regjering med flertall i begge kamre. Om den blir styringsdyktig, og hvor lenge, er en annen sak.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder