KINA-OL: – Vil utøvere som Klæbo og Johaug leve opp til den standarden som er satt av Solbakken og Ødegaard? Vil de bruke den plattformen de har gjennom sosiale medier og presse for å markere at de stiller seg på lag med menneskerettighetene, spør kronikkforfatteren. Foto: WU HONG / EPA

Debatt

Først Qatar, så Kina

I dag er det ni måneder til OL starter i et land som står for verdens kanskje verste brudd på menneskerettighetene. Ser en på omfanget av menneskerettighetsbrudd, burde bølgene gå minst like høyt som de gjør rundt Qatar.

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

JOHN PEDER EGENÆS, generalsekretær i Amnesty

Foto: Ingeborg Huse Amundsen

4. februar 2022 starter Vinter-OL i Beijing. Etter en vår med fokus på Qatar og en famøs Superliga, står utfordringene i kø for idretten. Enda en gang står vi overfor en kollisjon mellom store penger, autoritære regimer med behov for å sportsvaske seg selv og idrettens verdier.

Etter en vår med fokus på idrett, korrupsjon og menneskerettigheter er spørsmålet: vil Klæbo og Johaug leve opp til den standarden som er satt av Solbakken og Ødegaard? Vil de bruke den plattformen de har gjennom sosiale medier og presse for å markere at de stiller seg på lag med menneskerettighetene?

Landslagssjef Ståle Solbakken slo fast det åpenbare under vårens voldsomme debatt rundt fotball-VM i Qatar: «Dette er jo også storpolitikk og det er derfor jeg sier at politikk og idrett, enten du vil det eller ikke, alltid vil høre sammen.»

For Amnesty er vinter-OL intet unntak. Det er ikke lenge siden sist Kina arrangerte OL. De ønsker på samme måte som Qatar å sportsvaske eget renomme.

les også

Qatar-utvalget møtte VM-sjefen: – Vi har kartlagt alle fakta

«Mitt fremste håp er at uigurene blir behandlet som mennesker. Men i denne verden har vi ikke engang menneskeverd», sier Kadilye Wufuer bosatt i Bærum. I et ferskt intervju med Amnesty beskriver hun tragiske forhold for sin egen familie. Moren hennes sitter i en av de grufulle interneringsleirene i Xinjang-provinsen.

Amnestys rapporter viser at det er fire år siden Kina startet en systematisk undertrykkelse og massefengsling av uigurer, kasakhere og andre hovedsakelig muslimske minoriteter i Xinjiang-provinsen nordvest i Kina.

I 2017 kom de første rapportene om de hemmelige leirene i Xinjiang. Kinesiske myndigheter omtalte dem siden som «omskoleringsleirer». Xinjiang er den eneste kinesiske provinsen med muslimsk flertall. 48 prosent av befolkningen er uigurer, en minoritet med tyrkisk avstamming.

I dag holdes opp mot én million mennesker i leirene uten siktelse eller dom. Myndighetene driver systematisk masseovervåking av befolkningen i området, og befolkningen lever i konstant frykt. Mange har blitt vilkårlig arrestert og fengslet i det myndighetene kaller «politiske omskoleringsleirer».

Ifølge kinesiske myndigheter blir uigurene og kasakherne fengslet for mistanker om «ekstremistiske holdninger». Ekstremisme kan for eksempel være å dekke til hodet, ha langt skjegg eller å ikke drikke alkohol. Amnesty har snakket med personer som har sluppet ut av leirene. De forteller om hjernevasking, tortur og annen mishandling.

les også

Fikk stoppet Super League: Hvem hyler for Qatar-ofrene?

Kadilye forteller til Amnesty: «Kina er i stand til å kunne gjøre mye og de er eksperter på å skjule ting. De vil benekte alt. De vil si at de ikke gjør noen ting. Uansett hvordan de prøver å skjule det de gjør, så skal de ikke klare å tie oss lenger.»

En person som utviser «mistenkelig adferd» risikerer å bli arrestert og internert. Det kan være nok at du har «uvanlig» skjegg eller tildekt hode, at du har studert eller arbeidet i et muslimsk land eller har hatt kontakt med familie i utlandet. Myndighetene ser dette som tegn på ekstremisme. Omskoleringen skal sørge for at du blir en «god kineser» med lojalitet til staten og kommunistpartiet.

Amnesty har snakket med mer enn 100 personer som frykter at nære familiemedlemmer holdes fanget i de fryktede omskoleringsleirene. Amnesty har også snakket med personer som har sluppet ut av leirene. De forteller om tortur og annen mishandling.

Uigurer bosatt i utlandet lever i frykt. Kinesiske agenter går inn for å rekruttere informanter som skal spionere på andre uigurer. Agentene truer ofte med at familiemedlemmer hjemme i Xinjiang vil bli fengslet dersom de ikke samarbeider. Dette gjør at mange uigurer ikke våger å uttale seg kritisk om kinesiske myndigheter selv om de er bosatt i Norge eller andre land utenfor Kinas grenser. Sjansen for at noen i omgangskretsen er informant og angir dem til kinesiske myndigheter er alltid til stede.

Uigurer bosatt i utlandet er bekymret for familien sin i Xinjiang. For mange er den eneste måten de kan kontakte familien sin på via samtale-appen WeChat (Facebook og andre ikke-kinesiske samtale-apper er forbudt i Kina). Etter kinesisk lov er WeChat forpliktet til å gi kinesiske myndigheter tilgang til kommunikasjonen, og dette brukes av myndigheter til å samle personlig informasjon om uigurer over hele verden.

les også

Norge følger EU – innfører sanksjoner mot Kina

Mange unngår all kontakt med familien sin i Xinjiang i frykt for at familien kan bli pågrepet av myndighetene og fengslet i en av leirene. Flere av personene Amnesty har intervjuet forteller hvordan kinesiske myndigheter har kontaktet dem på mobilen med inngående spørsmål om seg eller andre uigurer de har i sin omgangskrets. Ofte blir de truet med at familien deres er i fare dersom de ikke svarer.

Det internasjonale samfunnet har lenge krevd at uavhengige granskere skal slippe inn i Xinjiang-regionene for å undersøke situasjonen for de etniske minoritetene der. Dette avvises av kinesiske myndigheter.

Amnesty krevet at kinesiske myndigheter stanser all trakassering av uigurer, kasakhere og andre hovedsakelig muslimske minoriteter bosatt i utlandet. «Omskoleringsleirene» i Xinjiang må oppløses og alle løslates av dem som holdes fengslet i leirene. Kinesiske myndigheter må også tillate uavhengige FN-observatører, journalister og etterforskere tilgang til Xinjiang-regionen.

Publisert:

Mer om

Menneskerettigheter

OL

uigurer

Qatar

Ståle Solbakken

Flere artikler

  1. Norge følger EU – innfører sanksjoner mot Kina

  2. Jakten på IS-krigerne

  3. Kneling fremfor knebling!

  4. Stakkarslig maktarroganse

  5. Boikottdebatten: Håpløse hersketeknikker

Fra andre aviser

  1. Kinesisk kampanje mot vestlige selskaper

    Bergens Tidende
  2. H&M vil redde forholdet til Kina etter boikott

    Bergens Tidende
  3. «Jeg håper jeg ikke blir sendt på skole,» skrev Merhaba (40) til sin norske bestevenn. Straffen for meldingen ble enorm.

    Aftenposten
  4. Neste vinter kan disse bildene gi en kraftig bismak

    Bergens Tidende
  5. Norge følger EU – innfører sanksjoner mot Kina

    Bergens Tidende
  6. Kina straffer H&M for etisk oppførsel

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no