ARBEIDSLINJEN: – Regjeringen vil fortsette arbeidet med å legge til rette for at arbeidsplasser kan skapes, at folk kan komme ut i jobb, og at de med størst behov skal få hjelp, skriver kronikkforfatterne.

Debatt

Vi er der for de som trenger det mest

Regjeringen fører en konsekvent politikk for å styrke arbeidslinjen, og for å få flere i arbeid. De største forskjellene i Norge går nemlig mellom de som har en jobb, og de som står utenfor arbeidsmarkedet.

ERNA SOLBERG, statsminister (H)
ANNIKEN HAUGLIE, arbeids- og sosialminister (H)

I VG 29. mai 2013 kunne vi lese at andelen nordmenn i arbeid aldri hadde vært lavere enn under de åtte årene Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti satt med makten. Lenge sto én av fem i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Vi har nå klart å snu trenden med fallende sysselsettingsandel. Andelen sysselsatte er på vei opp for første gang på mange år. Det er bra, men vi har fremdeles en vei å gå for å få enda flere ut i jobb.

Regjeringen har derfor tatt initiativ til en inkluderingsdugnad – en felles innsats for å få flere i jobb, særlig de som har utfordringer med å komme inn, eller med å komme tilbake i arbeidslivet. Målet er å få flest mulig inn i faste, trygge jobber i det ordinære arbeidslivet. I dette arbeidet skal det offentlige gå foran som et godt eksempel:

– Vi har satt som mål at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

– Vi står klare med lønnstilskudd til bedrifter som opplever et midlertidige gap mellom kostnader og produktivitet når de våger å gi mennesker en ny sjanse

– Vi står også klare med bidrag til mentorordninger for å sikre oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver. 

– Vi vet at vi mennesker er forskjellige. Ingen er lik. Det er også derfor vi lager ulike modeller for ulike utfordringer, selv om målet er det samme: Å få flere ut i jobb.

les også

Arbeiderpartiet: – Stygt av Erna!

AAP-ordningen (arbeidsavklaringspenger) var alltid ment som en midlertidig ytelse. Da den ble innført av de rødgrønne i 2010 var hensikten nettopp å få flere i jobb, men den fungerte ikke godt nok. Det så vi da vi overtok regjeringslokalene i 2013. Da vi besluttet å endre AAP-ordningen, gjorde vi det fordi kun 20 prosent av mottakerne av AAP kom seg tilbake til full jobb uten noen form for stønad. Sintef hadde tidligere påpekt at mange av de unge på AAP manglet utdanning og arbeidserfaring, og ville fått bedre hjelp av kvalifiseringsprogrammet eller annen sosialhjelp. Selv om maksperioden for å motta AAP var fire år, fikk mange forlengelse. Ingen ansvarlig regjering kan sitte og se på en ordning som ikke virker slik den er tenkt. Det var i alle fall ikke aktuelt for denne.

Jonas Gahr Støre og Lise Christoffersen kritiserer regjeringen i VG for endringene som er gjort i ordningen med AAP. Det de derimot unnlater å fortelle, er hvorfor endringene i AAP-ordningen var nødvendig. I tillegg kommer Støre og Christoffersen med feil som ikke kan stå uimotsagt.

Navs eget rundskriv for AAP ble omarbeidet i juni 2016, av Nav selv. Denne justeringen innebar ikke noen innskjerping, men sikret lik behandling ved at det ikke skal bety noe hvor du bor, for hvor lenge du skal få trygd. Dette sier Støre at var en instruks fra regjeringen, men det er ikke riktig.

les også

Erna setter rekord i antall uføre

Støre forteller heller ikke om sin egen politikk for denne gruppen. Arbeiderpartiets sentralstyre foreslo for to år siden å kutte AAP-ordningen fra fire til to år. Det mener jeg er å ta for hardt i, og vi foreslo derfor tre år. Det fikk vi støtte for fra Venstre og Senterpartiet, og slik er loven i dag.

Endringene i AAP slår nå fast at ordningen er en helserelatert, midlertidig ytelse, slik den var ment å være i utgangspunktet. Arbeiderpartiet brukte derimot AAP nærmest som en oppbevaringsplass.

Alle som ved inngangen til 2018 hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i fire år eller mer, skulle i løpet av 2018 vurderes etter det nye regelverket. Det utgjorde omtrent 21 000 personer. Mange av disse har fått avklart arbeidsevnen som varig nedsatt og har søkt om uføretrygd, en del har gjenvunnet arbeidsevnen og søker jobb. Flere er vurdert for videre rett til AAP etter unntaksbestemmelsen og noen har fått vedtak om opphør av retten.

I enkelte saker har ikke Nav avklart den videre retten til andre ytelser før vedtaket om AAP har løpt ut. Dette er svært uheldig, noe både regjeringen og Nav selv har gitt tydelig uttrykk for. Dette er imidlertid en forbigående situasjon. Løsningen er ikke å reversere endringene tilbake til et system som for mange ble en trygdefelle.

les også

ME-rammede Isabell (21) står helt uten inntekt

Pluss content

Endringene regjeringen har gjort med AAP er ikke det eneste nødvendige tiltaket for å få folk ut i arbeid. Vi har forbedret kvalifiseringsprogrammet, for å gi de som faller utenfor utdanning og arbeidstrening. Oppfølging av unge sosialhjelpsmottakere er et viktig satsingsområde for regjeringen. Jo tidligere vi klarer å få unge fra sosialhjelp og ut i arbeid, desto mindre sjanse er det for at de blir varig uføre.  Derfor har vi også innført aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, en ordning vi har så gode erfaringer med at vi vurderer å utvide den til å også gjelde de over 30. Å stille krav er å bry seg.

Under de rødgrønne så vi en sterk vekst i antallet unge utenfor skole, arbeid eller arbeidstrening. Tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser nå at det heldigvis blir færre i denne gruppen , men vi er utålmodige på ungdommers vegne. Vi har innført en fraværsgrense for elevene i videregående opplæring, for å hindre at våre unge faller utenfor. Vi vet at sjansen for å havne i et varig utenforskap er langt høyere for de som kun har grunnskole. Derfor har vi også senket nedre aldersgrense for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet fra 19 til 18 år.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å legge til rette for at arbeidsplasser kan skapes, at folk kan komme ut i jobb, og at de med størst behov skal få hjelp.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder