Kommentar

To nye år for NATO-Jens

Av Frithjof Jacobsen

Foto: Hagen, Roar

Jens Stoltenberg blir en av de lengstsittende generalsekretærene i NATO. Han er det stille øyet i stormen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over to år gammel

Når Jens Stoltenberg går av som NATOs generalsekretær den 30. september 2020, har han vært der i seks år. Det er bare tre av hans forgjengere som har sittet lenger i jobben. Den ene er nederlenderen Joseph Luns, som hadde stillingen fra 1971 til 1984. De to andre er Manolo Brosio (1964 - 1971) og tyskeren Manfred Wörner som satt fra 1988 til 1994, i de helt avgjørende årene rundt den kalde krigens slutt og Sovjetunionens fall.

les også

Trump: – Stoltenberg er min største fan

At Norges første generalsekretær nå ikke bare har fått det ene ekstra året som han kunne regne med, men to, skyldes flere forhold. Det viktigste er selvfølgelig at medlemslandene, spesielt de store og tunge som USA, Storbritannia og Tyskland, mener han gjør en god jobb. Men like viktig er sannsynligvis alliansens behov for ro og stabilitet i en krevende tid. Min spådom er også at enkelte nå puster lettet ut over at USA med Trump i spissen ikke nå skal gå inn i en opprivende strid med resten av NATO om hvem som skal ha toppjobben. Det er ikke godt å vite hvordan det ville endt.

Før Jens Stoltenberg var NATOs problem at Europa var såpass trygt at alliansen betød stadig mindre for medlemslandene. Spesielt for USA, men også for en del av de store europeiske landene. NATOs struktur og militære kommandoapparat var gammeldags og ineffektivt. Reduserte forsvarsbudsjetter i de fleste europeiske land hadde gjort at den militære slagkraften i en stor moderne krig ville vært kritisk lav, enda lavere enn det størrelsen på budsjettene tilkjennega.

les også

Her er de nominerte til Årets Navn 2017

Da NATO engasjerte seg i Libya i 2011, klarte ikke alliansen å har kommando over selv en såpass begrenset luftkrig, uten betydelig hjelp fra USAs kommando- og forsyningsapparat. Hadde et NATO-land i Europa blitt angrepet militært på den tiden, er det et åpent spørsmål om NATOs sikkerhetsgaranti kunne vært gjenomført i praksis.

Så skralt sto det til i alliansen at flere land, blant dem Norge, søkte tettere allianse med USA direkte, fordi man regnet med at det var USA alene, og ikke NATO, som måtte komme til unnsetning hvis man ble invadert. Sikkerhetspolitikken, som i hele den kalde krigen var bygget på den brede alliansen i NATO, var i ferd med å bli «bilateralisert» som det heter på UD-språket. Det vil i praksis si at små land inngår private allianser med store for å få beskyttelse. Dette truet hele ideen med NATO. Og det tvang også en del europeiske NATO-land til å delta i kriger og militære operasjoner som i praksis var rene amerikanske affærer. Det ble prisen for sikkerheten.

les også

I dag kan du følge Putins maraton-pressekonferanse

Fra og med begynnelsen av 2000-tallet var ikke Europa heller lenger det sikkerhetspolitiske sentrum i verden, Asia var blitt langt viktigere for USA, og terrorisme var en langt større trussel enn faren for klassisk militær konflikt i vår del av verden. Dette uthulet NATOs formål ytterligere. Den var i ferd med å bli et redskap som kun kunne brukes i en konflikt som svært få opplevde som sannsynlig. Riktignok var NATO engasjert i Afghanistan, men den krigen var militært et godt stykke på siden av det alliansen lenge hadde hatt som hovedoppgave, nemlig å sikre fred i Europa.

les også

Ingen russisk OL-boikott

Så kom Russlands annektering av Krim og hybridkrig i Ukraina og endret alt. Det tok NATO på sengen. Samtidig ble Europas sikkerhet truet av terror fra IS i sør. Stoltenbergs jobb, som da han fikk den vinteren 2014 så relativt bedagelig ut, ble med ett en av de viktigste i verden. Han måtte samle alliansen i en tid da verden plutselig var langt farligere og mer uforutsigbar.

Det har han i stor grad lykkes med. Forsvarsbudsjettene er på vei opp, USA prioriterer NATO i langt større grad enn før, og alliansen moderniseres i alle ledd i et tempo som den ikke har sett på lenge. Og viktigst av alt, den holder sammen. I dag er flere NATO-land tilstede med styrker på østflanken, for å gi et avskrekkende signal til Russland. I de nordlige havområdene er det stor aktivitet for å beholde kontrollen over de livsviktige forsyningslinjene mellom USA og Europa. Det opprettes nå en egen NATO-kommando for dette.

les også

Det norske atomparadokset

I Irak bidrar NATO til trening og opplæring av sikkerhetsstyrker, noe som gir alliansen en liten, men symbolsk rolle i kampen mot IS og terrorisme. Det jobbes med cyberforsvar, og kommandoapparatene moderniseres. Det politiske sjokket i USA da Trump ble valgt har ikke laget krise i alliansen, slik noen spådde. Stoltenbergs evne til å finne felles grunn mellom medlemslandene er en viktig faktor i alt dette.

Derfor bli han nå sittende helt til 2020, noe som gir ham et langt sterkere mandat under toppmøtet neste sommer. Han vil også være generalsekretær når NATO feirer sitt 70års-jubileum 4 april 2019. Kanskje med et toppmøte i Washington D.C. der den opprinnelige traktaten ble undertegnet.

Er Stoltenberg riktig heldig får han til og med oppleve å flytte inn i det nye hovedkvarteret i Brussel, som tilsynelatende aldri blir ferdig.

Mer om

  1. Nato
  2. Jens Stoltenberg
  3. Sikkerhetspolitikk
  4. USA
  5. Russland
  6. Libya

Flere artikler

  1. Et krafttak er nødvendig

  2. Bråkmakerne i NATO

  3. Uheldig signal

  4. Mørke skyer over NATO-toppmøtet: Frykter nye harde Trump-krav

  5. Trump elsker store tall

Fra andre aviser

  1. Enig innad, splittet utad

    Bergens Tidende
  2. Europa håper på Skryte-Trump, men frykter Sinna-Trump. «Skuldrene er kjempehøye».

    Aftenposten
  3. Jens Stoltenberg får to nye år som Nato-sjef

    Bergens Tidende
  4. VG: Tyrkia nekter å godkjenne NATOs forsvarsplan for Norge

    Aftenposten
  5. – Vi lever i en tid som er mer uforutsigbar og komplisert enn den har vært på lenge

    Bergens Tidende
  6. Jo, NATO er i krise, Stoltenbergs opptreden i Kongressen til tross

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder