En reise i fortiden

MENINGER

DR. HOLMS HOTEL GEILO (VG) Norge er et bakvendtland. Når våren kommer og vinteren drar bort fra lavlandet, følger folket etter. Det var overklassen som begynte, og det skjedde med og langs Bergensbanen.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:19

Tegneren og undertegnede holdt et døgns prøvepåske på Geilo for ikke så lenge siden. Denne bygda førte an i det som med årene skulle bli en storindustri i skiferie. I vår tid er hotellene, heisanleggene og hyttegrendene det vi kanskje mest av alt forbinder med påske. Mer enn de dramatiske begivenhetene i Jerusalem for rundt regnet 2000 år siden.

- Merkesteinane

- Herre konge! Norske borgarar! Det er ved ein av dei store merkesteinane på Noregs framstegsveg me står i dag. Ein stor tanke og fyrst og fremst ein samlingstanke har fostra dette fagnadsverket.

Ordene falt 27. november 1909 og ble uttalt av ordfører S. Reinton i Hol kommune. Togturen som markerte den offisielle åpningen av Bergensbanen, var kommet til Geilo. Blant de fremmøtte stod en korrekt antrukket herre med bowlerhatt. Dr. Ingebrikt Christian Lund Holm. Og i bakgrunnen kunne kong Haakon se Dr. Holms Sanatorium - strategisk plassert et steinkast fra den nye stasjonen midtveis mellom Oslo og Bergen.

Det begynte altså som helsevesen. Dr. Holm var spesialist i lungesykdommer og dessuten en fremragende forretningsmann. Han var vel den første i Norge som i stor skala maktet å gjøre butikk av folks (rikfolks den gang) bekymring for sin helse. Holm solgte frisk luft - her på Geilo frisk fjelluft, som visstnok var særlig helsebringende.

Farris i solveggen

Luften og mosjonen er selvfølgelig god for kroppen i dag også. Enda det verker i lårmuskulaturen der jeg sitter i solveggen sammen med tegneren og hviler ut med en Farris. Det var dr. Holm som fant den også. Den første anstalten hans var Larvik Bad, og like ved lå kilden med det mineralrike Farrisvannet som ble god butikk takket være doktorens sans for markedsføring. Det heter i annonsene at Farrisvannet «anvendes kurmessig ved Gikt, Nyregrus, Kronisk Rhevmatisme, ved Katarr i Svælg, Aandedræts- og Fordøielses Organer, samt efter Infektionssykdomme».

Bergensbanen. Den var forutsetningen for at rikfolk fra Oslo og Bergen kunne komme til høyfjellet. Da den lå ferdig, hadde den kostet 52,5 millioner kroner. Banen var et utrolig løft for et fattig land. Det er vanskelig å jevnføre innsatsen i prosjektet med utbygginger i dagens samfunn, men ett anslag jeg har sett går ut på at Bergensbanen 1909 tilsvarer 40 hovedflyplasser på Gardermoen.

Invadert

Frem mot slutten av første verdenskrig ble Geilo og Finse invadert av kondisjonerte fra landets to største byer. Gjestene på Dr. Holms hotel, som det snart kom til å hete, hadde gjerne med seg egne stoler, egne malerier og egne tjenere på flyttelasset fra hovedstaden.

Siden er fjellferien blitt demokratisk. De brede lag av folket har inntatt påskefjellet, enten det er i hytter eller på hoteller og pensjonater.

Vi sitter i biblioteket etter middag og nyter vår kaffe avec. Knut Hamsun kommer slentrende. «Jeg sitter og er hjemme her, det vil si borte, altså i mitt ess.» Hamsun skrev på Dr. Holms hotel, som han også gjorde på andre av doktorens anstalter.

Inne i de dunkle krokene i det store værelset kan vi også skimte skikkelser fra en dyster tid i hotellets og landets historie: Noe så forskjellig som franske felthorer og små uskyldige barn. Det har seg slik:

Dr. Holms hotel ble under krigen overtatt av de tyske okkupantene og brukt som rekreasjonssted for mannskaper fra ubåtflåten. Tjenesten om bord i ubåtene i Norskehavet og Barentshavet var noe av det farligste og mest nerveslitende en soldat kunne oppleve. Etter lange tokt under vann fikk mannskapene 14 dagers hvile på hotellet i høyfjellet.

Franske damer

Og den 18. august 1943 kom til Geilo 18 meget velkledde franske damer. De var engasjert på såkalt «kunstnerkontrakt» med fast månedsgasje, god forpleining og innkvartering på dobbeltrom. Ubåtmannskapene fikk altså ikke bare hvile, mat og drikke, de fikk også sex. I alt kom 37 franske damer til Geilo under krigen.

Tyske leger hadde fast tilsyn med dem. Legene hadde også tilsynet med fødende norske kvinner og deres barn i Lebensborn-fløyen på hotellets østside.

Lebensborn. «Livskilde». Det var en institusjon grunnlagt av Reichsführer SS Heinrich Himmler. Formålet var å ta seg av «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. På de norske lebensborn-hjemmene ble det født om lag 8000 barn.

Mange av dem var barn av norsk mor og tysk far. Det er rimelig å regne med 1000 ekteskap med slike par under og like etter krigen. På Dr. Holms hotel ble det født 199 barn gjennom krigsårene.

En dyster skikkelse kommer inn i biblioteket og ser misbilligende på de ruvende konjakkglassene våre. Professor Ole Hallesby. Det er enda vanskeligere å forestille seg ham i disse påskeferie-omgivelsene enn norske «rasebarn» og franske horer. Det har seg slik:

«Geilomøtene»

I lang tid holdt de kristelige organisasjonene som tilhører Den norske kirke, de årlige «Geilomøtene» på Dr. Holms hotel. De ble holdt der fra 1912 til 1979 under den mer offisielle betegnelsen Organisasjonenes Fellesråd.

Rivninger innen organisasjonene skapte «Geilomøtene». De fleste var kirkelig konservative, men noen var mer ortodokse enn andre. Og de mest ortodokse fant man selvfølgelig på Vestlandet. Så la man da møtene midtveis mellom øst og vest. Geilo. Bergensbanen ble en slags bro i bestrebelsene på å skape samforstand mellom fundamentalistene på Vestlandet og de ikke fullt så ortodokse kristelige på Østlandet.

Den ubestridte dogmatiske leder var Ole Hallesby. Han og «Geilomøtet» var ganske særlig opptatt av å røkte menneskenes kjønns- og familieliv. Det går som en lang linje gjennom Kirkens historie at toneangivende krefter synes mer opptatt av kjønnslivet enn av sjelslivet. I 1921 utgikk følgende budskap fra Dr. Holms hotel:

«Fraskiltes nye ekteskap er horesynd mot Gud. Gyldig grunn til skilsmisse gir ikke rett til å inngå nytt ekteskap så lenge den fraskilte ektefelle lever. Og den som gifter seg med en fraskilt, han driver hor.»

Høytflyvende

De var nok mer liberale, de høytflyvende herrer som møttes på hotellet en helg i april 1937. Det heter i SAS' historie: «Det var over konjakken og sigarene foran den sprakende peisilden på Dr. Holms Høifjeldshotell at frøet til SAS ble sådd.» Blant såmennene var prins Axel av Danmark, Marcus Wallenberg og skipsreder Thomas Olsen. På grunn av krigen ble flyselskapet først til i 1946. Og da ble stiftelsen feiret på hotellet på Geilo.